Legeforeningen tar ut søksmål mot staten

Legenes spesialistutdanning i Norge ble reformert i perioden fra 2012 til 2019 og medførte endring av autorisasjonsnivå for nyutdannede norske leger. Legene kan nå autoriseres etter fullført cand.med. 

Endringen har betydning for de 60 prosent av norske leger som utdannes i utlandet. Størst betydning har reformen for danskutdannede legene, som mener at de etter 2019 tvinges til å ta dobbel turnus.

fra sommeren 2023

Stortinget påla regjeringen å rydde opp. Nå går det mot rettssak

De nye reglene får konsekvenser for de danske studentene som velger å fullføre klinisk basisutdannelse (KBU) i Danmark før de søker seg hjem til Norge. Her får de ikke godkjent KBU som en del av spesialistutdanningen og legene må søke seg til første trinn i legespesialistutdanningen (LIS1) i Norge. KBU og LIS1 er i stor grad sammenfallende.

Våren 2022 påla Stortinget regjeringen å rydde opp i saken, men så langt har det ikke skjedd noen endringer. Sommeren 2023 hadde en gruppe på 130 leger og legestudenter sett seg lei på ventingen, og sendte inn varsel om søksmål mot staten og Helsedirektoratet. 

Nå har Legeforeningen tatt saken og går til sak mot staten. Det er NRK som først omtalte søksmålet.

Mener staten bryter EØS-rett

NRK skriver at Legeforeningen natt til tirsdag sendte inn sin stevningen. Foreningen står som part i saken på vegne av studentene.

— Når staten nekter disse legene godkjenning, bryter de EØS-retten, sier president i Legeforeningen, Anne-Karin Rime, til NRK.

Begrunnelsen for søksmålet er EØS-rettens regler om fri bevegelighet av arbeidstakere og etableringsretten.

— Departementet har nå mottatt stevningen. Vi vil i samråd med Regjeringsadvokaten, som er statens prosessfullmektig, gå igjennom stevningen og utarbeide et tilsvar, sier statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ole Henrik Krat Bjørkholt, til Khrono.

Til NRK sier Mads Andenæs, jusprofessor ved Universitetet i Oslo, at han mener legene har en god sak.

— Både norsk rett og EØS-rett er på deres side, sier han.

Fikk svar i oktober

Sigurd Stette, som var initiativtaker for å samle legene til søksmål sommeren 2023, forteller at de først i oktober fikk svar fra myndighetene, og at de opplevde at de ikke svarte konkret på noen av de juridiske argumentene legene hadde framført.

— Jeg ser positivt på at legeforeningen tar denne saken på alvor og nå går til sak. Jeg mener retten til fri bevegelighet er en grunnleggende arbeidstakerrettighet. Det er naturlig at legeforeningen også er opptatt av dette, sier Stette til Khrono.

Han legger til:

— Vi har en helsekrise i Norge, og beslutninger blir tatt uten at det er til pasienter og ansattes beste. Jeg mener vi som arbeidstakere i helsevesenet må stå opp for våre rettigheter. Anerkjennelse og rettferdig vurdering av kompetanse er viktig for å sikre kvalitet og å stoppe at ressurspersoner kastes bort i stillinger hvor de er overkvalifisert.

Legeforeningen: — Overraskende

— Norske myndigheters praksis, der kompetansen fra KBU kategorisk avvises, strider mot EØS-retten, skriver Anne-Karin Rime, president i Legeforeningen, i en e-post til Khrono.

Legeforeningen mener det er vanskelig å se noen god grunn til at legenes kompetanse fra KBU ikke skal telle som del av LIS1. Norske myndigheter har anledning til å godkjenne KBU som tellende, men velger fortsatt å ikke gjøre det.

— Det er overraskende at myndighetene legger avgjørende vekt på formaliteter og begrepsbruk, fremfor å foreta en reell vurdering av hvilken kompetanse disse legene har. Etter EØS-avtalens hoveddel er det den faktiske kompetansen, og ikke formaliteter, som er avgjørende. Vi har hatt inntrykk av at det har vært et politisk ønske om å finne en løsning, også i regjeringen. Uansett stanses saken av byråkratisk formalisme, sier Rime.

Hun trekker fram at konsekvensene av myndighetenes formalisme er betydelig for de berørte legene. Praksisen fører til at leger utdannet i Danmark må ta tilnærmet samme tjeneste i Norge. De må med andre ord ta dobbel tjeneste.

Både fastlegeordningen og sykehusene sliter i dag med å rekruttere leger. 

— I en tid hvor det er ressursknapphet på helsepersonell, og kamp om budsjettmidlene, er det uforståelig at helsemyndighetene ikke har klart å løse denne saken. I stedet krever de dublering av tjeneste for leger som kunne, og burde, vært benyttet bedre og andre steder i helsetjenesten. Legeforeningen har lenge jobbet for en politisk løsning, men dette har altså ikke ført frem. Vi ser oss derfor nødt til å ta rettslige skritt for å få denne uholdbare situasjonen avklart, avslutter president Anne-Karin Rime.

Psykologistudenter

Sju år etter kalddusjen kan studentenes sak fortsatt ende i EFTA-domstolen

Konkluderte i desember 2021

Helse- og omsorgsdepartementet skrev i et brev i desember 2021 at praksisen legene har hatt i Danmark, skal regnes som en del av deres grunnutdanning, og at den derfor ikke kan godskrives som relevant turnus i Norge.

I brevet henviser departementet til spesialistforskriften og skriver blant annet: «Når det gjelder spørsmålet om spesialistutdanning gjennomført i utlandet skal telle med i beregningen av utdanningstiden, må denne være gjennomført etter den medisinske grunnutdanningen er fullført og legen har full adgang til yrket i utdanningslandet. Dette sikter til noe mer enn bare bestått eksamen i medisin.»

På denne bakgrunnen skriver så departementet:

«Departementet mener at KBU og liknende fortsatt bør regnes som en del av grunnutdanningen i utdanningslandet. Vi viser her til at dette er praksisperioder som utdanningslandet selv har meldt inn til EU som del av grunnutdanningen.»

I brevet lister departementet opp en rekke innvendinger mot å endre praksis.

De trekker fram at dersom man skulle gi utenlandskutdannede krav på fritak fra LIS1 på bakgrunn av praksiserfaring gjennomført under grunnutdanningen, vil det kunne bety at også norskutdannede leger må få en tilsvarende mulighet. 

De mener også det ville vært svært ressurskrevende for Helsedirektoratet å måtte behandle et stort antall søknader om fritak, og viser til at om lag 1150 leger, med stor variasjon i utdanningsbakgrunnen, starter i LIS1-stilling hvert år. 

utenlandsstudenter

Helseministeren: — At ungdommer reiser ut og tar utdanning, det vil vi oppleve

Imøtegår departementets argumenter

Gruppen av leger som nå har varslet søksmål mener i sitt varsel at disse argumentene fra Helse- og omsorgsdepartementet ikke treffer. De mener at staten tar feil når det legges til grunn at KBU er en del av grunnutdanningen i Danmark.

Legegruppen mener at på samme måte som LIS1, inngår KBU som første del av spesialistutdannelsen for leger i Danmark. 

Legegruppen mener at statens tilnærming er unødvendig formalistisk, og fastholder at staten ikke kan se bort fra kvalifikasjoner opparbeidet i KBU-stillinger.