Høyre: Plusser på til forskning — gjeninnfører omstridt kutt

Høyre plusser på regjeringens forslag til statsbudsjett med en forskningspakke på 400 millioner i sitt alternative budsjett for 2025.

På den annen side vil partiet gjeninnføre avbyråkratiserings- og effektiviseringskuttet (ABE) i 2025, med et ostehøvelkutt på 0,5 prosent. 

Universitetet i Stavanger får studieplasser i psykologi, mens studentene skal få mulighet til å ta opp ekstra lån i Lånekassen ifølge det alternative budsjettet, som ble lagt fram onsdag.

I tillegg gjenoppstår ordningen med sentre for fremragende utdanning (SFU), som er vedtatt avviklet.

400 millioners pakke

Da langtidsplanen for forskning og høyere utdanning ble vedtatt i Stortinget i 2023, var målrettede samfunnsoppdrag eller «missions» et nytt grep. Høyre hadde ønsket et samfunnsoppdrag for «grønn vekst og omstilling». I sitt alternative budsjett følger partiet opp dette med en forskningspakke.

— Utdanning og forskning er nøkkelen til å håndtere de store samfunnsutfordringene. Derfor mener vi det er riktig å bruke mer penger på forskning, og foreslår å bruke 400 millioner mer på dette, særlig rettet mot grønn omstilling og teknologi, sier Høyres Kari-Anne Jønnes.

I tillegg omprioriterer partiet 100 millioner fra petroleumsforskning til forskning på blått hydrogen, som produseres med utgangspunkt i naturgass.

statsbudsjettet 2025

26 av 33 universiteter og høgskoler får mindre å rutte med

 Studenter kan låne mer

Mens regjeringen vil bruke 13 millioner i 2025 på å forberede en ordning for sletting av studielån i distriktene, vil Høyre heller bruke 13 millioner på tiltak for å bedre studenters psykiske helse.

— Vi vil heller bruke penger på studentene mens de faktisk studerer, sier Jønnes.

— I en tid hvor det er stort press i helsetjenesten, er det ekstra viktig å styrke samskipnadenes muligheter til å hjelpe studenter som sliter, både de som studerer i Norge og norske studenter i utlandet

Studentene skal også kunne ta opp et ekstra lån på inntil 29.953 kroner i Lånekassen, ifølge Høyres budsjett. Den økte lånerammen betyr dermed at studiestøtten kan økes til 1,5 G (folketrygdens grunnbeløp), ifølge partiet.

— Høyre mener at et rimelig studielån gjennom Lånekassen er en bedre løsning enn dyr forbruksgjeld, og et positivt bidrag til studentøkonomien i en hverdag med høy inflasjon, heter det.

statsbudsjettet 2025

SV: Nesten en milliard til studentene

Prioriterer psykologiplasser

I likhet med SV, Venstre og Rødt vil også Høyre prioritere midler til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i sitt alternative budsjett.

UiS er klar til å sette i gang profesjonsstudiet i psykologi, men mangler finansiering av studieplassene.

— Vi har satt av midler for å kunne ha studieoppstart neste år, med 48 studieplasser. Vi mener det er svært viktig å komme i gang med dette studiet i Rogaland. Fylket har lav psykologdekning, vi vet at det er flere unge som sliter og det å ha god tilgang på kvalifisert personell til å ta seg av dette blir bare viktigere, sier Margret Hagerup (H) til Stavanger Aftenblad.

Fremskrittspartiet støtter også psykologiplasser til UiS, får Khrono opplyst fra partiet, som legger fram sitt alternative budsjett torsdag.

— Håpet lever! Veldig oppløftende midt i omstillingen, sier rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger på Facebook.

Vil gjeninnføre ABE-kuttet 

Høyre vil gjeninnføre avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-kuttet), der statlige virksomheter effektiviserer en halv prosent av driftsutgiftene. Det skal ifølge det alternative budsjettet frigjøre totalt 1,52 milliarder kroner til økt velferd og skattelettelser.

For universitets- og høgskolesektoren vil det bety et kutt på 230 millioner kroner.

— Dette kan gjøres uten at det går utover aktivitetsnivået, fordi også offentlig sektor har produktivitetsvekst, heter det.

I statsbudsjettet for 2024 ble ABE-kuttet erstattet med et såkalt satsingskutt som ga et kutt på 437 millioner kroner. I forslaget til statsbudsjettet for 2025 er dette redusert til 167 millioner og kalles reduksjon for å frigjøre midler til omprioriteringer.

Dette kuttet beholder Høyre i sitt alternative budsjett.

— Det er ingenting som tilsier at universitets- og høgskolesektoren ikke skal ha fokus på optimalisering av økonomiske ressurser i årene som kommer. Høyre er krystallklar på at kvalitet skal prioriteres, både i forskning og undervisning, men at alle deler av samfunnet må bruke tildelte ressurser bedre, sier Jønnes.

«Hvileskjær for Støre»

I Stortingets muntlige spørretime onsdag spurte Kari-Anne Jønnes hvorfor Støre-regjeringen nedprioriterer kunnskap og forskning i en tid hvor resten av Europa mener vi har dårlig tid for å sikre konkurransekraften.

— Støre-regjeringen tar et hvileskjær i forskningspolitikken. Næringslivet belastes med uforutsigbare og høye skatter. Forskningsmiljøene har blitt distriktspolitikk fremfor kunnskapsberedskap og konkurransefortrinn, sa hun.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) kalte beskrivelsen til Jønnes for en sorgtung fortelling som det er svært vanskelig å se igjen i virkeligheten. 

Hoel påpekte blant annet at norske forskere har hentet hjem 15 milliarder fra EUs rammeprogrammer siden 2021.

— Det går med andre ord svært bra med norsk forskning. Og den sorgtunge historien som Jønnes og Høyre prøver å tegne av tilstanden i norsk forskning og høyere utdanning, er det svært vanskelig å finne igjen når en går ut og ser hva som faktisk skjer i sektoren. Vi har i dag en veldig god finansiering av både forskning og høyere utdanning i en internasjonal sammenheng, sa han.

statsbudsjettet 2025

Venstres budsjett: Plusser på nesten tre milliarder