Hva bør vi forvente av studentene?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vi hører ofte om hvor utfordrende det er å være student, hvor krevende det er å takle hverdagen som student, og at utdanningsinstitusjonene må gjøre mer for å ta hensyn til studentene. Men hva innebærer det å være student? 

Handler ikke det å være student om å tilegne seg ny kunnskap? Ofte er det både krevende og slitsomt. Det å tilegne seg ny kunnskap, enten du er lærerstudent i matematikk, ingeniørstudent eller idrettsutøver, krever timevis med innsats. I prosessen med å tilegne seg ny kunnskap, kan ikke studenten være en passiv mottaker, men må være en aktiv aktør i egen læring. Så hva kan vi faglærere i lærerutdanningen forvente og kreve av studentene i læringssituasjonene for at de skal bli en aktiv aktør?

En ting er å være aktiv i undervisningen, en annen ting er hvor mye tid det forventes at en heltidsstudent skal legge ned. I emneplaner for 15 studiepoengskurs står det for eksempel at «Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.» Et heltidsstudium utgjør 30 studiepoeng i semesteret, det betyr 800 timer i semesteret. Et arbeidsår utgjør 1680 timer, og studieåret er noe kortere enn arbeidsåret. 

Dermed tilsier enkel matematikk at det er forventet at en heltidsstudent skal bruke over 40 timer i gjennomsnitt per uke på studier på 30 studiepoeng.

Studiebarometeret

Studentene jobber stadig mer og studerer mindre

Studiebarometeret for 2022 viser at grunnskolelærerstudenten bruker 26,4 timer i gjennomsnitt per uke på studiene. I dette tallet ligger det undervisning og egenstudier, mens for betalt arbeid er gjennomsnittet for en grunnskolelærerstudent 11 timer i uka. Hvordan samsvarer det med forventningene fra utdanningsinstitusjonene? 

Er det realistisk at en student som legger ned en arbeidsinnsats som er mindre enn det som er forventet, kan forvente karakteren A på eksamen? Og er det kanskje rimelig at en student som bruker langt mindre enn den som forventes, ikke består eksamen?

Erfaring tilsier at utdanningsinstitusjonene på tross av at studentene bruker langt mindre tid enn forventet, strekker de seg langt for å tekkes og imøtekomme studentenes tilbakemeldinger. Et eksempel på hvor disse tilbakemeldingene ikke påvirker utformingen av eksamen, er Nasjonal deleksamen i matematikk på lærerutdanningen. 

nasjonal deleksamen

3 av 10 lærerstudenter strøk i matte

Dette er en obligatorisk eksamen for alle lærerstudenter på 1—7 og 5—10 utdanningen. Det er en egen eksamen for 1—7 og en egen eksamen for 5—10. Nasjonal deleksamen må være bestått for å få fullført lærerutdanningen og bli godkjent matematikklærer. Resultatene tyder på at eksamen er utfordrende for mange studenter. Våren 2023, var det 40 % av lærerstudentene på 1—7 som strøk, og høsten 2023 var det 29,3 % av lærerstudentene for landet sett under ett som strøk på 1—7 utdanningen.

Vi har intervjuet noen studenter på grunnskolelærerutdanningen 1—7 som har gjennomført Nasjonal deleksamen i matematikk. Dette er både studenter som hadde fått bestått og som ikke har fått bestått på eksamen. 

De studentene som hadde bestått eksamen svarte følgende på hva de tror er årsaken til at det gikk bra på Nasjonal deleksamen: «Egeninnsats, jeg satt her hver ettermiddag, ferier, fridager og alt», «Jeg jobbet veldig mye med tidligere eksamensoppgaver. Jobbet i grupper med andre studenter og rettet hverandres oppgaver etter å ha løst de selv først» «Leste veldig mye, hadde god kontroll på pensum, og regnet gjennom alle tidligere eksoppgaver før eksamen». 

De samme studentene svarte følgende på spørsmålet om hva de tenker om Nasjonal deleksamen: «Den er bra, hvis jeg skal være mattelærer, må jeg få til de oppgaven jeg fikk på nasjonal deleksamen» og «Skjønner hvorfor den er der og skjønner poenget med den».

De studentene vi intervjuet som ikke bestod Nasjonal deleksamen våren 2023, svarer følgende på spørsmålet om hva de tenker om Nasjonal deleksamen: «Når det på landsbasis er så høy strykprosent må det være en feil ett sted. Det er jo ikke bare studentene som gjør noe galt» og «En ting vi i klassen har snakket om, er at dere faglærere har skremt oss litt mye, det var for mye negativitet fra deres side». 

Og når vi spurte om hva som kan være nyttig for dem for å bestå eksamen, svarer de: «Det er vanskelig å si, fordi jeg føler at jeg har gjort det jeg skulle for å bestå, få bedre oppfølging av lærerne, hjelpe studentene som sliter med oppgavene, enten undervisning eller andre typer opplegg» og «Vet ikke? Bedre oppfølging av oss fra dere?».

Den store strykprosenten på 1—7 på Nasjonal deleksamen de siste årene har ført til at de fleste lærerutdanninger på en eller annen måte har gjort noen grep for å få ned strykprosenten. Noen eksempler på slike grep som er diskutert og gjennomført blant de fagansatte er; «Sette opp ekstra undervisning», «Legge opp til at undervisningen har et større matematisk fokus», «Flere regneøkter», «Studentassistenter til oppgavegjennomgang», «En uke hvor tema er Nasjonal deleksamen» og «Bytte faglærer». 

matematikk

Tok tak i matten og fikk lavest strykprosent i landet

Tar vi et skritt tilbake, så ser vi at det som diskuteres ofte handler om hva lærerutdanningsinstitusjonen og de fagansatte kan gjøre for å få ned strykprosenten. Men, hva med lærerstudentene? Hvilke forventninger kan vi stille til lærerstudentene?

Som faglærere opplever vi stadig oftere studenter som ikke har studiet som sin førsteprioritet. Det kommer til uttrykk ved at de forlater undervisningen før den er slutt, fordi de skal på jobb. De ber om å få levere inn arbeidskrav på et annet tidspunkt enn det som er satt opp, fordi det kolliderer med betalt arbeid. Det er heller ingen automatikk i at de studentene som er til stede, er aktivt deltakende i undervisningen. Vi som faglærere observerer ofte studenter som fysisk er til stede i undervisningen, men som mentalt er et helt annet sted. 

Dette resulterer i en undervisning der de fleste sitter passive på stolen og venter å få kunnskapen servert, selv om faglærer gjør sitt ytterste for å få de med og aktivisere studentene. Når det stilles spørsmål i plenum er det ofte de to-tre samme studentene som svarer. 

Som faglærere ønsker vi at alle studentene skal være aktive og være med på læringsaktivitetene, men skal vi få det til er vi avhengige av at studentene er aktive deltakere i aktivitetene vi legger opp til.

De studentene vi intervjuet, og som bestod Nasjonal deleksamen, trekker fram egeninnsats som en viktig nøkkel for å lykkes, mens de studentene som ikke bestod Nasjonal deleksamen peker på at det er må være feil et sted. Derfor lurer vi på hvilke krav vi kan stille til dagens lærerstudenter? 

Eller er det slik at vi ikke kan stille krav, men må fortsette å sy puter under dem, som snart er like store som dyner, som er alt for behagelige til at de ønsker å komme ut av dem?