Debatt ● Per-Odd Eggen
Hva er rimelige mattekrav i grunnskolelærerutdanningen?
Jeg har gjennomført Nasjonal deleksamen i matematikk for grunnskolelærere, og sitter igjen med mange ubesvarte spørsmål.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Jeg har nylig prøvd meg på Nasjonal deleksamen i matematikk for grunnskolelærere (den fra november 2024) og synes det var en merkelig opplevelse. Prøven består av 10 oppgaver som i tråd med tradisjonen har bare ett riktig svar hver. Her skal det ikke tas særlig avveininger og vurderinger.
Nesten en tredel av studentene (27,8 prosent) strøk til denne eksamenen, noe som har vekket en del bekymring. Jeg mener det er mer å uroe seg over her enn studentenes matematikk-kunnskaper.
Etter å ha gjennomført prøven har jeg mange ubesvarte spørsmål. Jeg kan starte med utgangspunkt i Oppgave 5:
Lise har 13 kroner, og Nils har 31 kroner. Læreren deres tar frem tre esker med like mange kroner i hver eske. Nils får en av eskene, og Lise får de to andre eskene. Nils og Lies har nå like mange kroner. Hvor mange kroner lå i hver av de tre eskene?
Hvem i all verden er dette relevant for, bortsett fra i matematikktimene i skolen? Jeg forstår ikke hvorfor dette skal kvalifisere eller diskvalifisere en lærer.
En annen problemstilling kan illustreres med Oppgave 3:
I arbeid med multiplikasjon sier en elev:
Jeg vet at tre ganger sju er sju mer enn det dobbelte av sju. Tilsvarende er tre ganger fem, fem mer enn det dobbelte av fem, og tre ganger tolv er tolv mer enn det dobbelte av tolv.
Beskriv sammenhengen som eleven har oppdaget. Lag en illustrasjon som får frem at sammenhengen gjelder for alle positive heltall.
Er det er realistisk at en elev ville uttale noe sånt? Det har jeg ingen tro på.
Og for en lærerstudent som har et annet morsmål enn norsk, vil det være en nøtt å knekke i seg selv hva oppgaven egentlig betyr og hva som vil være godkjent svar. Oppgaven etterspør en illustrasjon – mener man egentlig en tegning, et diagram, eller mer spesifikt en kurve? Som litt usikker lærerstudent ville jeg lurt på det.
I oppgave 2 sliter jeg både med relevans og utforming:
b) Avgjør og begrunn om det skal stå alltid, av og til eller aldri på den tomme streken i påstanden nedenfor:
Påstand: Summen av fire påfølgende tall er _________ lik det dobbelte av et oddetall.
Siden fire påfølgende heltall vil ha formen 4x + 6 og halvparten av dette blir 2x + 3, vil svaret altså bli et oddetall. Men hva hvis en student er usikker på om dette gjelder alle tall og dermed svarer «av og til»? Påstanden «Summen av fire påfølgende tall er av og til lik det dobbelte av et oddetall» er ikke feil, men neppe det svaret man vil fram til.
Jeg frykter at norsk lærerutdanning gjennom slike prøver skolerer studentene inn i en tradisjon der de skal lære seg å gjette hva læreren tenker og ukritisk gi riktig svar.
Det finnes ingen tilsvarende test på om de er gode til å engasjere elevene i musikk, motivere til kroppsøving eller lytte til dem. Men det er altså obligatorisk å kunne løse opp en parentes.
Per-Odd Eggen
De skal ikke ha en kritisk holdning til innholdet i matematikkprøven, selv om det ville være på sin plass. Som en del av en slik tradisjon, vil de heller ikke lære å ta skoleelevene på alvor når de stiller spørsmålet «Hva skal jeg med dette?».
Det er et krav at norske lærerstudenter kan svare på matematikkoppgavene i den nasjonale deleksamen. Det finnes ingen tilsvarende test på om de er gode til å engasjere elevene i musikk, motivere til kroppsøving eller lytte til dem. Men det er altså obligatorisk å kunne løse opp en parentes.
Så kan man spørre seg hvor ofte folk flest trenger å løse opp en parentes etter at skolen er unnagjort, og hvorfor det nettopp er skolematematikk som bestemmer om en student er egnet som lærer.
Men det er altså dette Norge krever av lærerstudentene. Er det noe annet de kunne kreve i stedet? I et land der en fjerdedel er klimaskeptikere, der diskriminering på bakgrunn av nasjonal tilhørighet er vanlig og der mobbing i og utenfor skolen er et stort problem, er det ingen tilsvarende krav knyttet til noe av dette for å bli lærer.
Og hvem stiller krav om at du kan inspirere elever til spennende og sunn matlaging, til å diskutere og respektere uenighet eller til å samarbeide med noen du ikke kjenner så godt?
Jeg håper lærerutdanningen kan unngå å kjøre studentene gjennom en kvern som reproduserer utdatert utdanningskultur, og jeg ønsker nytenking om både lærerutdanningen og opplæringen i skolen velkommen.
Per-Odd Eggen
Når jeg leser formålsparagrafen i opplæringsloven vedtatt 1. august 2024, tenker jeg at den gir gode retningslinjer for lærerne. Skulle jeg bestemme over en obligatorisk deleksamen for dem, ville neppe algebra fått særlig stor plass. En diskvalifiserende prøve burde i stedet ta for seg de ferdighetene som er viktigst for yrket. Gjerne noen av de som er nevnt over.
Jeg har også prøvd meg på Nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi for sykepleiestudenter, og her finner jeg oppgavene relevante for yrkesutøvelsen på en helt annen måte enn for lærerstudentene. Jeg håper lærerutdanningen kan unngå å kjøre studentene gjennom en kvern som reproduserer utdatert utdanningskultur, og jeg ønsker nytenking om både lærerutdanningen og opplæringen i skolen velkommen.
