Mer enn 1 av 3 kvinnelige stipendiater utsatt for sexisme. — Fullstendig uakseptabelt

Den danske undersøkelsen skiller seg fra mange andre undersøkelser ved at den favner bredere enn seksuell trakassering. Den tar i tillegg for seg nedsettende kommentarer basert på kjønn og seksuelle kommentarer om kropp, klær eller livsstil, det vi kan kalle hverdagssexisme rettet mot stipendiater. 

— Vi valgte at fokusere på nettopp denne gruppa, fordi vi hadde en hypotese om at universitetet har mange risikofaktorer i arbeidsmiljøet, sier seniorforsker Rune Vammen Lesner i Det nasjonale forsknings- og analysesenteret for velferd, VIVE, til den danske Uniavisen.

Lesner viser til hierarkiske strukturer, tidsbegrensede tilsettinger og stor konkurranse i ansettelsesprosessen.

— Dette er alle sammen faktorer som til sammen kan skape grobunn for sexisme. 

Ingvild Bergom Lunde, leder i Stipendiatorganisasjonen i Norge, har lest hovedpunktene fra den danske undersøkelsen med interesse. 

— Den bør være en inspirasjon til ei nasjonal kartlegging, sier hun. 

varsling

43 varsler om seksuell trakassering i 2023. UiO-rektor frykter underrapportering

Kommentarer på kjønn

Etter å ha spurt over 5000 danske stipendiater som begynte på ei doktorgradsutdanning mellom 2010 og 2018, konkluderer forskerne med at omfanget av sexisme er stort. 

Et annet alvorlig funn er at flere avbrøt forskerkarrieren som følge av trakasseringa. 

Her er noen av funnene:

• 37 prosent av de kvinnelige stipendiatene har opplevd minst en verbal handling, som objektiverer, ekskluderer eller nedverdiger dem på bakgrunn av kjønn. Flertallet i denne kategorien opplevde at noen snakket nedsettende om kvinner eller menn på en måte som var uønsket eller ubehagelig. 
• 32 prosent rapporterer at de har opplevd minst én ondsinnet seksuell kommentar, bevegelser eller eksponeringer. Mest utbredt her er uønskede seksuelle kommentarer om kropp, klær eller livsstil. 
• 23 prosent har opplevd uønsket fysisk kontakt eller forsøk på slik kontakt, eller forsøk på seksuell tvang og annen seksuell atferd. Her har maktrelasjoner spilt en stor rolle i form av for eksempel trusler eller belønning. Mest utbredt her er klaps, kyss eller omfavnelser. Kategorien rommer også forsøk på voldtekt eller faktisk voldtekt. 

— Fullstendig uakseptabelt

— Det er fullstendig uakseptabelt at så mange ph.d.-studenter opplever å bli utsatt for nedverdigende kommentarer, uønsket fysisk kontakt eller forskjellsbehandling på bakgrunn av deres kjønn, sier utdannings- og forskningsminister Christina Egelund i ei pressemelding. 

— Som ph.d.-studenter skal man kunne ferdes trygt på universitetene. Derfor forventer jeg at dette blir tatt alvorlig og at alle gjør sitt beste for å sikre et godt arbeidsmiljø på universitetene, sier Egelund. 

Ingvild Bergom Lunde kommenterer omfanget slik:

— Det er veldig mye. At tallene er så høye, kan være de spørsmålene og de vide begrepene de har brukt. Jeg håper man tar med seg disse hvis det blir en norsk undersøkelse. Det er fint at de utvider begrepet framfor å ha en snever definisjon av hva seksuell trakassering er. Da får de fram flere nyanser av hva fenomenet er. 

seksuell trakassering

Ble skremt fra å varsle da hun ble seksuelt trakassert

Dårlig arbeidsmiljø, mer sexisme

Den danske undersøkelsen viser at sexisme oftest skjer i sosiale eller uformelle sammenhenger. Handlingene blir som regel utført av en kollega med mer ansiennitet, en leder eller en veileder. 

Også mannlige doktorgradsstudenter opplever sexisme, men omfanget er mye mindre. 

Arbeidsplasser dominert av fast ansatte kvinner fører til mindre omfang av sexisme mot kvinnelige doktorgradsstudenter. Her er det flere mannlige ph.d.-er som utsettes for seksuelle hendelser. 

Et annet funn er at arbeidsplasser som i stor grad er preget av uhøflig og upassende atferd, også har en større forekomst av uønsket seksuell oppmerksomhet eller trakassering. 

stipendiatforening

Ny leder vil ha kartlegging av seksuell og intellektuell trakassering

Ødelegger helse og karriere

Sexisme påvirker helsa til de doktorgradsstudentene som blir utsatt for slik atferd. De har et høyere forbruk av helsepersonell og legemidler på slutten av doktorgradsløpet. 

Kvinner som underveis i studiet må være i et fagmiljø med høyt nivå av sexistiske opplevelser, har mindre sannsynlighet for å bli værende i ei forskerstilling på universitetene etter fullført doktorgradsutdanning enn andre kvinner. 

— Vi kan se at kvinner er overrepresentert på kandidat- og ph.d.-nivå, men så snart vi kommer lenger opp i systemet, faller kvinnene fra, sier Rune Vammen Lesner til Uniavisen. 

— Det er forskning som viser at hvis man blir mobbet, herunder seksuell trakassering, så blir man gjerne sykmeldt, eller bytter arbeidsgiver. Det er viktig å sette dette i et helseperspektiv, sier Ingvild Bergom Lunde. 

Etter det Lunde vet, finnes det ikke norske tall på at sexisme gjør at kvinnelige stipendiater forlater akademia. 

— Jeg tror absolutt at dette kan være ei problemstilling også i Norge. Det er veldig uheldig at kunnskap skapes, eller da ikke skapes, på denne måten. 

— Enormt tap av talent

Utdannings- og forskningsminister Christina Egelund i Danmark, understreker at seksuell trakassering ikke bare har personlige konsekvenser for de utsatte kvinnene. 

— Det er også et enormt tap av talent hvis sexisme og dårlig arbeidsmiljø står i veien for kvinners ønsker og muligheter for å forfølge en forskerkarriere. Derfor har ledere et ansvar for at gå foran og sikre at kjønn aldri blir en avgjørende parameter for den enkeltes framtidsmuligheter, sier ministeren i pressemeldinga.

Hvordan håndterer kvinnene selv at de blir utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet eller seksuell trakassering? 

Ragnhild Hennum: — Det sier noe om sektoren at stipendiater er mest utsatt for trakassering og overgrep

I undersøkelsen peker forskerne på at de har ulike strategier. Noen protesterer aktivt og påpeker sexismen, mens andre trekker seg fra sammenhenger der de opplever seg utsatt. 

— Mer utsatt

En rapport fra Sverige i 2022 viste at over halvparten av de kvinnelige stipendiatene har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet. 

– Andelen kvinnelige doktorgradsstipendiater er mer utsatt for seksuell trakassering enn vi har sett i tidligere studier, både her i Sverige og internasjonalt. Over halvparten av dem har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet, sa leder Fredrik Bondestam i Nationella sekretariatet för genutforskning til Kifinfo i mai 2022. 

I likhet med de danske funnene, viser også denne rapporten at seksuell trakassering går på helsa løs. Ansatte, studenter og doktorgradsstudenter som rapporterte om uønsket seksuell oppmerksomhet, har dårligere helse, høyere stress og høyere grad av utbrenthet. De som er utsatt for slik trakassering oppga også i høyere grad at de vurderer å forlate arbeidet eller studiene. 

Ifølge Kifinfo har svenskene gjennom flere år satt søkelyset på seksuell trakassering i akademia. I 2018 publiserte Vetenskapsrådet en internasjonal forskningsoversikt, som underlag for universitetenes og høgskolenes arbeid mot seksuell trakassering. 

Siste kartlegging: 2019

I Norge kom den første nasjonale kartlegginga om mobbing og trakassering i UH-sektoren i 2019. Den viste at stipendiater er gruppa som oftest oppgir å ha blitt utsatt for seksuell trakassering. 12,5 prosent av respondentene svarte at de hadde blitt utsatt for seksuell trakassering i sitt arbeidsforhold de siste 12 månedene. 

Spørsmålet var snevrere stilt enn den danske undersøkelsen, og var mer i tråd med straffelovens paragraf om voldtekt. I den norske ble det spurt:

«Har du i løpet av de siste 12 månedene, i ditt nåværende arbeidsforhold, opplevd at noen har skaffet seg seksuell omgang med deg ved bruk av vold, eller har du følt deg tvunget, truet eller presset til seksuell omgang?»

Siden har både Stipendorganisasjonen i Norge og Komitéen for kjønnsbalanse i forskning ønsket ei ny nasjonal kartlegging uten å ha fått gehør og finansiering for det. 

— Hvorfor er Norge så uvillig sammenliknet med Danmark og Sverige?

— Jeg tror det er fordi det er et ubehagelig og sensitivt tema. Det spiller også inn at det er nære relasjoner og kommunikasjon på en arbeidsplass. Da kan det være vanskelig å løse konflikter på en måte som er god for alle parter. Man er ofte knyttet til samme fagfelt og skal være på samme arbeidsplass i veldig mange år. 

— Men nå tror jeg noe kan skje og at det er interesse for å snakke om, og finne nye måter å forebygge og håndtere, seksuell trakassering. At spørsmål om temaet ble tatt inn i ARK-undersøkelsen, kan være tegn på det, sier Ingvild Bergom Lunde. 

Resultatene fra arbeidsmiljøundersøkelsen ARK om denne kategorien er under bearbeiding og enn å ikke offentliggjort, har Khrono fått opplyst. 

Les også: Khronos samlesider om seksuell trakassering i akademia