uh-lov
Pålegger to sensorer ved eksamen tross protester
Innstillingen til ny universitets- og høgskolelov er klar i Stortinget. Vedtak neste uke.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
(Saken vil bli oppdatert med flere kommentarer.)
Torsdag la utdannings- og forskningskomiteen fram sin innstilling til de største endringene i universitets- og høyskoleloven siden 2005. Det er ventet førstegangs behandling i Stortinget 27. mai.
Innstillingen følger i all hovedsak regjeringens forslag som ble lagt fram 26. mars tidligere i år.
De viktigste nye endringer i loven som da skal gjennom førstegangsbehandling neste til uke er:
To sensorer på eksamen, fortsatt blind sensur, forbud mot gjengjeldelse ved varsling for studenter er andre.
I tillegg: Lik vekting mellom stemmene til faglige og administrativt ansatte under rektorvalg og krav om at universiteter med valgt rektor må ha fast ansatt universitetsdirektør.
Forslaget innebærer også at man vil beholde lovparagrafen som forbyr seksuell trakassering, den såkalt #metoo-paragrafen. Aune-utvalget som la fram sin innstilling i februar 2020 la grunnlaget for de lovendringer som nå kommer.
Flere forslag utsatt - skal utredes
Det er mange flere nye forslag som har vært med i debatten i forkant av de vedtak som nå blir gjort.
Noen forslag er parkert, mens noen forslag skal utredes videre. Regjeringen har blant annet utsatt å ta stilling til forslag om å begrense åresmålsperioden for postdoktorstillinger til én periode, uten mulighet for gjentakelser.
De har i steden nedsatt et utvalg som skal se på karriereveier og muligheter for unge forskere.
Asheim vil også opprette et ekspertutvalg som skal se på en lovfesting av de høyere utdanningsinstitusjonenes ansvar for å ivareta akademisk frihet.
(LES VIDERE ETTER AnnonseN)
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
Forslag fra Auneutvalg som er droppet
I regjeringens forslag til ny uh-lov droppet de forslaget fra Auneutvalget om å innføre en hybrid ledermodell i akademia, med valgt rektor og ekstern styreleder. Sektoren var delt i to over forslaget viste høringsuttalelser.
- Les også: Stort sprik i høring om ny ledermodell
Aune-utvalget foreslo også å fjerne muligheten til å benytte kjønnspoeng. Asheim var i utgangspunktet glad for dette, men har i etterkant parkert forslaget fra Aune-utvalget.
— Bra med bærekraft i formålsparagraf
Det er Solveig Schytz fra Venstre som er saksordfører for Utdannings- og forskningskomiteen i Stortinget for behandlingen av den nye universitets- og høgskoleloven.
I en e-post til Khrono trekker hun fram at hun synes der er viktig at bærekraftperspektivet tas inn i formålsbestemmelsen.
— Målet om bærekraft er viktig på tvers av samfunnsområder og er en del av grunnlaget for utviklingen av det norske samfunnet, påpeker Schytz.
Så legger hun til at hun er særlig er fornøyd med at regjeringen gjennom denne proposisjonen presiserer de demokratiske forpliktelsene til institusjonene.
— Lovfestingen av at institusjonen skal dokumentere omfanget av tilretteleggingen de gjør for studentdemokratiet og at kravene til valg til studentorgan endres og blir mer demokratisk er grunnleggende sett gode endringer synes jeg. Det er også viktig at vi med denne proposisjonen innfører en regel som verner studenter som varsler om kritikkverdige forhold ved institusjonen mot eventuelle gjengjeldelser, framholder Schytz.
— Styrker læringsmiljøet
Hun legger til at hun også er glad for at man gjennom proposisjonen slår fast at gratisprinsippet ligger fast innen norsk høyere utdanning.
— At proposisjonen også oppdaterer læringsmiljøbegrepet og tydeliggjør institusjonens plikt til å tilrettelegge for et godt læringsmiljø er veldig viktig. Spesielt må universell utforming inne høyere utdanning være en viktig del av det videre arbeidet for et best mulig læringsmiljø, understreker hun.
Schytz mener at man får et krav om to sensorer ved vurderinger både på høyere og lavere grad vil være en styrking av studentenes rettigheter.
— Jeg og Venstre er glade for at vi i tråd med Aune-utvalget og sammen med de andre partiene fikk gjennom en merknad og anmodning til regjeringen om å komme tilbake med en lovfesting av retten til å få eksamensoppgave på eget skriftsspråk og at dette også skal gjelde private institusjoner, understreker Venstre-politikeren.
To sensorer har skapt mye debatt
Studentene har vært glade for forslaget om to sensorer, mens et stort flertall av universiteter og høgskoler, både i høringsrunden i fjor, men også i etterkant av at regjeringen la fram sitt lovforslag har reagert skarpt på forslaget.
7 av 10 universiteter er mot et absolutt krav om to sensorer.
En av de tingene som opprører universiteter og høgskoler er at statsråden legger regningen for den nye ordningen på institusjonene.
I lovproposisjonen heter det:
«Departementet legger til grunn at innføring av et krav om to sensorer vil medføre en viss økning av kostnader til bruk av sensorer ved institusjonene. Det vil også føre til en viss økning i utgifter til administrativ virksomhet ved institusjonene. Departementet mener at institusjonene selv må gjøre nødvendige prioriteringer for å dekke disse kostnadene».
