LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
snart 5 år etter metoo
Hun ble sextrakassert av professoren sin. Han slapp unna og fikk seg ny jobb
— Noen av oss ble ganske forbanna og syntes at han slapp altfor lett unna – uten konfrontasjoner i det hele tatt, sier en av de trakasserte.
Publisert
Stavanger/Bergen (Khrono): — Lærere skulle hatt lisens på samme måten som leger har det.
Ordene kommer fra en kvinne som i dag er tidlig i 30-årene. Men for snart 15 år siden begynte hun å studere ved Universitetet i Stavanger (UiS).
En av professorene hun møtte der, oppførte seg ikke slik undervisere og veiledere skal.
— Han brøt stadig alle grenser. Dette var noe som pågikk over flere år, med stadig nye studenter. Trakasseringen var både fysisk og verbal, forteller hun til Khrono.
— Hvordan opplevde du dette?
— Det er vanskelig å svare på. Jeg hadde aldri vært student før, og det var vanskelig å vite hva av det som skjer som er personlig og hva som er profesjonelt. Mye av undervisningen vi hadde med professoren var en-til-en, og man opplevde at han unnlot å komme til timene dersom vi hadde sagt eller gjort noe han ikke likte.
— Det kan ta år før man skjønner at slik oppførsel er helt ute, sier kvinnen.
I gruppe på Facebook
Den daværende studenten gjorde ikke noe med saken, og snakket også lite med sine medstudenter om hva hun hadde opplevd.
Men da metoo-bevegelsen traff Norge høsten 2017 ble det etter hvert opprettet ulike Facebook-grupper der mennesker delte erfaringene sine.
— I en av gruppene skrev jeg om mine erfaringer, og fikk svar fra andre. Jeg fikk også melding fra kvinner som da var studenter og opplevde det samme som jeg hadde gjort.
Resultatet ble et varsel, sendt til Universitetet i Stavanger i november 2017. De som skrev under var 13 daværende og tidligere studenter.
Khrono har lest varslingsbrevet – og det er flere sterke historier. Hun ønsker ikke å gå i detaljer om hendelsene som rammet så mange.
I varselet oppsummerer de 13 hva de har blitt utsatt for:
Upassende berøringer i undervisningssituasjoner, upassende samtaleemner av seksuell karakter, kommentarer om utseende, upassende og seksualiserte tekstmeldinger, kontaktsøking og tilnærmelser utenom arbeidstid.
I varselet blir også seksuelle handlinger beskrevet. Flere av disse har skjedd på kveldstid.
I varselet blir det beskrevet at en av de tidligere studentene avsluttet studiene. Kvinnen Khrono har snakket med, sier at hun ikke har hatt problemer i etterkant.
— Men jeg vet at andre har hatt behov for psykologhjelp. En av kvinnene har fått panikkanfall av å være alene med en mann.
Sa opp etter en uke
Kvinnen i 30-årene forteller at instituttledelsen fikk varselet. De kontaktet universitetsledelsen, og det ble arrangert et møte med professoren.
— Han leverte oppsigelsen sin sju dager senere og flyttet ut av landet. Nå vet jeg at han underviser i Tyskland, sier kvinnen.
— Hva tenker du om at han fremdeles har kontakt med studenter?
— Det er utrolig irriterende at han bare kan flytte. Det er ingen måte man kan hindre han i å oppføre seg som drit mot andre på. Jeg hadde håpet at Universitetet i Stavanger kunne varslet videre, sier kvinnen.
— Tenker du at UiS kunne stoppet han på noe vis?
— Noen av oss ble ganske forbanna og syntes at han slapp altfor lett unna uten konfrontasjoner i det hele tatt. Noen skulle også ønske at de i det minste kunne fått en beklagelse fra professoren for dårlig oppførsel, men det skjedde heller aldri. Det var også urovekkende at saken forduftet uten at særlig mange visste at den hadde eksistert, sier hun.
Den tidligere studenten forteller også at varslerne definitivt følte på et behov for å advare potensielle nye arbeidssteder og studenter.
— Særlig siden professoren selv åpenbart ikke erkjente å ha gjort noe galt, men vi hadde ikke så mye annet valg enn å akseptere utfallet og håpe at jungeltelegrafen kunne spre ordet om saken til resten av landet, sier hun i dag.
Hun tenker at han åpenbart valgte den «enkleste veien ut» seg selv og sier hun i grunnen forstår hvorfor han gjorde det.
— Ved å slutte, fikk han muligheten til å kunne starte på nytt et annet sted med blanke ark. Overfor nye arbeidsgivere kunne han enkelt dikte opp sin egen grunn til hvorfor han forlot den forrige arbeidsplassen.
Hun tenker at UiS naturligvis ikke kunne ha nektet ham å levere oppsigelse.
— Men om det hadde vært mulig å opprette en form for sak i oppsigelsestiden, burde de gjerne tatt initiativ til det. Men her vet jeg ikke hvilke muligheter de hadde, sier UN. .
Hun sier at hun selv har hatt lyst til å ta kontakt med andre utdanningsinstitusjoner og fortelle det hun vet, men sier hun ikke vil bruke resten av livet sitt på å følge med på denne mannen.
— Det beste jeg kan håpe på er at han er redd for å få nye saker på seg.
Sa opp og gikk til ny jobb
Blant de som har svart, er tallet der det er varslet om ansatte, om lag 50. Men det kan være mørketall her.
Noen av sakene har fått konsekvenser, i form av oppsigelse, ordensstraff og advarsler.
Men i en av sakene velger den det er varslet om å selv si opp. Dette er tilfellet i minst tre saker ved Universitetet i Stavanger. I en av sakene er Khrono kjent med at en det ble varslet om etter 2019 også sluttet før det opprettet en formell sak mot ham, og han har nå i fast jobb ved et annet norsk universitet.
Både Khrono og Stavanger Aftenblad skrev om professoren våren 2018. Aftenbladet skrev at mannen ikke hadde svart på anklagene mot ham, og ville ikke si mer enn at arbeidsforholdet hans ved UiS var avsluttet.
Daværende rektor Marit Boyesen sa at UiS så på saken som svært alvorlig, og at det var utfordrende at professoren selv sa opp stillingen sin.
— Vi fikk derfor ikke fulgt opp saken på samme måte som vi ville dersom vedkommende fremdeles jobbet hos oss. Det er naturligvis et dilemma for oss. Vi ønsket å få opplyst saken så godt som mulig, sa Boyesen.
— Jeg er veldig glad for at saken har kommet fram i lyset. Vi har vært opptatt av å behandle varselet og varslerne på en god måte. I tillegg ville vi ta tak i det raskt, noe vi også gjorde, sa hun.
(Saken fortsetter under bildet)
Gunnar Baustad er juridisk seniorrådgiver ved UiS. Han har saksbehandlet mange saker hvor det har blitt varslet om seksuell trakassering.
UiS: Vi stoler på varslerne
Han er fornøyd med hvordan ledelsen ved Universitetet i Stavanger har håndtert slike saker. Universitetet har i flere år vært opptatt av at deres studenter og ansatte skal ha et godt miljø å jobbe eller studere i.
De siste fem årene har Universitetet i Stavanger registrert 7–8 saker som har inneholdt «elementer av uønsket seksuell oppmerksomhet», ifølge Baustad. Fem av disse er varslet om i løpet av 2019, 2020 og 2021.
I de alvorligste tilfellene de siste tre årene har den omvarslede sagt opp stillingen sin uten at vedkommende har valgt å bruke sin rett til kontradiksjon (bestride varselet red.anm.).
— Det betyr i praksis at man ikke kan være 100 prosent sikker på om alt som har blitt presentert av varsleren faktisk stemmer, sier Baustad.
Han forteller at de likevel i stor grad har grunn til å stole på varslerne.
—I 99 prosent av tilfellene har vi imidlertid lagt varslers påstander til grunn. Dersom det har vært flere varsler mot den samme har vi også sett et mønster som gjør det mer troverdig det som fremkommer, sier Baustad.
Får ikke konsekvens
Han at det forklarer at det ikke nødvendigvis er noe godt utfall for varslerne at den det varsles mot slutter uten at det blir noen sak. Og i de fleste tilfellene får seg jobb ved en annen akademisk institusjon.
— Når vi også vet at enkelte varsler for å hindre at andre skal bli utsatt for tilsvarende atferd, blir det av og til vanskelig for disse å se at vedkommende bare velger å slutte. Og i tillegg får jobb andre steder, sier Baustad.
— Men burde det ikke være slik at dere kunne opplyse i forbindelse med referanser eller annen utveksling av informasjon at vedkommende har hatt et varsel rettet mot seg?
—Som jeg allerede har nevnt er da saken ikke behandlet fullt ut, og det vil ikke være greit å informere andre om at noen har fått slike påstander rettet mot seg. I slike saker er det etter mitt syn ekstra viktig å overholde taushetsplikten vi har som ansatte i det offentlige. Dersom man har blitt oppsagt eller avskjediget hadde arbeidsgiver stått friere til å opplyse om bakgrunnen for at vedkommende ble sagt opp eller avskjediget.
Vanskelig å ikke kunne si fra
— Men er det ikke vanskelig som eks-arbeidsgiver å vite at det er kommet et varsel om trakassering av seksuell art mot en person som bare slutter og får seg jobb ved en institusjon dere gjerne har samarbeid med?
—Jo, det er klart at dette ikke er enkelt. Samtidig må vi sørge for at vår praksis holder juridisk, og et varsel er heller ikke verifisert informasjon, sier Baustad.
Det er også slik at mange av ofrene av forskjellige grunner, heller ikke ønsker offentlighet rundt sakene sine.
— Dette er svært belastende for den enkelte, og selv om informasjonen er anonymisert vil personer i nærmiljøet til slike ofre vite hvem disse er.
Å varsle om ansatte var også tematisert i 2018. Kunsthøgskolen (KHiO) mottok flere varsel mot ansatte. En fikk sparken, en sa selv opp. Daværende KHiO-rektor Jørn Mortensen sa den gangen at han ville vurdere å advare en eventuell ny arbeidsgiver. Men det er et stort dilemma, understreket han.
— Det kan være snakk om å dele personsensitive opplysninger som kan være unntatt offentlighet. Men jeg ville sterkt vurdere å gjøre det. Jeg er nok blitt mindre konservativ på dette i dag enn tidligere. Jeg mener at det er riktig å dele informasjon som sikrer et trygt læringsmiljø i sektoren, sa Mortensen.
UiS hadde i 2018 hatt to saker der en ansatt selv sluttet før det ble en formell sak. Også daværende UiS-rektor Boyesen ville derfor vurdere å varsle en ny arbeidsgiver.
— I en type alvorlige saker vi har hatt flere tilfeller av, der det gjelder en adferd som utgjør et mønster og har vart over tid, og meldingene kommer fra flere varslere: Da synes jeg det ville vært naturlig å nevne at vi har hatt en varslingssak mot vedkommende, sa hun den gangen.
Overrasket over nye saker
Baustad er overrasket over at UiS fremdeles får inn varsel om at ansatte mener seg utsatt for seksuell trakassering eller uønsket seksuell oppmerksomhet.
— På bakgrunn av alle metoo-sakene som har vært i media siste fem årene, inkludert en sak fra vårt universitet, er det rart at slike saker fremdeles dukker opp. En av grunnene kan være at universitetet har en meget tydelig nulltoleranse mot slik atferd og at denne hele tiden blir markert av øverste ledelse. I tillegg kan det være et resultat av at man stoler på at slike varsler blir håndtert riktig. At varslere er trygge, sier Baustad.