kunstig intelligens
Ny undersøkelse: «Det er ingen som egentlig vet hva det er vi skal lære om KI»
Mange arbeidstakere er usikre på hva som forventes av dem når det gjelder kunstig intelligens, og opplever at mye er opp til den enkelte.
En undersøkelse blant medlemmer i seks Unio-forbund, inkludert Forskerforbundet, Sykepleierforbundet og Utdanningsforbundet, ser på bruk av kunstig intelligens blant forbundets yrkesgrupper. Undersøkelsen er gjennomført av forskningsinstituttet Nifu.
I alt ble 45 informanter intervjuet i undersøkelsen.
Intervjuene avdekker blant annet at:
- De fleste informantene sier at det foreløpig er lite bruk av kunstig intelligens (KI) i deres yrker, som blant annet henger sammen med mangel på tydelige retningslinjer.
- Mye av KI-bruken er lite integrert og foregår usystematisk. Dette knyttes til mangel på kunnskap, manglende tilgang til verktøy og treg implementering i offentlig sektor.
- Bruken er preget av å være utprøvende og selvinitiert. Mange tester ulike verktøy på eget initiativ.
Bruken varierer også mellom yrkesgrupper. Det er innenfor kontor- og undervisningsoppgaver at verktøy som ChatGPT brukes mest, blant annet til tekstproduksjon, idemyldring og datasortering.
Flere påpekte at KI har effektivisert arbeidet. En informant fortalte at den økte effektiviteten ved bruk av KI har ført til høyere tempo på jobb, men også kortere arbeidsdager.
Alle var tydelige på én ting
Men alle informantene var tydelige på én ting: De får for lite eller mangelfull KI-opplæring, fastslår rapporten.
Flere følte også at forventningene rundt KI er uklare, da det ikke tydelig fremgår hva ansatte skal kunne eller hvem som har ansvaret for kompetansehevingen.
For noen informanter er informasjonen om og tilgangen til KI-verktøy så mangelfull at de verken vet hva de trenger, hva de bør etterlyse eller hva som finnes av relevante KI-verktøy, står det videre.
Flere understreket at de har etterlyst kompetansehevingstiltak knyttet til KI, men at det foreløpig er få tilbud. Andre sa at de får tilbud om kurs knyttet til KI, men at disse oppleves som mangelfulle, irrelevante eller på annet vis ikke dekkende for deres kompetansebehov.
Også ledelsen mangler oversikt over kompetansebehovene, ifølge informantene. «Det er ingen som egentlig vet hva det er vi skal lære om KI», sa én informant.
— God til å skrive bullshit
Flere var imidlertid kritiske til hva KI egentlig kunne bidra med i hverdagen.
Et medlem av Forskerforbundet sier det slik:
«Er det noe som ChatGPT er god til, så er det å skrive bullshit. Hvis du skal skrive en strategi eller et eller annet svardokument, så bare kjør på, og du er ferdig på et halvt minutt. Men personlig tror jeg ikke jeg har så mye nytte av det slik som det er i dag.»
Andre, internasjonale, undersøkelser tyder imidlertid på at bruk av kunstig intelligens er utbredt blant forskere.
En undersøkelse fra Oxford University Press viste tidligere i år at over tre fjerdedeler av forskere bruker kunstig intelligens (KI) i sitt arbeid, til tross for en utbredt mistillit til teknologiselskapene bak verktøyene.
Forskerne kom fra ulike deler av verden og hadde ulik fagbakgrunn.
76 prosent av de 2345 respondentene benytter KI, særlig chatbotter (43 prosent) og oversettelsesverktøy (49 prosent).
Bruken er mest utbredt i forskningens tidlige faser, som oppdagelse, redigering og oppsummering av eksisterende forskning, ifølge undersøkelsen.
Nyeste artikler
Spurte Hoel om nedgang i pengebruk til forskning
Lærermangelen stiger i utkantene — hva kan gjøres?
Studenter kalte mann for «et seksuelt rovdyr» og overfalt ham. Nå må de møte i retten
Hva kan høyere utdanning lære av TikTok og spill?
Stipendiat får avhandlingen sin bedømt ved UiO likevel
Mest lest
Finland svartelister 271 tidsskrifter
Foreslår å legge ned landets lærerutdanninger: — Det er skolekrise
Studentene strømmer til det finske lærerstudiet. — Norge må lære av Finland
Akademikere i møte med total kunnskapsløshet
Skuldingar om juks har hange over professoren i fire år. No skal høgskulen ta stilling til saka