Mangfald skjer ikkje av seg sjølv — Kif-komiteen er framleis naudsynt

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Akademiet for yngre forskarar (AYF) registrerer med uro at Framstegspartiet (FrP) ønskjer å fase ut støtta til Komité for kjønnsbalanse og mangfald i forsking. Dette skjer i ei tid der mangfald i akademia framleis er langt frå sjølvsagt, og der ulikskapar i representasjon og deltaking held fram med å prege sektoren. Likevel framstiller FrP komiteen som noko som ikkje trengst lenger.

Sidan 2004 har Kif-komiteen vore ein viktig pådrivar for å fremje mangfald, kjønnsbalanse og inkludering i forsking og høgare utdanning. Komiteen har ikkje berre sett mangfald på dagsorden, men også bidrege til konkrete tiltak og forsking på kva som fungerer for å fremje mangfald og inkludering i sektoren. 

Det er framleis store manglar i kunnskapen knytt til dette feltet. Til dømes veit vi ikkje nok om kvifor akademia er så demografisk homogent slik tilstanden er i dag.

statsbudsjettet 2025

Vil fase ut støtte til mang­foldskomite: — Ikke behov for lenger

AYF sin rapport Rom for mangfold i akademia, syner at akademia framleis slit med å skape eit inkluderande miljø for alle, og at det framleis er utfordringar knytt til kjønn, innvandrarbakgrunn, funksjonsnedsetting, seksuell orientering, svangerskaps-/ foreldrepermisjon og anna. Mangfald dreier seg om representasjon, og er også viktig for å sikre perspektivbreidde og nye løysingar i forskinga.

Særleg yngre forskarar møter strukturelle barrierar som hindrar at akademia blir ein sektor som speglar mangfaldet i samfunnet. Rapporten vår samsvarar med funn frå andre studiar, som stadfestar at mangfald ikkje skjer av seg sjølv. Derimot krev mangfald systematisk og langvarig innsats, og utfasing av KIF-komiteen vil representere eit skritt bakover i mangfalds- og inkluderingsarbeidet.

Kif-komiteen har vore ein uavhengig aktør som kan rette merksemda mot slike strukturelle problemstillingar. Dette gjer at dei kan utfordre institusjonane og kome med konkrete anbefalingar. I tillegg har komiteen vore ein viktig kunnskapsbank, som har delt innsikt og erfaringar med sektoren. Å fjerne denne ressursen vil svekke arbeidet med mangfald, ikkje berre på nasjonalt nivå, men også lokalt, der institusjonar ofte manglar kapasitet og kompetanse til å følgje opp slike spørsmål på eiga hand.

Som nemnt er ikkje eit mangfaldig akademia noko som skjer av seg sjølv, men noko som krev ressursar, kompetanse og ei klar politisk prioritering. Kif-komiteen har vore instrumentell i dette arbeidet, og det vil vere eit steg i feil retning dersom støtta blir fasa ut. 

I staden burde regjeringa styrke satsinga på mangfald og inkludering, og sikre at komiteen får dei verktøya som trengst for å halde fram med å utfordre, inspirere og støtte sektoren.

Debatt ● einstabland, synnes, whittaker, korsvoll, nielsen

Hva er mangfold i norsk akademia?

FrP sine prioriteringar er ikkje berre urovekkande med tanke på avvikling av Kif-komiteen sitt viktige arbeid. AYF registrerer også at FrP legg opp til ein gjennomgang av forskingsmidlane og ønskjer å «[...] fokusere på forskning som er mer i tråd med behovet i samfunnet[...]». 

På same måte som det er vanskeleg å føresjå samfunnet sine behov ut frå dagens situasjon, er det jamvel vanskeleg å sjå kva for likestillingsutfordringar vi vil møte i framtida. AYF ønskjer difor å peike på viktigheita av å verne kring den akademiske fridomen og mangfaldet i akademia i ei tid der sektoren står under press.

mangfold

Sosial klasse: — Det kan ikke være slik at det bare er folk fra bemidla hjem som skal eie akademia