Nå skal det forskes på studentenes psykiske helse

— Vi ønsker bevilge penger til et større forskningsprosjekt som skal undersøke studentenes psykiske helse. Hva er det som gjør at de rapporterer at de sliter med den psykiske helsen? Hva er fellesnevneren for de som sliter mest?

Det var blant flere av spørsmålene forskning- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) ønsker svar på.

Ideen om å sette i gang et større forskningsprosjekt for å kartlegge nettopp dette, fortalte Asheim om helt innledningsvis under onsdagens toppmøte om studenters psykiske helse (som du kan se her).

Forskningsoppdraget vil bli lyst ut så raskt som mulig, opplyser Kunnskapsdepartementet. Hvor mye penger som settes av er ikke kjent.

Negativ utvikling over tid

For tallene fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT), viser en gradvis forverring av studentenes psykiske helse fra 2010 til nå.

Bare siden 2018 til i dag, har prosentandelen som svarer at de sliter med alvorlige psykiske plager økt med 13 prosentpoeng.

Denne negative utviklingen har altså eksistert også før koronapandemien rammet Norge.

— Både vi og dere (myndighetene, journ. anm.) har vært bekymret for dette siden før pandemien. Det som har blitt gjort til nå er ikke nok. Derfor er jeg spent på å høre mer om denne forskningen, sa nestleder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Felipe Garcia, og mener det er på høy tid å finne ut hvorfor man ser denne negative utviklingen.

studenters helse og trivsel

15 prosent av studentene sier de har hatt selvmords­tanker de siste to ukene

Hard skyts mot bagatellisering

Garcia var under toppmøtet opptatt av å poengtere at man må få bort det han opplever som en retorikk om at man skal vente med å sette inn tiltak før det som nå varsles som alvorlige psykiske symptomer, utvikler seg til alvorlige lidelser.

Også flere andre studentledere har gått knallhardt ut mot retorikken til blant andre psykolog Peder Kjøs, etter at han la frem en rapport om folks psykiske helse under pandemien i slutten av april.

Kjøs var også på plass under toppmøtet, og forsvarte at det er viktig å ikke sykeliggjøre alle med milde symptomer.

— Det er viktig å normalisere det å ha det ugreit. Det er ikke slik at alle som sier de har det ugreit vil utvikle alvorlige psykiske lidelser. De aller fleste vil finne ut av det, sa Kjøs og la til:

— Vi kan ikke skape en forventning om at dersom du synes det er litt kjipt i studietida, så går du ned i det svarte hullet.

reagerer på uttalelser

— Når studentene sier at de har det tøft, må vi ta dem på alvor

— Kan ikke bruke gjenåpningen som hvilepute

Statsråd Asheim og flere med ham mente at det viktigste fremover vil være å få åpnet campusene og få på plass igjen de fysiske forelesningene.

Men NSO-nestlederen advarte mot å tro at de psykiske plagene studentene nå rapporterer om bare vil forsvinne når pandemien er et tilbakelagt kapittel.

— 45 prosent sier de har symptomplager og det kan bli verre. Vi kan ikke bruke gjenåpningen som en hvilepute. Vi må finne ut hvorfor vi har kommet hit, sa Garcia.

Det mente også lederen for studentunionen ved Høyskolen Kristiania, Kristoffer Egset, som var blant flere som sendte inn spørsmål i forkant eller underveis i toppmøtet.

— Er det ikke på tide å gå i fakkeltog for å finne ut hva som er grunnen til at vi ser disse dårligere og dårligere tallene? spurte Egset, etter å ha gjentatt sin kritikk av Kjøs' sine tidligere uttalelser om studentenes psykiske helse.

(LES VIDERE ETTER AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Kan demografien ha med saken å gjøre?

Kjøs, som alle andre i panelet, ønsker forskning på problemstillingen velkommen.

— Jeg mener det er veldig viktig å forske på dette. Jeg får meg ikke til å tro at det bare blir verre og verre å være student. Kanskje man må se på demografien? svarte psykologen.

Han lanserte også en teori om at det kanskje henger sammen med at akademia de senere årene har blitt mer åpent, at utdanning er mer og mer tilgjengelig for alle grupper.

— Det er en interessant teori. Og dette (dårligere psykisk helse blant studenter, journ. anm.) er ikke et særnorsk fenomen, dette skjer i mange land, sa Asheim.

Statsråden viste til en undersøkelse blant norske elever, hvor det plutselig i 2009 kom frem at elevene opplevde hverdagen mer stressende.

— Det eneste som utpekte seg som en endring var at iPhone hadde blitt allemannseie i 2009. Derfor er jeg interessert i denne forskningen, slik at vi kan gi bedre svar i fremtiden, sa Asheim.