Regjeringen med nye forslag for å styrke studenters rettigheter

Fredag 1. april kom regjeringen med en rekke forslag til endringer i universitets- og høgskoleloven, fagskoleloven og opplæringsloven for å klargjøre og styrke studentenes rettigheter.

— Endringene skal bidra både til å styrke studenters rettigheter og generelt gi et klarere og ryddigere lovverk, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, i en pressemelding fra regjeringen.

— Vi er helt uenige med regjeringen om forslaget med å utsette tosensorordningen, sier leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Tuva Todnem Lund.

Pressemeldingen kom sammen med en stortingsproposisjon fra regjeringen.

Fødsel og permisjon

Regjeringen vil tydeliggjøre at studenter som er gravide eller har barn har rett på individuell tilrettelegging.

De vil også innføre en nasjonal regel om rett til permisjon ved militærtjeneste, verv i studentpolitiske organer og når andre særlige grunnlag foreligger. I tillegg foreslår regjeringen å gi institusjonene rom til å gi permisjonsrettigheter utover loven.

LES OGSÅ

Regjeringen lovte mer støtte til studenter med barn. Det kom ikke

Egen klagenemnd for utenlandsstudier

Regjeringen vil også åpne for flere klagenemnder ved institusjonene.

Det foreslås også å presisere bestemmelsene om klage over formelle feil ved eksamen. Forslaget presiserer at klageinstansen på eget initiativ ikke kan treffe vedtak for andre enn klageren, for eksempel et helt kull.

«Regjeringen foreslår at klageorganet kan prøve alle sider av vedtaket ved behandling av klage over vedtak om generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning. I dag har klageorganet ikke adgang til å overprøve vurderingen av utdanningens nivå og omfang,» heter det også i pressemeldingen.

Det skal også opprettes en egen nasjonal klagenemnd for godkjenningsordningene innenfor utenlands utdanning og opplæring. Regjeringen vil også flytte oppgavene knyttet til godkjenning av utenlands utdanning fra Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) til HK-dir (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse).

LES OGSÅ

Ny lov for universiteter og høgskoler er vedtatt

NSO: Glade for presiseringer

— Vi gleder oss til å svare på denne høringen! Her kommer vi til å ta stilling til hvordan vi forholder oss til endringene i detalj. Ved første øyekast virker det som regjeringen foreslår gode presiseringer av lovverket. Det er ikke noe nytt her - dette er bare tydeliggjøringer, men lovteksten har vært tungvind å forholde seg til, så det er veldig fint, skriver NSO-leder Lund.

Lund mener det er positivt at regjeringen foreslår å rydde opp i lovverket når det kommer til tilrettelegging ved graviditet og etter fødsel.

— Det er også positivt at de korrigerer loven for at institusjoner kan ha flere læringsmiljøutvalg som gjør det mulig for flercampusstudiesteder å ha egne utvalg ved de ulike campusene, fortsetter Lund.

Men NSO er som nevnt kritiske til utsettingen av to-sensorordningen.

— Tosensorordningen vil være viktig for å styrke vår rettssikkerhet, og det er feigt av regjeringen å gå tilbake på dette nå. Forslaget gikk enstemmig gjennom Stortinget for under et år siden, og at regjeringen nå går tilbake på det er fryktelig trist.

Debatt ● tuva todnem lund

En lite fornuftig utsettelse

Ansa: — Gode nyheter

Sine Schei er president i organisasjonen for utenlandsstudenter, Ansa. Hun sier at forutsigbarhet rundt autorisasjon av utenlandske utdanninger lenge har vært en kampsak for Ansa.

— Det er flere eksempler på at dette ikke har fungert bra, som med psykologi-studentene ved ELTE universitet i Ungarn, og dem som nå må ta dobbel turnus etter medisinstudier i Danmark, skriver Schei.

— Om en slik klagenemnd kan bidra til at flere får godkjent sin kompetanse fra utlandet, så er det virkelig gode nyheter, avslutter Schei.

Tilrettelegging og universell utforming

Regjeringen vil også oppdatere bestemmelsene om universell utforming.

«Dette innebærer at styret skal sørge for at institusjonenes alminnelige funksjoner er universelt utformet, og at plikten til universell utforming omfatter institusjonens fysiske omgivelser, informasjon- og kommunikasjonsteknologien (IKT) og det digitale læringsmiljøet.»

Regjeringen foreslår også å lovfeste at alle som fullfører en utdanning må ha oppnådd det fastsatte læringsutbyttet. Det foreslås å presisere at individuell tilrettelegging ikke skal føre til mindre læringsutbytte.

Det foreslås også at private institusjoner også skal være pålagt å gi eksamen på ønsket norsk skriftspråk.

Regjeringen åpner også for at institusjonene kan opprette flere læringsmiljøutvalg, eller underutvalg til læringsmiljøutvalget.

Som varslet utsetter også regjeringen ikrafttredelsen av to-sensorordningen.

Oppdatert 05.04.22 kl. 10:00 - La inn kommentarer fra Ansa.