Lærerutdanning

Må kvitte seg med opp mot 30 ansatte — bare 19 har søkt sluttpakke

Opp mot 30 årsverk må bort for at NTNUs lærerutdanning skal havne på rett kjøl, men bare 19 har søkt. Sannsynlig med oppsigelser, ifølge dekan.

NTNU merker at økonomien blir strammere, og ved universitetets Institutt for lærerutdanning skal det nå gis sluttpakker i et forsøk på å få økonomien i vater.
Publisert Sist oppdatert

19 ansatte ved NTNUs Institutt for lærerutdanning har søkt om sluttpakke.

Det ble klart tirsdag.

Instituttet vil nå gå gjennom søknadene og vurdere om søkerne har kritisk kompetanse instituttet ikke kan gi slipp på, heter det i en pressemelding.

— Dette er en tøff situasjon for hele instituttet, og jeg skjønner at mange er urolige for egen arbeidssituasjon. Men realiteten er at vi må undervise med færre folk om ett år. Da kan vi ikke gjøre alt slik vi har gjort det før. Er det noe jeg er sikker på, så er det at vi skal klare dette sammen, sier konstituert instituttleder Ruth Grüters i pressemeldingen.

Det er anslått at instituttet må ned med 30 årsverk, noe som betyr at selv om alle som har søkt skulle få innvilget sluttpakke, så vil ikke det være nok. Dermed ligger det an til å bli oppsigelser ved landets største universitet.

— Jeg vil nå gå i dialog med arbeidstakerorganisasjonene om veien videre. Jeg er opptatt av god involvering og at regelverket følges. Vi har hatt et håp om å unngå oppsigelser, men det er dessverre sannsynlig at det nå blir aktuelt, sier dekan Tine Arntzen Hestbek i pressemeldingen.

Til Khrono sier hun at det skal svært mye til for at de nå skal unngå oppsigelser.

— Da måtte vi ha fylt opp alle studieplassene og fått tilslag på større prosjekter og etter- og videreutdanningsløp. En skal aldri si aldri, men jeg er pessimist her, sier Hestbek.

Og hvor mange som eventuelt må sies opp, det er noe dekanen vil ha bedre oversikt over mot slutten av neste uke. Til onsdag skal de forskjellige faggruppelederne gå gjennom søknadene fra sine fagmiljø, før disse legges frem for dekan og det lokale samarbeidsutvalget onsdag.

Så skal dekanen ta avgjørelsen om hvem det er som får gå, samtidig som de får de endelige tallene på hvor mange som faktisk møtte opp til studiestart, og med det en bedre oversikt over hvor mye penger de vil ha og rutte med.

— Dere skriver i pressemeldingen at de med kritisk kompetanse ikke vil få innvilget søknaden. Hva legger dere i kritisk kompetanse?

— Det handler om alt vi har av formelle avtaler vi er forpliktet til, slik som krav til førstekompetanse for å få ha mastergrad, og det kan også være spisskompetanse innen for eksempel videreutdanning av skoleledelse, der vi forholder oss til nasjonale føringer fra direktoratet.

Frykter konflikt

En av de som ikke har søkt om sluttpakke er førsteamanuensis Eli Smeplass. Hun er bekymret for hvordan det lave antallet søknader vil påvirke arbeidsmiljøet.

— Jeg forventer mye støy, og jeg frykter konflikt. Nå tvinges vi til å definere hvem det er som har kritisk kompetanse og ikke, og jeg er ikke sikker på om vi har det kunnskapsgrunnlaget som trengs for å gjøre dette raskt og rasjonelt. Jeg frykter at det er tilfeldigheter som vil slå ut i denne prosessen, sier hun til Khrono bare minutter etter at tallene ble offentliggjort.

— Det kan ende med at folk som vil gå ikke får, mens folk som vil bli får sparken?

— Dette kommer til å bli veldig krevende, og jeg tror det vil prege oss i mange år fremover. Vi kommer til å miste kollegaer, og de som blir igjen vil få en større arbeidsbelastning. Dette er virkelig et slag under beltestedet for oss alle.

Smeplass påpeker at det relativt lave antallet søkere til sluttpakker var noe hun forutså. Det er ikke attraktivt å forlate arbeidsplassen sin når en ikke har annet å gå til, mener hun. Sluttpakkene har ikke vært attraktive nok.

— Men det er veldig synd at det ikke kom inn flere. Dette er dårlige nyheter både for ledelse og ansatte.

Dekan Hestbek sier til Khrono at hun har forståelse for at det vil bli støy rundt prosessen.

— Det er helt naturlig at det blir uro når en slik prosess pågår over lang tid og folk lever i usikkerhet. De ansatte står i en skikkelig skvis, og det er tøft. Men når det gjelder kunnskapsgrunnlaget som skal ligge til grunn for oppsigelser stoler jeg på at de ansatte ved instituttet som jobber med dette nå gjør en kjempejobb. 

Estimerte at ti vil gå med sluttpakke

Fristen for å søke om sluttpakke ved Institutt for lærerutdanning ikke ut ved midnatt natt til tirsdag. 

Det skjer etter mange år hvor lærerutdanningen har gjort det så godt økonomisk at de til og med har subsidiert andre institutter ved fakultetet som har gått i minus.

Men svakere søkertall og fallende bevilgninger har endret på det. I årsbudsjettet for 2024 spises så godt som hele bevilgningen fra departementet opp av rene lønnskostnader.

Derfor har lønnskostnader også vært det største sparepunktet for instituttet. I forbindelse med fremleggingen av instituttets tertialrapport under instituttstyremøtet i juni i år ble det estimert at ti personer er et «realistisk antall ansatte som kommer til å fratre med sluttavtale», og at det ville utgjøre en årlig innsparing på overkant av ti millioner kroner, med virkning fra oktober 2025.

Trenger å kvitte seg med opp mot 30

Men det er ikke nok, skriver instituttet i samme rapporten. «For å kunne snu den negative økonomsiek utviklingen må antallet ansatte som fratrer med sluttavtale … … være 23 stk. for å komme i økonomisk balanse i 2028» skriver de.

Skal de i tillegg nå målet om fem prosent avsetning i 2028 må 27 personer få innvilget sluttpakke.

«At et så høyt antall vil velge fratreden med sluttpakke, vurderer instituttet som lite sannsynlig.»

I tillegg estimerer instituttet med at tre ansatte vil gå av hvert år gjennom naturlige avganger.

Det andre punktet hvor NTNUs lærerutdanning ser for seg å spare penger, er på utgifter til areal. I langtidsbudsjettet legger de opp til en årlig kostnadsreduksjon på fem millioner kroner.

Endringslogg: Oppdatert 13. august klokken 14:05 med kommentarer fra Eli Smeplass.
Oppdatert 13. august klokken 15:20 med kommentarer fra dekan Tine Arntzen Hestbek.

Powered by Labrador CMS