Debatt ● Nicolai thorer sivesind
Nok en gang må studentene ta støyten
Å utsette eller endre form på eksamen så sent på året får negative konsekvenser med tanke på hvordan studentene har planlagt og prioritert arbeidet fra begynnelsen av semesteret, skriver Nicolai Thorer Sivesind.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I en artikkel som ble publisert av Universitetsavisa 13. desember, før regjeringen presenterte de nye smittevernstiltakene, uttalte NTNU-professor Leif Rune Hellevik at han savner å høre fra de studentene som ønsker å avholde fysisk eksamen.
Så her er jeg, én av studentene som ønsket å beholde eksamensordningen slik den var planlagt frem til sent mandag kveld. Men det gjelder ikke bare meg. Det er flere studenter som ønsket å ha en ordinær eksamen med karakterer og fysisk oppmøte slik det var planlagt for mange emner på NTNU.
Riktignok har flere studenter ytret ønsker om å gjøre fysiske eksamener om til hjemmeeksamener, men dette synet deler ikke alle studenter. Så hvorfor har vi ikke hørt fra de studentene som ønsker å beholde fysisk eksamen?
Vi er midt inne i eksamensperioden. For de fleste av oss vil det si at vi verken har tid eller mental kapasitet tilgjengelig til andre ting enn eksamensøvingen. Derfor var jeg svært glad for at universitetsledelsen baserte seg på kompetanse, erfaring samt kommuneoverlegens og FHIs vurderinger da de for en uke siden sto fast ved avgjørelsen om å gjennomføre eksamenene slik de har vært planlagt gjennom hele semesteret.
Mandag kveld ble det likevel besluttet av NTNU-ledelsen, etter oppfordring fra regjeringen, at resterende eksamener fra og med 15. desember utsettes eller gjøres om til hjemmeeksamener, noe jeg og flere av mine medstudenter opplever som svært frustrerende.
Det å utsette eksamener eller å omgjøre dem til hjemmeeksamener når eksamensperioden allerede er i gang, er ikke rett måte å tilpasse seg situasjonen på. Det er ikke slik at denne beslutningen kun påvirker de eksamenene som blir utsatt eller endret – den har også ringvirkninger som angår verdien av prioriteringene vi tidligere har lagt ned dette semesteret, så vel som studieforløpet kommende semester.
Hva er så ringvirkningene av å endre eksamensoppsettet midtveis i eksamensperioden?
Når emner og pensumet som følger med blir presentert for oss studenter i starten av et semester, er eksamensoppsettet som fakultetet legger frem en av de første tingene vi ser på. Eksamensformer og datoer har stor betydning for hvordan vi planlegger arbeidet – både for hvor mye tid vi kan regne med å bruke på hvert emne i løpet av semesteret og i eksamensperioden. Det må nemlig gjøres prioriteringer. Prioriteringer der vi ser på hvilke emner som det burde vies mest tid til slik vi kan sitte igjen med et best mulig nettoresultat når semesteret er omme.
For enkelte studenter fører dette til at man velger å nedprioritere en eksamen slik at man skal ha tilstrekkelig med tid til å forberede seg godt til en annen. Å gjøre endringer i eksamensoppsettet når det allerede har blitt gjennomført eksamener, vil dermed utilsiktet påvirke de resultatene en vil sitte igjen med uten å nødvendigvis avspeile studentens samlede semester- og eksamensprioriteringer.
Om endringene hadde kommet i god tid før eksamensperioden eller ikke i det hele tatt, hadde forutsetningene for å få en rettferdig vurdering for alle studenter vært mye bedre.
Å utsette eksamener har også uheldige konsekvenser for neste semester. Som nevnt må man som student på starten av hvert semester sette seg inn semesterets studieforløp. Dette er en slags tilvenningsperiode der du må finne ut hva slags pensum hvert av emnene tar for seg, hvordan du produktivt kan jobbe med dem og ikke minst danne gode rutiner slik at du i det hele tatt skal klare å henge med ut semesteret.
Jo lenger tid du bruker på denne oppstartsfasen, desto vanskeligere blir det å holde oversikt og mestre stresset. Konsekvensen av å utsette eksamenene dette semesteret vil være at disse må gjennomføres i en ellers kritisk periode av neste semester.
Å gjøre såpass drastiske endringer når det kun er en uke igjen av eksamensperioden, mener jeg derfor er uforsvarlig, både på vegne av de studentene som må ta eksamenen neste semester og ikke minst på vegne av de som allerede har nedprioritert eksamener til fordel for de eksamenene som nå utsettes.
Når de nye endringene slår inn er det totalt fem aktive dager igjen av eksamensperioden. Senest på torsdag 9. desember mottok alle NTNU-studenter en e-post om at både kommuneoverlege og universitetet anser det som trygt å utføre de resterende eksamenene så samt smittevern blir ivaretatt.
Mandag kveld ble det derimot i lys av de nye oppfordringene fra regjeringen, konkludert med at disse 5 dagene med eksamener vil utgjøre en så stor risiko at det veier tyngre enn de uheldige konsekvensene dette har for studentene. Disse omfatter studienes forutsigbarhet, studentenes samlede semester- og eksamensprioriteringer, samt oppstarten av neste semester.
Kunne denne situasjonen vi nå befinner oss i vært unngått? Som NTNU-rektor Anne Borg selv skrev i e-posten alle NTNU-studenter mottok torsdag 9. desember: Majoriteten av studenter er vaksinerte.
Uavhengig om de er vaksinerte eller ei, så er det prosentvis få studenter som bærer risiko for et alvorlig sykdomsforløp. Da finnes det bedre løsninger enn det vi nå står igjen med. En reserveløsning som tillater oss å gjennomføre eksamenene som planlagt burde uansett vært klargjort for hvert enkelt emne, enten dette hadde innebåret hurtigtesting, karantene eller en alternativ hjemmeeksamen der karakterregel ivaretas. Hadde en slik reserveløsning vært informert om fra tidlig i semesteret, ville vi studenter hatt muligheten til å orientere oss rundt dette, og den situasjonen vi nå befinner oss i, kunne utspilt seg mye bedre for alle parter.
Det er lett for meg som student å være etterpåklok, men når en slik hendelse potensielt kan påvirke 42 000 studenter, er konsekvensene så store at alle muligheter burde med god tid være redegjort for. Dette gjelder ikke kun NTNU, men for alle utdanningsinstitusjoner i landet. En reserveplan burde ha vært utredet, klargjort og formidlet tidlig i semesteret.
Den siste måneden har jeg brukt all tilgjengelig tid på eksamensøving, slik at jeg kunne dra hjem til jul fornøyd med egen innsats og fri fra eksamensstress. Nå vil dette stresset og usikkerheten som følger med, henge over meg og mange andre studenter gjennom hele juleperioden. Da er det ikke lenger ferie, kun en treukers «pedagogisk pause».
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
En akademisk julefortelling
Hun fikk samme jobb tre ganger. Nå er hun klar for nye oppgaver
Fortelling er beredskap
Norge publiserer tredje mest i forhold til folketallet
Stort tematisk mangfold i romjulsfilmene
Mest lest
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
KI-generert lærebok skaper bølger. — Helt absurd