LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
samordna opptak
Opptaket landet rundt
Tilbake til normalen før pandemien er omgangstonen i pressemeldingene fra landets universiteter og statlige høgskoler.
Publisert
Sist oppdatert
Årets søkertall viste i april en nedgang tilbake til tallene fra før pandemien i 2019. Årets opptakstall viser da også at flere kommer inn på førstevalget sitt, og årsaken er færre søkere og flere studieplasser.
Det er honoursprogrammet til Universitetet i Oslo innen realfag som topper lista over poengkrav for førstegangssøkere. Topp 30-lista er ellers sterkt preget av medisinutdanninger og psykologutdanninger i toppen.
Glad for opptaksendring
Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe legger på spørsmål ikke skjul på at han er svært godt fornøyd med at regjeringens fjerning av 4-krav i matematikk har virket. Det er over 1000 studenter som kom inn på lærerutdanninger i år, som ikke hadde 4 i matematikk.
— Men likevel ser vi at lærerutdanningene har mange ledige studieplasser?
— For det første er det naturlig med en nedgang i år, det handler jo rett og slett om at søkertallene totalt sett har gått tilbake med 12–15 prosent, og vi er tilbake på tallene før pandemien. Samtidig ser vi at det er noen forskjeller og at det ser litt bedre ut på det området der vi kanskje har slitt aller mest, nemlig på utdanningene for de som skal bli lærere for de minste barna, sier Ola Borten Moe til Khrono.
Han trekker også fram at det er en ganske kraftig nedgang på barnehagelærerutdanningene, og han sier at han vil følge dette framover, selv om SSB-tall og andre framskrivninger ikke peker i retningen av en akutt krise på kort sikt.
Ola Borten Moe trekker også fram at han har merket seg at innen helseområdet har utdanningstilbud som er fleksible og samlingsbaserte fått ganske god oppslutning.
— Det er viktig for denne regjeringen å øke tilbudet innen høyere utdanning over hele landet, og at vi også får tilbud som folk kan ta som ikke har mulighet til å flytte til et campus.
— Kommer det mer direkte støtte her?
— Vel så viktig som tilskuddssatsinger er kanskje hvordan vi skrur sammen finansieringen av denne sektoren. Vi er godt i gang med å se på et nytt finansieringssystem for universiteter og høgskoler, sier Borten Moe.
— Det er fortsatt svært vanskelig å bli lege eller psykolog i dette landet. Vil du gjøre noe her?
— Det har alltid vært vanskelig å bli lege. Vi økte med 15 studieplasser til medisin i Tromsø nå, og vi vil se på flere utvidelser framover. Vi har dog bestemt oss for å satse på de fire etablerte medisinske fakultetene. Studentene trenger ikke flere fakulteter, de trenger flere studieplasser, sier Ola Borten Moe.
Høgskulen på Vestlandet: Oppgang på IT
Høgskulen på Vestlandet melder i en pressemelding at de hadde rekordsøkning til sine IT-utdanninger og dataingeniør. dette gjenspeiler seg også nå i opptaket.
På landsbasis er det mange ledige studieplasser på ingeniørutdanninger, men som helhet holder HVL nivået greit, mener dekan Kristian Fosse, ved Fakultet for ingeniør og naturvitskap.
— Det generelle bildet er at vi ikke har fått den nedgangen som vi kanskje frykta etter pandemien, sier Fosse, i en pressemelding fra høgskolen.
Samla for ingeniørfagene ved Høgskulen på Vestlandet, er nedgangen lavere enn den generelle tendensen i de nasjonale tallene. Mens den ligger på 12,4 prosent nasjonalt, er det 8 prosent for ingeniørene ved HVL.
På studiene brannsikkerhet og maskin i Haugesund, og bærekraftig produksjon og sirkulærøkonomi i Bergen er 50 prosent av de som nå har fått tilbud om plass kvinner. Mens på energiteknologi er det 47 prosent kvinner.
Høgskulen på Vestlandet er blant de største utdanningsinstitusjonene innen sykepleie og lærerutdanninger i Norge.
HVL har økt antall studieplasser med v43 innen sykepleie ved dette opptaket.
— Behovet for sykepleiere er stort, og vi er glade for at vi har kapasitet til å ta imot flere som ønsker å studere sykepleie, sier Randi Skår, dekan for Fakultet for helse- og sosialvitenskap. I tillegg er det en betydelig vekst i søkningen til masterutdanningene i helsesykepleie og jordmorfag, anestesi og operasjon. Til årets kull er det, for første gang ved Høgskulen på Vestlandet, mannlige studenter som skal bli helsesykepleiere.
Nord universitet: — Kreves nasjonale tiltak
Nå er det klart at 4388 kvalifiserte søkere har fått tilbud fra Nord universitet om studieplass gjennom Samordna opptak til høsten. Nord er dermed tilbake på samme nivå som før pandemien.
Grunnskolelærerutdanningen fortsetter den nasjonale nedgangen i antall kvalifiserte søkere i 2022.
— Dette er en nasjonal utfordring som krever nasjonale tiltak, sier prorektor for utdanning Levi Gårseth-Nesbakk, i en pressemelding fra universitetet.
– Nord universitet vil fortsette samarbeidet med våre partnere for å sikre flere kvalifiserte søkere til lærerutdanning – men vi trenger hjelp, fortsetter Gårseth-Nesbakk.
Nord universitet har i overkant av 700 studieplasser innenfor helsefaglige utdanninger, og i snitt er det 2,3 søkere per studieplass. Dette viser at det fremdeles er interesse for disse studiene, herunder sykepleierutdanningene som utgjør en stor del av disse studieplassene.
Bachelor i dyrepleie og bachelor i havbruksdrift og ledelse er fremdeles to av de mest populære studiene som tilbys innenfor dette fagfeltet, med hhv. 3,9 og 3,5 søkere per studieplass.
Universitetet i Bergen: Populær lektorutdanning
— Vi er fornøyde med at så mange ønsker å studere ved lektorutdanningen vår. Dette samsvarer godt med et økende behov for kvalifiserte lærere i fremtiden, sier Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), i en pressemelding fra universitetet.
Det er færre søkere til høyere utdanning i hele landet i år. Heggernes synes derfor det er ekstra fint å se at flere av studieprogrammene opplever økt interesse.
— UiB har en stor bredde i fagtilbud, og vi er glade for at det er god interesse for disiplinfagene. Samfunnet vårt har behov for en stor bredde med faglig kunnskap, sier viserektor ved UiB Pinar Heggernes.
Sammen med rettsvitenskap, odontologi, medisin og psykologi, er det særlig studier innenfor teknologi- og realfag, og lektorutdanningen som er populære. UiB tilbyr lektorprogram i nordisk, fremmedspråk, historie eller religion, naturvitenskap og matematikk og samfunnsfag, og i år er har det vært særlig stor rift om studieplassene på engelsk, historie og sosiologi.
— Vi har store ambisjoner for lektorprogrammene våre. Det er derfor spesielt positivt at så mange har lektorutdanningen ved UiB som sitt førstevalg for utdanning, sier prorektor Heggernes.
Totalt var det 373 søkere til de ulike studieprogrammene på lektorutdanningen til UiB. Dette er en økning på 69 prosent sammenlignet med 2021.
NMBU: Fortsatt vanskelig å bli dyrlege
Resultatet fra Samordna opptak er klart: Spesielt NMBUs miljø- og arkitekturfag er populære, og veterinær er fortsatt det vanskeligste studiet å komme inn på.
— Vi gleder oss til å ta imot de nye studentene som har valgt en utdanning som bidrar til en bærekraftig utvikling av samfunnet vårt. Våre kandidater vil i løpet av studiet få en handlingskompetanse som er helt nødvendig for å løse mange av de utfordringene vi står overfor når det gjelder klima, miljø, matsikkerhet, og omlegging til det grønne skiftet. At ungdommen velger så fremtidsrettet må vi være veldig fornøyde med, sier prorektor for utdanning ved NMBU, Elise Norberg, i en pressemelding fra universitetet.
Blant NMBUs studier er fortsatt veterinærstudiet det vanskeligste å komme inn på, med 57,7 poeng for førstegangsvitnemål (rett fra videregående) og 64,4 poeng for søkere i ordinær kvote.
522 søkere har valgt Veterinærmedisin som sin førsteprioritet og konkurrerer om de 90 studieplassene.
Men mange andre studier har også høye inntakskrav og stor konkurranse om plassene, bl.a. landskapsarkitektur, industriell økonomi og miljøfysikk og fornybar energi, heter det i pressemeldingen.
Universitetet i Stavanger: Paramedisin og toll
Bachelor i paramedisin beholder førsteplassen for høyest poenggrense av utdanningene ved Universitetet i Stavanger (UiS). På andreplass ligger bachelor i toll, vareførsel og grensekontroll, som er Norges mest søkte utdanning per studieplass, heter det i en pressemelding fra universitetet.
Også UiS har merket den nasjonale nedgangen i antall søkere til høyere utdanning i år. Derfor er flere av utdanningene enklere å komme inn på og flere får tilbud om førstevalget sitt i år. 48 prosent får tilbud om førstevalget sitt i år sammenlignet med 34 prosent i fjor. Dette er på linje med det nasjonale gjennomsnittet.
Bachelor i paramedisin beholder førsteplassen for høyest poenggrense og har med 58,7 poeng det høyeste poengkravet for en utdanning ved UiS i 2022.
Ingen andre utdanninger i Norge har flere primærsøkere, det vil si søkere som har utdanningen som sitt førstevalg, enn tollstudiet. Hele 20,3 søkere konkurrerer om hver studieplass. Selv om antall plasser på studiet i år er nær doblet, fra 35 til 60, og poenggrensen for å komme inn derfor er lavere enn i fjor, er det fortsatt over 1 100 søkere på venteliste.
— Vi er svært glade for at så mange ønsker å studere hos oss, sier seniorrådgiver Susanna King ved Universitetet i Stavanger, ifølge pressemeldingen.
Nykommere på topp 10-listen i år er bachelor i fjernsyns- og multimedieproduksjon, som er vanskeligere å komme inn på enn i fjor, og den nye ingeniørutdanningen i medisinsk teknologi.
— Fem av studiene på topp 10-listen er opprettet de siste tre årene. Det viser at UiS har framtidsrettede utdanninger som studentene etterspør, og at vi treffer godt med våre nye satsinger, poengterer Susanna King.
NTNU: Høye karakterkrav
Til tross for nasjonal nedgang i søkertall, har NTNU godt kvalifiserte søkere til de aller fleste studieprogram. Teknologistudiene har jevnt over høye karakterkrav. Også innenfor grunnskolelærerutdanning og helse- og sosialfag er det godt kvalifiserte søkere.
I år har 17 583 fått tilbud om studieplass ved NTNU. Det er 1380 flere enn i 2019. De nye studieplassene som ble tildelt under pandemien videreføres, og fylles med godt kvalifiserte søkere, heter det i en pressemelding fra NTNU.
1394 av de tilbudte studieplassene er i Ålesund, og 1964 er i Gjøvik. Resten er i Trondheim. 55,4 prosent av studieplassene er tilbudt kvinner, mens 44,6 er tilbudt menn.
— Det er attraktivt å studere ved NTNU, og vi fyller våre studieprogram med svært godt kvalifiserte søkere. Teknologistudiene har jevnt over høye karakterkrav. Også innenfor grunnskolelærerutdanning og helse- og sosialfag er det svært gledelig å se at har vi godt kvalifiserte søkere, sier Marit Reitan, prorektor for utdanning ved NTNU, ifølge pressemeldingen.
Selv om søkertallene har gått ned, har inntakskravene til de mest populære studiene holdt seg like høye eller økt noe siden fjoråret. I år har NTNU flyttet noen av studieplassene i medisin i Trondheim til Levanger og Ålesund. Alle stedene har høye krav, men opptakskravene for å komme inn på medisin i Trondheim har økt sammenlignet med i fjor.
Universitetet i Oslo: Mest krevende
De mest attraktive studiene ved Universitetet i Oslo er honours-programmet i realfag, profesjonsutdanningene i medisin, psykologi, odontologi, samt filosofi, politikk og økonomi, heter det i en pressemelding fra Universitetet i Oslo.
Av 40.750 søkere har 11.448 fått tilbud om studieplass høsten 2022. På listen over de mest populære programmene finner vi også jus/rettsvitenskap, informatikk: digital økonomi og ledelse, farmasi, klinisk ernæring, samt årsstudiene i filosofi og kriminologi. En nykommer på topplisten er internasjonale studier.
Nasjonalt ser vi at poenggrensene generelt går noe ned. Samtidig øker poenggrensene til medisin, odontologi og psykologi ved UiO. I Norge har UiO flest studieprogram (16) som krever over 60 poeng for å komme inn i ordinær kvote. Samtidig får en stor andel av søkermassen oppfylt sitt studieønske.
— Vi er glade for at studieprogrammene våre fortsetter å tiltrekke seg sterke kandidater. Profesjonsutdanningene som medisin, psykologi og odontologi har fortsatt høye poenggrenser, og det har også de nye tverrfaglige utdanningene som honours-programmene og «filosofi, politikk og økonomi». Blant førstegangsstudentene er faktisk honours-programmet realfag vanskeligere å komme inn på enn medisin, sier viserektor Bjørn Stensaker.
Ved UiO øker også poenggrensene for tannpleie, antikkens kultur, klassiske språk, religionsvitenskap og lingvistikk og litteraturvitenskap.
— Det er gledelig at søkerne både søker seg til de nye tilbudene og til de mer klassiske universitetsfagene. Vi trenger fremover ulik type kompetanse for å løse de komplekse samfunnsutfordringene dagens unge har foran seg, og da er det både behov for tverrfaglig kompetanse og dybdeforståelse i mange ulike fag, sier Stensaker.
Høgskolen i Innlandet: 7500 tilbud
Høgskolen i Innlandet sender i disse dager ut 7462 tilbud om studieplass, drøyt 400 flere enn i fjor. Totalt står 6793 personer på venteliste, heter det i en pressemelding fra Høgskolen i Innlandet.
Prorektor utdanning, Stine Grønvold, sier opptakstallene i stor grad speiler søkertallene fra april. Hun er glad for at HINN har mange kvalifiserte søkere som nå har blitt tilbudt studieplass ved studiestedene våre.
— Høgskolen i Innlandet skal være en fremtidsrettet og stabil utdanningsinstitusjon, og resultatet fra hovedopptaket viser at vi er attraktive blant mange fremtidige studenter. Vi gleder oss til å ta imot de nye studentene til høstens studiestart med yrende liv på studiestedene våre, sier Grønvold, i pressemeldingen.
Mens noen studier har lange ventelister, er det fortsatt ledige studieplasser ved andre studier, blant annet ved fakultet for lærerutdanning og pedagogikk, som i disse dager sender ut 1357 studietilbud. På blant annet grunnskolelærer 5-10-trinn, grunnskolelærer 1–7. trinn og lektor, 8–13. trinn, språkfag, er det ledige studieplasser.
Østfold: Mange kvalifiserte søkere
– Det er gledelig at vi har mange kvalifiserte søkere. Nå gleder vi oss til å ta imot studentene våre fysisk på campus og til en normal studiehverdag etter to år med pandemi, sier en fornøyd rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen ved Høgskolen i Østfold.
Tallene fra årets opptak ble offentliggjort av Samordna opptak (SO) i dag.
Det ble gitt totalt 3 119 tilbud om opptak til studier ved Høgskolen i Østfold i årets opptak, som tilsvarer 1,79 tilbud per studieplass. Se tabell over opptakstallene til alle studier fordelt på fakultet.
18 av totalt 37 studier ved høgskolen utlyst gjennom Samordna Opptak har venteliste etter hovedopptaket.
Det er Bachelorstudium i vernepleie som har flest søkere på venteliste, mens Årsstudium i spansk, deltid har høyest poenggrense blant studiene ved høgskolen, poenggrensen i hovedopptaket var på hele 52,1 poeng,
Høgskolen i Østfold har i 2022 hatt utlyst totalt 1 747 studieplasser fordelt på 37 ulike studier. I 2021 var det utlyst til sammen 1 666 studieplasser fordelt på 37 ulike studier.
Rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen (Foto: Bård Halvorsen, Høgskolen i Østfold)
– Det er fortsatt et stort press på høgskolens mest populære studier, med ventelister spesielt på bachelorstudiene innen helse-, bio- og velferdsfag. Det er også ventelister på ulike språkstudier, ulike IT-, økonomi, ledelse og administrasjonsstudier, forteller rektor.
Les mer om opptaket ved Høgskolen i Østfold her
OsloMet: Rekordopptak
OsloMet har nok et år sendt ut et rekordhøyt antall studietilbud. Studier i økonomi og ledelse, og helseutdanninger er blant de mest populære studiene ved universitetet, heter det i pressemelding fra universitetet.
Igjen opplever OsloMet at de korte studietilbudene er attraktive. Syv årsstudier er blant topp ti med høyest konkurranse om plassene.
Årsstudier i økonomi og ledelse topper lista over studier med høyest poenggrense ved universitetet med 61,8 poeng, foran informasjonsteknologi med 60,5 i poenggrense.
— Det er stort behov for mer og ny kompetanse i arbeidslivet, og vi jobber kontinuerlig med å utvikle et stadig mer fleksibelt utdanningstilbud, sier prorektor for utdanning, Nina Waaler, i en pressemelding.
— At studiene i økonomi, ledelse og informasjonsteknologi er blant de mest populære, lover godt for innovasjonen i arbeids- og næringslivet fremover, og for utviklingen av offentlig sektor, sier Waaler.
OsloMet har også i år økning i antall kvinner med tilbud om studieplass ved flere av teknologistudiene ved universitetet. Størst er økningen på bachelorstudiet i informasjonsteknologi, med 57 prosent høyere kvinneandel i forhold til i fjor.
– Vi har lenge hatt en satsing på å få flere jenter til å velge IT-, teknologi- og ingeniørfag ved OsloMet, og jeg er glad for at økningen fortsetter. Vi trenger enda flere, og jeg håper vi sammen med de nye kvinnelige studentene våre fortsetter å inspirere jenter til å velge disse fagretningene fremover, sier Waaler.
USN: Tilbudstall som forventet
Samlet sett har over 11 800 fått tilbud om studieplass ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) i år. Det er en liten nedgang i tilbud sendt via Samordna opptak. Nedgangen er naturlig siden det nasjonalt var betydelig færre søkere til høyere utdanning i år, heter det i pressemelding fra USN.
— At det er litt færre som får tilbud om studieplass i år sammenlignet med de siste årene, er helt som forventet. Svært høye søkertall under pandemien, et veldig godt arbeidsmarked og synkende årskull, er nærliggende forklaringer. På grunn av nedgang i søkertall vil det i år være noe lettere å komme inn på for eksempel sykepleie. Det regner vi med at mange av våre søkere er glade for. Vi gleder oss til å gi dem gode og arbeidsrelevante utdanninger, sier viserektor for utdanning, Ingvild Marheim Larsen, i pressemeldingen.
Flere av utdanningene som har ledige studieplasser kvalifiserer til yrker det er stor etterspørsel etter i samfunnet. Det gjelder for eksempel ingeniørutdanninger, eller utdanningene innen barnehagelærer og grunnskolelærer i Drammen, Porsgrunn og Vestfold samt den nett- og samlingsbaserte lærerutdanningen på Notodden.
— Mange av de ledige studieplassene er innenfor oppvekst og utdanning og teknologi, der vi vet at arbeidslivet trenger flere kompetente arbeidstakere. Her har USN gode, arbeidslivsnære og innovative utdanninger som jeg kan anbefale, sier Ingvild Marheim Larsen.
Universitetet i Agder: Rettsvitenskap topper
Rettsvitenskap topper poenglista igjen – ledige plasser på ingeniørstudier
5.621 søkere har fått tilbud om studieplass ved Universitetet i Agder (UiA) ved hovedopptaket i Samordna opptak (SO). Det er 118 færre tilbud enn rekordåret 2021 og på nivå med tilbudene i SO-hovedopptaket 2020, heter det i pressemelding fra UiA.
Rettsvitenskap topper listen over studier som krever høyest poengsum for å få studieplass, som i fjor. I år er kravet til poeng marginalt høyere – opp fra 56,3 til 56,6. I kvoten for førstegangssøkere er poengkravet 53,0.
47 prosent av alle som har fått tilbud om studieplass gjennom SO kommer fra Agder. Resten fordeler seg over hele landet – utenom Agder er flest tilbud gitt til søkere fra Viken og Telemark og Vestfold fylker. Det er små endringer i hvor studentene kommer fra.
Tallet på søkere totalt i Samordna opptak falt fra 154.000 i fjor til 135.000 i år, og er dermed tilbake til før-korona-tid i 2019. Hvor mange som tar imot studieplass – og hvor – vet vi først i september, når studentene har registrert seg.
— I lys av nedgangen i søkertall nasjonalt var UiA fornøyd med årets søkertall. Vi er særlig fornøyd med søkertallene og opptaket til lærerutdanningene, sier utdanningsdirektør Greta Hilding.
I tillegg til opptak gjennom Samordna opptak, tar UiA opp studenter lokalt. Mange av disse søker på mastergradsstudier som bygger på bachelorgrad. I tillegg kommer noen internasjonale studenter og noen hundre utvekslingsstudenter.
UiT: Nærmere 8000 får tilbud
UiT Norges arktiske universitet kan ønske nærmere 8000 nye studenter velkommen til et nytt studieår.
– Vi er godt fornøyde med årets tall og gleder oss til å ta imot våre nye studenter. Vi håper alle som får tilbudet benytter seg av muligheten til å studere ved universitetet vårt, som tilbyr høy faglig kvalitet og mange unike og spennende opplevelser her i nord, sier prorektor for utdanning ved UiT, Kathrine Tveiterås, i en pressemelding fra universitetet.
Det var i år 8115 søkere som hadde UiT som sitt førstevalg, noe som var lavere enn tallene for både 2021 og 2020. Men der søkertallet i år var på nivå med 2019, er opptakstallene på nivå med 2020.
— Det viser at det blant våre søkere er mange godt kvalifiserte kandidater. Mange dyktige, flotte studenter har fått tilbud ved UiT også i år, sier Tveiterås.
I år, som tidligere år, er nåløyet for opptak trangest ved UiTs profesjonsutdanninger, som er noen av landets mest etterspurte studier.
– Det er et kvalitetstegn at vi har så mange kvalifiserte søkere som har UiT øverst på lista, sier Tveiterås.
Høgskulen i Volda: Stor konkurranse
For de mest populære studiene ved Høgskulen i Volda er konkurransen om plassene fortsatt stor, men i årets hovedopptak har den totale søkermassen krympet med nesten 20 prosent etter flere år med oppgang, heter det i en pressemelding fra Høgskulen i Volda.
I løpet av de siste dagene skal alle som har søkt studieplass gjennom Samordna opptak ha fått svar på om og hvor de har fått studieplass. Noen har kommet inn på førstevalget sitt, andre ikke og noen står på ventelister og lever i håpet.
Høgskulen i Volda (HVO) opplever også i år ventelister på en rekke studier, selv etter nedgang i søkertallene.
I fjor kunne HVO melde om rekordlange ventelister ved bachelorutdanningene ved sosialt arbeid, med over 400 på venteliste på utdanningene i barnevernspedagog og sosionom.
I år har ventelistene krympet til snaut 110 på barnevernspedagog og 150 på sosionom. Det gjør at totalsnittet man må ha i karakterpoeng for å få tilbud ved studiet har gått noe ned, selv om konkurransen fremdeles er tøff ved de største studiene på høgskolen.
— Bachelorutdanningene våre i sosialt arbeid er de største utdanningene ved Høgskulen i Volda, og selv om journalistikk trekker enda flere søkere, så er vi godt fornøyde med at søkertallene holder seg høyt oppe på et fagområde som er viktig for HVO, sier Ann Kristin Emblem, studiedirektør ved Høgskulen i Volda, i pressemeldingen.
Endringslogg:
26. juli 2022, kl. 10.43: Oppdatert med informasjon om opptaket ved Universitetet i Bergen.