Jussprofessorer uenige med Kjerkols advokat:
— Ikke noen tvil 

Ingvild Kjerkol gikk forrige uke av som helseminister, etter at Nemnda for studentsaker ved Nord universitet felte henne for fusk i masteroppgaven hennes.

Kjerkols advokat Marianne Klausen har imidlertid hevdet at nemnda ikke hadde anledning til å behandle saken i det hele tatt. Kjerkol fikk godkjent oppgaven i 2021. Etter forvaltningsloven er det kun når et vedtak er ugyldig at det kan omgjøres til ugunst for studenten, argumenterer advokat Klausen.

Eventuelt må det ha fremkommet nye og relevante opplysninger i saken.

Får ikke støtte fra professor

Men hun får ikke støtte fra jussprofessor Hans Petter Graver ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo.

— Etter mitt syn er det nokså klart at hvis det foreligger fusk, og det er et vedtak som godkjenner oppgaven, så må jo det vedtaket anses for å være ugyldig, sier han til Khrono.

Han mener det ikke er tvil om at nemnda hadde mulighet til å vurdere masteroppgaven på nytt.

— Jeg mener det ikke er noe tvil. Og jeg mener at når dette kommer fram, at det er begrunnet mistanke om at det foreligger fusk, har de for så vidt også plikt til det.

— Har man fusket, så har man ingen beskyttelsesverdig forventning om å få beholde graden når fusket blir oppdaget, selv om det er gått lang tid, legger han til.

Frykter for rettssikkerheten 

Advokat Marianne Klausen mener det kan gå på rettssikkerheten løs om annulleringsvedtaket blir stående.

— Skulle loven åpne for en slik omgjøringsadgang, vil det i så fall bety at alle som har levert inn en oppgave og fått den sensurert og godkjent, må gå rundt i uvisshet resten av livet fordi oppgaven deres når som helst kan bli vurdert på nytt, uttalte hun til Khrono søndag.

Professor Graver sier:

— Sånn er det når et vedtak er ugyldig. Det gjelder i alle forvaltningsgrener, enten det er støtte fra Nav eller byggetillatelser. Hvis et vedtak er ugyldig, så kan det omgjøres. Og i prinsippet skal det omgjøres. Det er ikke noe rettssikkerhet i å opprettholde ugyldige vedtak.

Jussprofessor Markus Hoel Lie ved UiT Norges arktiske universitet er enig. 

— Det er liten tvil om at Kjerkols avhandling kan og skal annulleres dersom den er resultat av plagiat, så her har hun en dårlig sak, mener han. 

Lie har lest nemndas begrunnelse, og sier:

— Det Klausen vel sier er at de ikke har lov til å underkjenne avhandlingen, fordi den allerede har blitt vurdert. Men det følger jo ganske klart av begrunnelsen gitt av nemnda at slik er ikke systemet. Og det ville jo også vært veldig rart hvis man skulle komme seg unna plagiat ved å si at den første bedømmelsen ikke har vurdert plagiat. Og det er klart nok at det ikke kan føre fram. 

Dette mener studentene

Advokat Marianne Klausen har i Khrono også appellert til studentene i denne saken. Hun har anført at å miste graden sin er et stort og uforutsigbart inngrep.

— Jeg håper Norsk studentorganisasjon, professorer og andre som uttaler seg i denne saken også har disse perspektivene med seg i debatten, sa hun.

Men leder Oline Sæther i Norsk studentorganisasjon (NSO) er heller ikke med på at universiteter og høgskoler ikke skal kunne se på studentoppgaver på nytt.

— Det er jo mulig for eksempel å gjenoppta straffesaker, dersom man mener at det har skjedd en feil i behandlingen. Og det er jo litt det man har gjort her også. Man sier at utfallet av sensuren er veldig merkelig. Og så går man inn og sier at her vil man ha en ny vurdering. Jeg tenker at til en viss grad bør det være mulig. Og så er spørsmålet hvilke rammer vi skal ha for det.

NSO har foreslått at det settes ned en gruppe for å se på fuskeregelverket som helhet og studenters rettssikkerhet, sier Sæther.

— Noe som kan vurderes av en slik gruppe, er om det bør være foreldelsesfrister. Men jeg tviler på at en slik foreldelsesfrist bør være kortere enn tre år, sier hun, med henvisning til at Kjerkol leverte sin master i 2021.

Adgangen til å annullere en masteroppgave foreldes ikke i dag, fastslår universitets- og høyskoleloven. 

Studentleder roser Klausen 

Studentlederen roser imidlertid Klausen for at hun, ifølge Sæther, adresserer svakheter i systemet som NSO lenge har påpekt.

— Vi har ment at vi har et regelverk som er altfor vagt og som praktiseres svært ulikt. I denne saken var det først én vurdering som landet på ett resultat, og en annen som landet på noe helt annet. At vurderingene kan sprike veldig, ut fra hvem som gjør dem, er noe vi har kjent til i mange år, sier Oline Sæther. 

Kommentar

Noen må ta oppvasken etter fuske-festen. Det haster