Rektorer positive til nytt forslag om universitets­status: — Dette blir bra

I dag kom nyheten om at regjeringen sender ut på høring et forslag som vil lette på kravene for å bli universitet.

— De nye kravene vil komme på høring. Vi sikter mot å stille krav om at for å bli universitet, må institusjonen ha uteksaminert minst fem doktorgradskandidater per år over en treårsperiode og at de må ha tatt opp minst 15 doktorgradsstudenter i gjennomsnitt over en femårsperiode. Det vil som i dag, også være en rekke andre faglige krav, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch.

Khrono har tidligere skrevet om ekspertutvalget for akkreditering, som overleverte sine anbefalinger til daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe. 

universitetsakkreditering

Regjeringen vil lette på kravene for å bli universitet

Sunnere universitetsbegrep

Rektor Bård Mæland ved VID Vitenskapelige Høgskole (VID) sier at hovedbudskapet her er at universitetet blir en kvalitetskategori, og at størrelsen på institusjonene blir mindre viktig.

— For VID sin del har vi vært opptatt av at det må finnes en mellomting mellom de smaleste og bredeste institusjonene. Vi ligger midt imellom og har i høringsprosessen spilt inn denne problematikken, forteller Mæland.

Gunnar Yttri, rektor ved Høgskolen på Vestlandet (HVL), syns det høres ut som at regjeringen følger opp innstillingen fra ekspertutvalget tidligere i år.

— Dette høres ut som et mye sunnere universitetsbegrep, og jeg ønsker det velkommen. Kjernen her er jo at man skal ha aktive doktorgradsprogram i hele bredden av institusjonen sin faglige virksomhet, og det er et sentralt kjennetegn ved et universitet. Jeg tror dette blir bra.

Prosessen er forelda

Høgskolen Kristiania tenker også at forslaget er bra. 

 — Vi har jo håpet på at de endrer kravene etter utvalget, fordi vi har forstått at det er gitt stort sett positive tilbakemeldinger fra sektoren på den rapporten som er lagt fram, sier rektor Trine Johansen Meza.

Høgskolen Kristiania har tidligere argumentert for at prosessen er forelda, og at systemet som det er nå, hindrer sektormangfold.

— Det er viktig for oss å si at selv om de endrer reglene så det kan bli enklere for høgskolene som er igjen å bli universitet, så må kvalitet ligge i bunn, og man må ha forskningsmiljø som dekker store deler av virksomheten, slik som statsråden sier.

Planlegger søknad i 2024

Gunnar Yttri forteller at HVL per nå arbeider langs de eksisterende retningslinjene.

— Vi har hatt en ambisjon om at høgskolen skal bli universitet helt siden vi startet opp i 2017. Slik opplegget er nå, så er planen at vi sender vår søknad i 2024. Samtidig må vi ta en kikk på denne høringsrunden og hva den har å si for oss. Slik det ligger an nå, vil vi sende en søknad etter de gamle kriteriene, siden vi er på god vei til å kvalifisere innenfor gjeldende retningslinjer, sier Yttri.

Han sier HVL uansett må ha dialog med departementet om hvordan vi skal håndtere endringen i kravene.

— Prinsipielt for Norge, så tenker jeg at hvis regjeringen bygger på det ekspertutvalget kom med, så får vi et sunnere og mer faglig og internasjonalt forankret universitetsreglement, avslutter Yttri.

Mæland sier at VID har forberedt seg på å søke akkreditering i flere år.

— Så fort disse forskriftene foreligger som er ute på høring, så vil vi begynne å forberede oss på en søknad. Så sier regjeringen også at det vil bli en forenkla prosess for vitenskapelige høgskoler, og VID er jo det, så vi er spente på hva den forenkla prosess består i. Vi setter ikke i gang et veldig stort apparat før vi ser hva regjeringen foreslår i ny forskrift, fortsetter Mæland.

Høy faglig kvalitet

Meza sier at Høgskolen Kristiania ligger godt an i forhold til de nye kravene, men ikke er helt i mål enda.

— Vi er enige med at det må være høy faglig kvalitet i doktorgradsprogrammene man har, og vi har bygget opp sterke fagmiljøer. Man må ha godt doktorgradsmiljø og nok doktorgradsstudenter som sitter sammen så utdanningene blir gode.

Meza syns det er veldig positivt signal at man kan ha fellesgrad sammen med andre.

— Det kan gi gode doktorgradsprogram på tvers av institusjoner. For mange er det ikke vits i å ha mange program, og da er det positivt at flere kan samarbeide, påpeker hun.