Nytte av toppturer med statsråden? De fleste mener ja.

Rektorer og forskere fra universiteter og høgskoler har vært med på flere delegasjonsreiser ledet av statsråden i Kunnskapsdepartementet til land i Panorama-samarbeidet de siste årene.

Panorama-landene er Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør Afrika og Panorama-strategien går ut på å etablere et tettere samarbeid med disse landene innen høyere utdanning og forskning.

I 2016 dro kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen på «topptur» til Brasil med 62 personer i følget sitt. I 2018 dro Iselin Nybø til Kina med en rekordstor delegasjon på 220 personer fra universitets-, høgskole- og forskningssektoren og høsten 2018 dro hun til Sør-Afrika med rundt 60 personer. I 2019 var delegasjonen kuttet ned til 14, som var med Japan og Sør-Korea.

Etter dette har det vært en delegasjonsreise til India i februar 2020, men her var ikke statsråden med på grunn av statsrådsskifte bare noen dager før avreise, og reisen er heller ikke med i evalueringen.

Omstridte reiser

Både turen til Kina og Brasil ble utsatt for kritikk. Brasilturen for manglende faglighet i programmet, og turen til Kina for både størrelsen og for at man ikke brydde seg nok om menneskerettigheter og akademisk frihet. Dessuten for at flere forskere og Kina-kritikere ikke fikk visum til turen av kinesiske myndigheter.

I en evaluering av Panorama-strategien, som Ideas2evidence har gjort for Kunnskapsdepartementet, går det fram at deltakerne stort sett mener det har kommet noe ut av disse fire reisene. Ifølge rapporten er det likevel ulikt syn på «døråpnereffekten» av slike besøk, og det stilles spørsmål ved om nytten av delegasjonsreiser står i forhold til kostnadene ved denne typen reiser.

Akademisk turisme?

En del informanter peker på at «det blir ofte mye styr for lite gevinst», går det fram av rapporten. Ressursbruken i forbindelse med Kina-besøket ble kritisert fra flere hold, og besøket ble av enkelte betegnet som «akademisk turisme». Etter Kina-besøket er det satt begrensninger på antall deltakere fra hver institusjon.

En spørreundersøkelse som er gjort i forbindelse med evalueringen viser at 65 prosent mener at reisene har styket samarbeidet med allerede eksisterende partnere i landet. 10 prosent mener reisen ikke var nyttig i det hele tatt, mens bare 4 prosent sier at reisene har gererert nye kontakter med aktører innen næringslivet.

Asheim: Ingen nye gryteklare reiser

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim sier til Khrono at evalueringsrapporten er et veldig nyttig innspill i arbeidet med en eventuell ny strategiperiode. Dagens Panorama-strategi varer til utgangen av 2020.

— Rapporten viser at vi i stor grad har lykkes, både når det gjelder prinsippene for internasjonalt kunnskapssamarbeid og strategiens hovedprioriteringer. Så vil det være opp til regjeringen å bestemme hva vi gjør når strategien utløper ved årsskiftet, sier han.

— Hva med delegasjonsreisene? Alt i alt viser undersøkelsen at deltakerne på reisene er ganske fornøyd med resultatene av fire delegasjonsreiser, men ikke på alle punkter og ikke når det gjelder kontakt med næringslivet?

- Rapporten forteller oss at delegasjonsreisene har hatt en viktig døråpnerfunksjon i de landene hvor vi har vært. Vi noterer oss tilbakemeldingen om kontakt med næringslivet og fra vår side vil vi ha dialog med nærings- og fiskeridepartementet om hvordan vi kan bli enda flinkere til å koble på næringslivet i samarbeid med de prioriterte landene fremover, sier Asheim.

Han sier at det ikke er planer om nye delegasjonsreiser. Russland er det eneste av de seks Panorama-landene som ikke har vært besøkt.

— Vi har ingen gryteklare planer om nye delegasjonsbesøk i regi av Kunnskapsdepartementet. Usikkerheten rundt varigheten av koronakrisen gjør det også vanskelig å vite når det eventuelt vil være aktuelt med noen ny tur. Men når det er sagt vil vi selvsagt ta lærdom av de vi allerede har gjennomført og tilbakemeldingene på forbedringspunkter i evalueringsrapporten, sier Asheim.

Manglende oppfølging

Flere informanter stiller spørsmål ved oppfølgingen av besøkene.

Les også:

222 på tur med Iselin Nybø til Kina: «Kan ligne på akademisk turisme»

Blant annet svarer en informant fra Forskningsrådet som var med til Sør-Afrika at vedkommende synes det er synd at det aldri ble noe møte mellom statsråd Nybø og hennes motpart i Departementet of Science and Technology, Kubayi-Ngubane.

«Ett år senere er besøket ikke blitt fulgt opp på noen særlig synlig måte. Overfor Forskningsrådet har både embetsverket ved Forskningsdepartementet i SørAfrika og ambassaden uttrykt ønske om en mer konkret oppfølging. Statsrådbesøket har uansett skapt visse forventninger i Sør-Afrika, og det kan ha en negativ effekt om disse ikke blir fulgt opp», svarer vedkommende.

En annen svarer slik: «Problemet med sånne store ting, det skaper forventninger. Det er et tveegget sverd å ha sånne store arrangementer. (…) å kjøre en stor science week uten at du har virkemidler som skal følge opp det som kommer, det er litt meningsløst.»

En annen informant sier at det er vanskelig når rektor alene har vært med på reisen. «Det knyttes mye kontakter på rektornivå blant institusjonene, men det å få det oversatt til praktisk samarbeid, der tror jeg det er utfordringer. For rektor er travel når han kommer tilbake», svarer vedkommende.

Styrket eksisterende samarbeid

Spørreundersøkelse som er gjort blant deltakere på de fire reisene viser at 57 prosent mener at reisene skapte oppmerksomhet om deres institusjon i landet de besøkte. For noen har besøkene også resultert i nye kontakter innen forskning og høyere utdanning, som kan bli samarbeidspartnere i framtiden (39 prosent). 28 prosent oppgir at det har generert nye konkrete samarbeid med forsknings- og utdanningsaktører.

Byrået som har laget undersøkelsen understreker at det er få respondenter, men sier samtidig at resultatene blir støttet opp av funn i intervjuer og tilbakemeldinger fra institusjonene.

«Svært få oppgir at reisene ikke har gitt noen konkrete resultater. Alt i alt, ser altså delegasjonsbesøkene ut til å vurderes positivt», konkluderer rapporten.

Tre eksempler på utbytte

Ifølge rapporten har flere av deltakerne rapportert inn konkrete resultater til Kunnskapsdepartementet etter turene til Brasil og Kina.

Disse tre er nevnt i rapporten:

Universitetet i Bergen

• skriver i sin årsrapport at «fagmiljøene som deltok fra UiB har rapportert at utbyttet av turen var veldig bra». Det vises til at besøket har bidratt til å styrke velfungerende langvarige samarbeid. Blant annet har eksisterende samarbeid blitt utvidet til nye fagfelt og til å inkludere flere forskere på begge sider, og til å etablere nye forskingssamarbeid for å styrke UiBs strategiske satsinger, herunder et senter for molekylær biologi. Det er også etablert kontakter mot nye miljøer som kan bli relevante for forskingsmiljøer ved UiB i framtiden, herunder en ny planlagt prosjektsøknad.

NTNU

• Ved NTNU var besøket først og fremst viktig for å styrke relasjonen til kinesiske partnere, og i etterkant har det blant annet blitt utlyst felles doktorgradsprosjekter. Også søknader til Horisont 2020 og INTPART nevnes som oppfølging av besøket.

Høgskolen i Østfold

• Opplyser at de benyttet besøket til å møte sine to kinesiske samarbeidspartnere, og at det i etterkant av besøket har blitt inngått samarbeidsavtaler som dekker flere av Høgskolens avdelinger. De har også fått innvilget UTFORSK-prosjekter og etablert en forskergruppe med norske og kinesiske deltaker.

Indiatur uten minister

India-turen i februar 2020 fant sted bare noen dager etter at Henrik Asheim overtok etter Iselin Nybø som forsknings- og høyere utdanningsminister. Turen ble i stedet ledet av ekspedisjonssjef Anne Line Wold fra Kunnskapsdepartementet.

Ifølge nettsiden til den norske ambassaden i India ble det inngått flere avtaler mellom norske universiteter og indiske motparter.

Blant annet inngikk UiT Norges arktiske universitet to avtaler, et med Indian Institute of Technology Delhi om samarbeid innen biofotonikk, helse- og diagnostiske verktøy, nanoteknologi, vannforvaltning og fornybar energi. Den andre avtalen ble gjort med Indraprastha Institute of Information Technology for å legge til rette for utveksling av studenter og ansatte samt konsolidere felles prosjektinitiativer nasjonalt og i EU.

Også NTNU inngikk to avtaler; med IIT Jammu og ITT Mandi om aktiviteter relatert til skred, tunneler, vannforvaltning, vannkraft, prosjektbasert læring, student- og forskermobilitet samt teknologi for regioner med kaldt klima.

• Les også: 14 personer blir med til Japan og Sør-Korea
• Les også: Nybø vil helst ikke ha med seg alle rektorene til Japan og Sør-Korea