Debatt ● Marija Slavkovik og Inge Jonassen
Hvilken strøm skal vi gå mot? Med KI-forskning kan vi finne vår egen vei
Sterke forskningsmiljø innen KI former den teknologiske fremtiden og tiltrekker seg de flinkeste og de beste studentene. Dette kan styrkes gjennom regjeringens KI-satsing.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
«Skal vi vinne i KI-kappløpet må vi gå motstrøms,» står det i et debattinnlegg i Khrono. Det er veldig intuitivt å være enig med. Spørsmålet er, hvilken strøm?
På et globalt nivå blir KI-diskusjonen ofte koblet til geopolitiske motsetninger: vi må konkurrere mot USA eller mot Kina. De store KI-modellene fungerer ikke sånn. De er globale produkt.
Data samles inn fra hele verden, vaskes og forbehandles i det globale sør. Billig arbeidskraft i det globale sør brukes også til å justere modellene basert på tilbakemelding fra brukere. Programvareinnovasjon skjer i USA. Alt kjører på maskinvare som er utviklet og produsert i Asia. Europa bidrar med brukere, dvs. penger, og utvikler også reguleringer for bruk av KI. Det som bekymrer europeerne er at vi i stor grad bare er brukere.
Men det som mangler i diskusjonen, er at det i tillegg til KI-teknologi også er KI-vitenskap.
KI-vitenskapen er en forutsetning for teknologien og de gjennombruddene vi har sett innen KI-teknologi de siste årene har kommet på grunn av fremskritt innen KI-vitenskap. Du må ha en effektiv og godt designet KI-algoritme før du kan ha en nyttig KI-teknologi. Vitenskap kommer først. Europa er fortsatt ledende innen KI-forskning og -vitenskap.
Vitenskap kommer først. Europa er fortsatt ledende innen KI-forskning og -vitenskap.
Marija Slavkovik og Inge Jonassen
Hvordan henger KI-teknologien sammen med algoritmer? Det kan sammenlignes med bygging av et hus. Algoritmen er husets arkitektur og huset kan ikke bygges uten at arkitekten først har gjort sin jobb. KI-vitenskap utgjør arkitekturen for KI-teknologi.
Norge har mange flinke KI-forskere og et godt utgangspunkt for å bygge sterke forskningsmiljø. Sterke forskningsmiljø innen KI former den teknologiske fremtiden. Sterke forskningsmiljø i KI tiltrekker seg de flinkeste og de beste studentene. De fleste studentene får jobb i bedrifter som utvikler teknologi og i offentlig sektor som bruker teknologi for å utvikle egen drift og tjenester. Norsk KI-forskning og -utdanning er interdisiplinær og vektlegger ansvarlig tenkning og samfunnskonsekvenser — og dette kan styrkes gjennom regjeringens KI-satsing.
Innlegget til Kannelønning og Hanssen argumenterer for at KI-teknologien bør brukes på en forsvarlig og god måte. Norge er allerede ledende i verden innen digitalisering av offentlig sektor. At 80 prosent av offentlig administrasjon skal bruke KI innen slutten av 2025 er veldig ambisiøst.
Vi har potensialet til å bli ledende på ansvarlig KI-integrasjon, men det kan kreve at dette blir en nasjonal stolthet på linje med havforskning. Og det krever at vi har ledende KI-forskning og -utdanning som integrerer ansvarlighet på en måte som gjør det mulig å ivareta den skandinaviske samfunnsmodellen.
Det er forskning som ikke kommer til å skje i USA eller i Kina. Det er et nasjonalt ansvar.
Nyeste artikler
Deler ut 46,5 milliarder — krever flere sykepleiere
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut