Publiserte to artikler i uken i snitt. Nå undersøkes han for forskningsetiske brudd

Filippo Berto, som fra 2019 til 2022 i snitt hadde to publiserte vitenskapelige artikler i uken, skal nå gås etter i sømmene. 

Det melder Universitetsavisa.

NTNU har nemlig mottatt et varsel om forskeren, som i fjor pakket snippesken og flyttet hjem til Italia for å jobbe som professor ved La Sapienza-universitetet.

Minst fem artikler skal ifølge avisa være trukket tilbake og flere titalls flagget som suspekte.

Varselet er vurdert ved Fakultet for ingeniørvitenskap, hvor Berto var ansatt, og denne vurderingen danner sammen med varselet selv grunnlag for behandlingen av saken i NTNUs forskningsetiske utvalg i mai.

— NTNU kan ikke sanksjonere forskere utenfor organisasjonen, men utvalget kan velge å gi en uttalelse om saken. En slik uttalelse vil være offentlig, og jeg mener det ikke er unaturlig at utvalget uttaler seg i denne saken, sier utvalgets sekretær Thor Bjørn Arlov til UA.

Berto har selv tidligere uttalt til Khrono at årsaken til at han klarer å publisere så mye er en kombinasjon av at han har prioritert forskning foran aktiviteter finansiert av industrien.

— Dette har gjort det mulig for oss å være veldig fokuserte og ganske produktive, sa han da vi skrev om hans publisering i fjor sommer. 

Til Forskerforum sa han i 2019 at han jobber ti til tolv timer hver dag, selv om ingen forventer mer enn sju i Norge.

— Men det er klart at hvis du vil bygge deg opp en CV, er ikke sju timer om dagen nok. Noen ganger må du bruker netter og helger. Noen år kan du ikke ta ferie. Selv har jeg ikke tatt ferie de siste tre årene, sa han.

Universitetsbibliotekar varslet

Varslet ble sendt av Per Steineide Refseth, universitetsbibliotekar ved Høgskolen i Innlandet. Han baserte varslet på bekymringsmeldinger på nettsiden PubPeer, en plattform for diskusjoner om publiserte forskningsartikler, og samtaler med to av de som har lagt ut varsler på siden.

— I utgangspunktet er det institusjonene selv som skal behandle forskningsetikken i Norge, men etter det jeg har sett gjør ikke utvalgene som skal se på dette noe før de får et varsel, sier Refseth til Khrono.

Det gjelder selv om all informasjon ligger åpent tilgjengelig, slik som i dette tilfellet.

— Så jeg sendte inn varselet for å få den utløsende effekten. For at noen faktisk skulle se på det. Og så er det jo spesielt interessant ettersom Berto har publisert såpass mye. 

— Hvordan går det an å publisere så mye uten at noen stiller kritiske spørsmål?

— Det er sikkert mange som har lurt og stilt spørsmål, men så lenge ingen har klare indikasjoner på at han bryter med forskningsetiske normer, er det ingen sin rolle å granske han, sier Refseth.

Fagfellevurderinger kan svikte og institusjonene går ikke etter og gransker egne ansatte bare fordi noe er litt mistenkelig, ifølge universitetsbibliotekaren.

Salamisering, irrelevante siteringer og dobbeltpublisering

Et søk på Berto i databasen til PubPeer gir en rekke resultater for artikler hvor han står som medforfatter. Artikkelforfatterne anklages for alt fra å ha sendt inn samme, eller lignende, artikkel flere ganger og å dele opp resultatene av forskningen i så små bestanddeler som mulig for å få flest mulig artikler utav det, såkalt salamisering, til å ha store mengder irrelevante siteringer av egne tidligere artikler. Sistnevnte er kjent måte å trekke opp egen siteringsskår på.

Det pekes også på en annonse hvor en kunne kjøpe seg sitering i en artikkel med samme nøkkelord som en av artiklene Berto er medforfatter på. Ifølge personen som la ut meldingen, er Berto-artikkelen den eneste som har akkurat samme nøkkelord som det som oppgis i annonsen.

— Dobbeltpublisering er et klart brudd på retningslinjene, mens irrelevant sitering er mer en forskningsetisk gråsone som er vanskelig å vurdere, sier  Refseth.

— Hva med salamisering? For en lekmann er det lett å tenke at det er en helt grei måte å få forskningsarbeidet til å kaste av seg litt ekstra?

— Selv om det ikke er omtalt som uredelig er det helt klart en diskutabel praksis. Det er ikke redelig overfor leseren når en deler opp forskningsresultatene på unødvendig vis. En fører dem bak lyset.

— Hvor utbredt er brudd på de forskningsetiske retningslinjene?

— Vi ser jo, spesielt siden 2023, at antallet tilbaketrukne artikler har vokst noe voldsomt, men det er nok store mørketall. Dobbeltpublisering har jeg ikke sett så mye av, blant annet fordi det er relativt lett å oppdage. Men det har vært en massiv avdekning av bildemanipulasjon i datamateriale, og folk er blitt flinkere til å kjenne igjen fabrikkering av data, sier bibliotekaren.

— Det har vært en voldsom økning i hva som er blitt avdekket, men samtidig vet vi ikke hvordan det var før og om det har blitt verre eller bedre. 

— Hva tror du kan bli utfallet av varselet?

— All rapporteringen for 2023 er jo avsluttet, så det blir nok ikke andre konsekvenser enn en eventuell uttalelse. Men det er viktig det også. Å ha en slik uttalelse på seg kan bety mye for en enkeltforsker.

Khrono har gjort gjentatte forsøk på å komme i kontakt med Filippo Berto mandag, men han har ikke besvart våre henvendelser.

Endringslogg onsdag 24. april, klokken 15:24: I den opprinnelige artikkelen sto det at en av anklagene mot Berto var kjøp av medforfatterskap. Dette var feil. Anklagen gikk på at det ble solgt henvisninger i en vitenskapelig artikkel hvor Berto sto som medforfatter. Khrono beklager feilen.