MEDISINSTUDENTENE FRA GAZA
Jublet og gråt da de fikk gladmeldingen fra Norge. — Det er helt surrealistisk
Medisinstudentene fra Gaza hoppet av glede da de fredag fikk beskjed om at de likevel får komme til Norge.
Fredag morgen fortalte statsminister Jonas Gahr Støre at regjeringen har bedt Utlendingsdirektoratet (UDI) om å innvilge oppholdstillatelse likevel for ti medisinstudenter fra Gaza.
De ti skal ta et utvekslingssemester ved Universitetet i Oslo (UiO) som del av medisinutdanningen sin. Universitetet har garantert for reise og opphold. Først fikk de avslag på visumsøknadene, før kontrabeskjeden kom.
— Det er helt utrolig. Det har skjedd så mange dårlige ting, så du slutter å tro at gode ting kan skje. Jeg er utrolig glad og spent, overveldet og jeg kan ikke vente til jeg får ringt mamma i Gaza, sier Farah Miqdad.
De ti studentene kommer sannsynligvis til Norge neste uke.
— Det var det jeg sa!
Khrono har snakket med tre av studentene, Manar al-Khodari, Farah Miqdad og Rozan al-Dabous, på telefonen fra Kairo.
Når vi ringer Miqdad, venter hun på at faren hennes skal våkne slik at hun kan gi han de gode nyhetene. De to er sammen med brødrene hennes i Egypt, mens moren og søsteren er hjemme i Gaza.
— Jeg var nettopp på telefonen med Manar og spurte om det virkelig er sant, og hun sa ja, vi må gjøre oss klare. I går møttes vi og hun spurte om jeg hadde laget en liste med ting jeg trenger til Norge. Jeg sa nei, jeg vil vente til vi vet mer. Og nå sa hun: «Se, det var det jeg sa», forteller Miqdad.
— Jeg vil at mamma skal være den første som får vite det. Det er så stort for meg. Jeg venter på at telefonlinjen skal fungere, sier Miqdad.
Vekket hele familien
Al-Khodari valgte en annen strategi enn Miqdad: Hun vekket hele familien. Moren felte noen tårer, mens broren bare var irritert over å bli vekket.
— Jeg skal til Norge, sa jeg til mamma, vi hoppet av glede, og så startet vi jakten på en varm jakke. Trenger vi solkrem? Sannsynligvis ikke, sier al-Khodari.
— Jeg leste ikke hele meldingen fra Anne (Kveim Lie, medisinprofessor ved UiO, journ.anm.), jeg så bare utropstegnene og begynte å juble og gråte, forteller al-Khodari med en latter.
Miqdad sier det er lenge siden hun har vært glad.
— Det er helt surrealistisk. Alt skjer så fort. Jeg prøver å tenke på hva jeg skal ta med meg. Jeg må lage en liste, jeg elsker å lage lister, sier Miqdad med stort engasjement.
Fullstendig overveldet
Al-Dabous på sin side er fullstendig overveldet. Det er så vidt hun får ordene ut til Khrono, før følelsene tar overhånd og det snufses på linjen. Hun har allerede fått delt nyheten med familien, som er i Gaza.
— Jeg har ikke ord. Jeg er så glad. Det er som en drøm, sier al-Dabous.
Hun sier hun aldri mistet håpet, men det er mange sterke følelser nå.
— Det er en vekt av skuldrene mine, jeg føler meg fri som fuglen. Jeg er så takknemlig for at jeg kan fortsette utdanningen min i fred og trygghet, sier al-Dabous.
Møtt mange hyggelige nordmenn
For Miqdad er det også fint å få startet opp studiene igjen.
— Jeg har savnet å studere, det har vært så lenge siden vi fikk undervisning. Vi har så mye å lære og så lite tid. Ting blir bra framover nå, inshallah, sier Miqdad.
Selv om Miqdad aldri har vært i Norge, har hun møtt mange hyggelige nordmenn.
— Jeg har hørt mye om Norge fra dem. Jeg turte ikke helt å planlegge, jeg orket ikke å få håpet mitt knust på nytt. Men jeg har alltid elsket å ta bilder av himmelen, friluftsliv og camping. Det har ikke vært mulig å gjøre i Egypt. Så jeg gleder meg til å gjøre det i Norge, sier Miqdad.
— Men jeg må gjøre mer research. Ring meg om to timer, og så har jeg en lang liste med ting jeg skal gjøre, sier hun og ler.
Nå skal gjengen få gjort helsesjekk og fikse alle detaljene før de går på flyet. Farah sier det har rent over med meldinger på WhatsApp (meldingsapp, journ.amn.), og at det første hun så var meldingen fra Khronos journalist om at hun skulle reise til Norge.
Med et utvekslingssemester i lommen, er de unge kvinnene et steg nærmere legetittelen. Men:
— Det er rart å kalle det et utvekslingssemester, for det åpner bokstavelig talt opp døra for resten av livet mitt, sier al-Khodari.
Brakk nesten beinet på ski
De tre studentene gleder seg til snøen i Oslo, selv om det blir mye kaldere enn de er vant til. Det snør ikke ofte i Gaza.
— Hvis det snør, så prøver vi å fange snøen. Jeg har vært oppå taket med boks, men den smelter alltid så fort. Jeg blir fort gira over snø, men jeg blir ganske kald. Jeg pleier å bruke sånn fem lag på vinteren, med to par sokker, skjerf, lue, alt mulig, sier al-Dabous.
Miqdad gleder seg også til å oppleve snø:
— Jeg savner snø! Da jeg gikk på ungdomsskole i Armenia, var det mye snø, men det er lenge siden. Jeg er en vinterperson. Jeg har lært å stå på ski, selv om jeg nesten brakk beinet. Så det må på listen over gjøremål, sier Miqdad.
Al-Khodari har reist flere steder med snø før, men det er lenge siden sist.
— Jeg elsker snø! Jeg gleder meg til å se det igjen. Jeg er ikke vant til at det er så kaldt som i Norge. Det er sommer i Egypt, jeg vet ikke om vinterklærne her er varme nok, undrer al-Khodari.
— Det er 25 grader i Oslo i dag, opplyser Khrono. Til det svarer hun:
— Det er ikke så galt!