Politiske tomler ned for endret lærerutdanning

Dagens lærerutdanning passer for byskoler, ikke for små skoler i distriktene, mener initiativtakere til Framtidens distriktsskole. Statsråd Asheim er skeptisk til endring i lærerutdanningen, det samme er flertallet på Stortinget.

distriktsskoler

«Dagens lærerutdanning passer ikke for distriktene»

NRK har avdekket at det blir lagt ned 52 små skoler i året i Norge. Forskere frykter nå at det nye lærerløftet skal gjøre det enda vanskeligere for de små skolene i distriktene å rekruttere lærere som kan takle en arbeidshverdag med mange fag og få elever.

En av dem er Karl Jan Solstad ved Nordlandsforskning.

— Allmennlæreren, med formell kompetanse i flere fag, er avlivet. Dette gjør det vanskeligere for små skoler å få formelt kvalifiserte lærere for hele fagspekteret, og gjør skolene lite attraktive når lærerne ikke får fulle stillinger. Masterkrav gjør også små skoler anda dyrere i drift enn før, sier Solstad til NRK.

Men politikerne er i liten grad enig med Solstad. Vi har spurt de ni landsdekkende partiene følgende spørsmål: «Kan en eventuelt på sikt se for seg en differensiering med en type lærerutdanning for landets små skoler?»

KrF, Senterpartiet og SV svarer at de mener man må se på hvordan dagens lærerutdanning fungerer og om man kan legge bedre til rette for spesialisering. De andre partiene er mest opptatt av å understreke at alle lærere skal ha lik utdanning, uansett hvor de skal undervise.

— Ikke aktuelt å to-dele utdanningen

Henrik Asheim er forsknings- og høyere utdanningsminister. Khrono spør om han på sikt kan se for seg en differensiert utdanning der man tilrettelegger et utdanningsløp mot små skoler.

— Det var gode grunner til at den rødgrønne regjeringen avviklet allmennlærerutdanningen og gikk over til en grunnskolelærerutdanning for 1.-7.trinn og en grunnskolelærerutdanning for 5.-10.trinn, og at vi på vår vakt gjorde utdanningen til en 5-årig masterutdanning. Dette gjelder for alle lærere fordi elevene skal møte en faglig oppdatert lærer uansett hvor de bor. Det er ikke aktuelt å gå inn for en todeling av lærerutdanningen basert på om skolen er liten eller stor, skriver Asheim til Khrono.

På muntlig spørsmål om noe av det samme sier han også:

— Forutsetningen for lærerutdanningen vi har laget nå er nettopp at studentene kan spesialisere seg på ulike måter. Det at man også skal skrive en masteroppgave kan åpne for å sette seg inn i forskning på fådelte skoler. Det jeg er veldig imot er de som tar til orde for å lage to lærerutdanninger. At du skal ha en egen utdanning som skal være kortere og ha andre kompetansekrav. Det vil også skape et skille på arbeidsmarkedet, sier Asheim.

— Forsiktige med å le av allmennlæreren

— Vi skal være veldig forsiktige med å le av allmennlæreren, sier Peder Haug, professor emeritus i pedagogikk, til Khrono.

Haug er kritisk til den nye femårige lærerutdanningen som gir langt færre undervisningsfag enn den gamle allmennlærerutdanninga.

— Slik skolehverdagen er lagt opp i dag, har elever fra 1. til 7. trinn ti ulike fag. På ungdomstrinnet er det 13. Men grunnskolelærerutdanningen gir lærerne anledning til å ta maksimalt fire fag dersom en skal jobbe med de yngste elevene og tre fag dersom en skal jobbe fra 5.-10.trinn, sier Haug til Khrono.

Han kaller reformen den minst debatterte av skolereformene.

— Det er så mange spørsmål man ikke har utredet, sier Haug.

les heile intervjuet med haug:

Trur auka sentralisering vert konsekvens av masterkrav for lærarar

— Hovedproblemet er lærermangelen

Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg trekker fram at hovedproblemet i dag er at det utdannes for få og rekrutteres for få lærere.

— Det å ønske seg allmennlæreren tilbake vil ikke løse lærermangelen. Den store elefanten i rommet er ikke utdanningen – men lærermangelen. Arbeiderpartiet mener at læreren bør ha studert faget elevene skal undervises i. Problemet er for lite satsing på rekruttering, for dårlig gjennomstrømming og for mange lærerutdannede som går over i andre jobber. Det er også altfor dårlig tilbud om utdanning i distriktene til å dekke behovet, skriver Solberg til Khrono, og han legger til:

— Ap er positive til tiltak som gir utdanning til flere, men ønsker oss ikke særegne lokale varianter av lærerutdanningen. Lærerutdanning bør være slik at du både kan ta utdanning over hele landet og jobbe i den norske fellesskolen over hele landet. Vi kan jo heller ikke låse framtidas lærere til små grendeskoler.

Miljøpartiet De Grønne (MDG) skriver i sitt svar til Khrono at forslaget om en differensiert lærerutdanning er interessant og belyser et reelt problem.

— MDG har ikke tatt direkte stilling til spørsmålet om hvordan det skal løses. Det er viktig for MDG at arbeidstakere kan stå i fulle stillinger når de ønsker det og at elever får et godt skoletilbud i hele landet, men ser at dette kan bli vanskelig under dagens ordning. Samtidig er det viktig at undervisningstilbudet er likeverdig og det kan bli utfordrende dersom noen skoler får generalistlærere og andre spesialistlærere, skriver partiet og legger til:

— MDG vil kunne delta i diskusjoner om ulike typer lærerutdanning for å finne en best mulig løsning som sikrer hensynet både til lærerdekning og likeverdig utdanning i hele landet, for eksempel ved å avslutte avskiltingen av lærerne som har foregått de siste årene.

— Bør arbeides mer for spesialisering

Hans Fredrik Grøvan er utdanningspolitisk talsperson for Kristelig folkeparti (KrF).

— Kan en eventuelt på sikt se for seg en differensiering med en type lærerutdanning for landets små skoler?

— Vi tror at en godkjent lærerutdanning må være den samme uansett hvor man måtte undervise. Men det kan arbeides mer for å gi muligheter for spesialisering og utvikle pedagogikk for små eller fådelte skoler. En slik type spesialisering eller fordypning bør det gis plass for innenfor en godkjent 5-årig masterutdanning. Men når det er sagt mener jeg det er viktig at vi har kvalitet i lærerutdanningen, skriver Grøvan, men understreker også:

— Det må ikke bety at disse som eventuelt tar en slik fordypning ikke kan undervise i alle typer skoler. Har man gjennomført lærerutdanningen er man rustet til å stå i læreryrket uansett skole.

Roser «Lovund-modellen

Professor: — Reformene har ført til ei lærarutdanning laga for storbyane

Sofie Marhaug i Rødt svarer at partiet hennes ikke har vedtatt politikk på området.

Roy Steffensen i Fremskrittspartiet skriver at de er skeptiske til en slik differensiering.

— Barna våre har krav på gode lærere, uansett om skolen de går på er liten eller stor, skriver Steffensen.

Fireårig hadde mye bra

Marit Knutsdatter Strand svarer at Senterpartiet vil se på og evaluere hvordan dagens lærerutdanning fungerer og bidrar til rekruttering av lærere i hele landet.

— Senterpartiet mener fireårig lærerutdanning hadde mye bra ved seg. Så kom endringen med å målrette mot 1-7 og 5-10, som ikke er blitt evaluert eller vurdert før ny endring med femårig masterutdanning ble innført. Praksiskrava er også skjerpa. Nå må vi stikke fingeren i jorda og orientere oss, for det har ikke resultert i stor tilslutning av søkere verken til lærerutdanningene eller lærerjobbene i hele landet, mener Strand.

— Vi må stake ut ny kurs

Mona Fagerås er utdanningspolitisk talsperson for SV.

— Vi som politikere er nødt til nå å ta tak og stake ut en ny kurs om vi vil at vi skal ha gode skoler i distrikts-Norge. Ingen vil flytte til et sted med familien sin hvis der ikke er gode skoler der. Så dette er særs viktig i ett distriktspolitisk sammenheng, understreker Fagerås.

— Det er særlig tre forhold som bekymrer meg. Lærermangel, eller rettere sagt lærerkrisen, i Nord-Norge, det faktum at det nesten ikke er gutter som velger å utdanne seg som lærer på 1.-7. klassetrinn og sist men ikke minst det er få utdanningsinstitusjoner som tilbyr lærerstudentene praksis på få-delte skoler, skriver Fagerås og legger til:

— Alle disse forholdene gjør at vi er nødt til å se på hvordan dagens lærerutdanning er utformet. Og en lærerutdanning tilpasset behovene i distriktsskolene må utvikles.

Venstres Solveig Schytz mener at ideen om differensiert utdanning ikke er god.

— Alle elever skal møte en kvalifisert lærer med like god utdanning, uansett hvor man bor. Barn i distriktene fortjener lærere med like høy utdanning som barn i byene. Alternativet er økte forskjeller, mener Schytz.