Havbruk kan bli neste utdanningstilbud på Nesna

Om kort tid legges en utredning fra Nordlandsforskning på bordet, finansiert av statlige omstillingsmidler - og havbruksnæringen på Helgeland. Den kan legge grunnlaget for helt andre utdanningstilbud på Nesna enn lærerutdanningen, som regjeringen har lovet å gjenopprette i en eller annen form.

— Dette er den sterkest voksende næringa på Helgeland. Dette er ting vi ser på, sier ordfører for Arbeiderpartiet i Nesna, Hanne Davidsen.

Nylig fikk hun besøk på Helgeland av rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen, som var opptatt av «mulighetsrommet» på Nesna. Nå sier Olsen til Khrono at lærerutdanningen på Nesna ikke nødvendigvis er det mest interessante for ledelsen i Tromsø.

— Vi brukte egentlig mer tid på andre utdanningsmuligheter enn lærerutdanning, sier Olsen.

UiT interessert i havbruk

— Jeg skjønner at folkeaksjonen på Nesna er helt tydelige på at det er lærerutdanning og lærere som er viktig for regionen. Men for et breddeuniversitet som UiT er det helt klart også andre utdanningsfelt som betyr mye. Vi har mange interesser mot hav og sjø i sin alminnelighet. Med den utviklingen innen havbruk som er på Helgeland, er det klart at dette er en interessant tematikk å se på for våre miljøer tilknyttet Fiskerihøgskolen, sier Dag Rune Olsen.

— Så UiT er ikke utmeldt med tanke på hva som skal etableres på Nesna?

— Da ville jeg takket høflig nei til invitasjonen fra ordføreren. Men som lokalavisen skrev så kan det være i et samspill. Uansett er UiT opptatt av kunnskap og kompetanseutvikling i det nordlige Norge, sier UiT-rektoren.

— Og dersom Ola Borten Moe sier at det ikke er så nøye med en selvstendig institusjon og spør om UiT kan etablere noe på Nesna?

— Da må det i tilfelle komme som et oppdrag. Så må jeg legge det fram for mitt styre som vil vurdere mulighetene både med tanke på tilstrekkelig økonomisk fundament, om det er faglig forsvarlig og ikke minst om det vil være mulig å etablere utdanning som står seg i et studentmarked, sier Olsen.

Det meste har, og handler fortsatt om lærerutdanning på Nesna. Nedleggelsen av den tradisjonsrike utdanningsinstitusjonen på Nesna, som ble fusjonert inn i Nord universitet i 2016, utløste som kjent en lang kamp for gjenopprettelse. Med regjeringsskiftet ble aksjonistene hørt - både Arbeiderpartiet og Senterpartiet lovte å reetablere lærerutdanning på Nesna. Dette er blitt gjentatt i Hurdalsplattformen, regjeringserklæringen.

Så langt er «mulighetsrommet» fylt opp av langt flere spørsmål enn svar.

Folkeaksjonen: Nesna må være selvstendig

— Det er ikke samsvar mellom Hurdalsplattformen og budsjettet. Hurdalsplattformen slår klinkende klart fast at det skal være en fullverdig utdanningsinstitusjon på Nesna. Skal det bli det, må det være en selvstendig høgskole, men det er det ikke satt av penger til. Det gjør oss bekymret, sier leder i Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland, Jenny Myklebust.

Hun mener et samarbeid med UiT kan være aktuelt, men bare under forutsetning av at Nesna etableres som selvstendig høgskole.

— Vi kan selvfølgelig samarbeide med andre når vi har fått institusjonen på plass.

På spørsmål om havbruk kan være et like godt alternativ som lærerutdanning, sier Myklebust at dette ikke er noe de fokuserer på.

— Vi jobber først for lærerutdanning, men Hurdalsplattformen åpner for å undersøke andre muligheter, og det ønsker vi.

I plattformen heter det at man skal utrede andre utdannings- og studietilbud som kan lokaliseres til Nesna, i tillegg til at det skal legges til rette for distriktsrettet utdanning og forskning.

Ifølge Davidsen er i tillegg til havbruk, reiseliv en slik retning.

— Vi har tidligere vært i dialog med UiT om dette, knyttet til Institutt for reiseliv og nordlige studier i Alta. Vi har også som kommune koblet på reiselivsaktører i området. Dette kan dreie seg om både et utdanningstilbud og forskning. Reiselivsnæringa er den sterkest voksende på Helgeland, og en sektor som er blitt mer kunnskapsdrevet, sier ordføreren.

Laksdronning kan bli joker

I siste fase av «kampen for Nesna» kom nettopp havbruk inn i bildet, via medeier og styreleder i lakseoppdrettsselskapet Nova Sea, Aino Olaisen. I allianse med aksjonistene fra Nesna dannet laksemilliardæren fra det vesle øysamfunnet Lovund prosjektet Framtidens distriktsskole, med mål om å etablere en spesialisert lærerutdanning på Nesna for de små skolene.

Olaisen er også blitt fremhevet av sentrale samfunnsforskere, blant annet Rune Slagstad, som en potensielt avgjørende drivkraft for å gjøre visjoner til virkelighet på Nesna.

Olaisen har også fortid som politiker i Arbeiderpartiet og har vært varaordfører i Lurøy kommune.

Olaisen har ikke hatt anledning til å kommentere overfor Khrono mandag.

Jenny Myklebust i Folkeaksjonen er også med i gruppa som arbeider for Framtidens distriktsskole.

— For å satse på havbruk må vi først og fremst ha velferdsstaten tilstede i distriktene. For å rekruttere arbeidskraft må vi ha lokale, gode skoler med kvalifiserte lærere. Det er bakgrunnen for Aino Olaisens inititativ, sier hun.