Legeforeningen går til Høyesterett i sak om legespesialisering

— Det haster med at leger utdannet i Danmark får godkjent sin kliniske basisutdannelse (KBU) som del av spesialistutdanningens første del (LIS1) i Norge. Når staten fortsatt nekter disse legene godkjenning, bryter de EØS-retten, sier president Anne-Karin Rime, i en nyhetssak på legeforeningen.no.

Søksmål ble avvist — tar det til høyesterett

Legeforeningen saksøkte staten 27. februar i år for å få en rettslig avklaring om danskutdannede legers rett til å få godkjent sin kliniske basisutdannelse (KBU) som tellende i den norske spesialistutdanningen.

I september avviste Oslo tingrett Legeforeningens søksmål med begrunnelse av at foreningen som saksøker ikke oppfylte lovens krav til «rettslig interesse».

Legeforeningen anket til lagmannsretten som nylig opprettholdt avvisningen. Legeforeningen vil anke avgjørelsen inn for Høyesterett. 

Først ble saken avvist i tingretten, så i lagmannsretten. Nå vil legeforeningen få godkjent sitt søksmål i Høyesterett.

legespesialisering

Legeforeningen tar ut søksmål mot staten

— Bryter med EØS-retten

Legeforeningen trekker fram at hovedspørsmålet i saken sett med deres øyne er danskutdannede legers rett til å få vurdert og godkjent jevngod kompetanse fra dansk kliniske basisutdannelse (KBU) når de flytter til Norge for å fortsette spesialiseringen. 

Legeforeningen mener at myndighetene må gjøre en konkret vurdering av kompetansen som opparbeides gjennom KBU i Danmark, og godkjenne denne i den grad den tilsvarer kompetansen som oppnås gjennom første del av spesialistutdannelsen (LIS1) i Norge.

Legeforeningens syn er at norske myndigheters praksis, der kompetansen fra KBU kategorisk avvises, strider mot EØS-retten.

— Det er sterkt kritikkverdig at det skal være så tid- og ressurskrevende å få avklart om staten bryter EØS-retten, spesielt når helsetjenesten har stort behov for disse legenes kompetanse. Staten erkjenner at de kan løse dette uten å komme i konflikt med EØS-retten. Likevel opptrer de formalistisk i stedet for å finne en praktisk og politisk løsning, sier Rime.

medisinutdanning

Ber om endring av reglene for medisinstudenter i utlandet: — Frustrerende

Støtter pilotsak

For å få en rettslig avklaring av de prinsipielle spørsmålene bidrar Legeforeningen nå til at to danskutdannede leger, Malene Laursen Schack og Asbjørn Sune Schack, fremmer et nytt søksmål gjennom en gyldighetsprøving av enkeltvedtak.

— Vi søkte om godkjenning av KBU og fikk avslag. Da vi fikk endelig avslag i klageorganet hadde vi begge jobbet fem år i den norske helsetjenesten, herunder i allmennlegepraksis og praksis i LIS2/3-stillinger. Likevel mener norske myndigheter at vi måtte «rykke tilbake til start» og gjennomføre LIS1. Dette har konsekvenser for oss og for helsetjenesten. Det er et stort behov for leger, særlig i distriktene der vi jobber, og myndighetenes praksis har direkte konsekvenser for legedekningen, sier Malene Laursen Schack, til legeforeningen.no.

— Det viktigste nå er å finne en rask og langsiktig løsning. De berørte legene må få brukt sin kompetanse til beste for pasientene og helsetjenesten. Vi kan ikke akseptere at dette trekker ut i tid når behovet for disse legene er så akutt, avslutter Anne—Karin Rime.

Reformert fra 2012—19

Legenes spesialistutdanning i Norge ble reformert i perioden fra 2012 til 2019 og medførte endring av autorisasjonsnivå for nyutdannede norske leger. Legene kan nå autoriseres etter fullført cand.med. 

Endringen har betydning for de 60 prosent av norske leger som utdannes i utlandet. Størst betydning har reformen for danskutdannede legene, som mener at de etter 2019 tvinges til å ta dobbel turnus.

legeutdanning

Stortinget påla regjeringen å rydde opp. Nå går det mot rettssak

De nye reglene får konsekvenser for de danske studentene som velger å fullføre klinisk basisutdannelse (KBU) i Danmark før de søker seg hjem til Norge. Her får de ikke godkjent KBU som en del av spesialistutdanningen og legene må søke seg til første trinn i legespesialistutdanningen (LIS1) i Norge. KBU og LIS1 er i stor grad sammenfallende.

Våren 2022 påla Stortinget regjeringen å rydde opp i saken, men så langt har det ikke skjedd noen endringer. Sommeren 2023 hadde en gruppe på 130 leger og legestudenter sett seg lei på ventingen, og sendte inn varsel om søksmål mot staten og Helsedirektoratet. 

I februar 2024 tok legeforeningen så ut søksmål, som nå er avvist både av tingretten og av lagmannsretten. Som tidligere nevnt: legeforeningen gir seg ikke og tar spørsmålet om de har rett til søksmålet opp i høyesterett.