Går for langsommere ferd mot full campussamling

I dag, mandag 6. mars, er det nå eller kanskje aldri for NTNUs store planer om samling av campus.

Gigantprosjektet var opprinnelig kostnadsregnet til 12 milliarder kroner. Men forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe tvang NTNU og Statsbygg til å utarbeide et nedskalert prosjekt, som koster bare halvparten.

Nå må styret ved Norges største universitet ta stilling til om de i det hele tatt vil gå for det nedkuttede prosjektet. I sakspapirene går det fram at rektor Anne Borg anbefaler å si ja, samtidig som hun ser på seksmilliarders-investeringen som et første skritt på vegen mot det opprinnelige målet, en full samling av NTNUs virksomhet i Trondheim.

«Styret legger til grunn at gjennomføring av redefinert Campussamling legger til rette for NTNUs handlingsrom for å fullføre samlingen av NTNUs virksomhet i Trondheim gjennom videre campusutvikling», heter det i forslaget til vedtak i mandagens styremøte.

Ordlyden kan ikke tolkes på annen måte enn at NTNU-rektoren ikke ser for seg at den opprinnelige planen om å samle hele NTNU på Gløshaugen legges i skuffen.

Med et halvert første steg vil en såkalt masterplan over tid sørge for å realisere videre campusutvikling.

Her kan du følge styremøtet, som pågår fra 8.15 til 16.30:

— Problematisk

Ansattrepresentant Bjørn Skallerud har på tidligere styremøter vært svært kritisk til deler av det nedskalerte campusprosjektet, blant annet på grunn av uklarhetene rundt hvor mange ansatte det er som får enekontor.

Skalleruds inntrykk da Khrono snakket med ham noen dager i forveien, er at alle styremedlemmene har lest saksgrunnlaget så godt og grundig de kan for å gjøre seg opp en klar mening om hvor de står. Saksdokumentene er svært omfattende.

— Er det informasjonsgrunnlaget som nå foreligger i styrenotat foran mandagens styremøte, godt nok?

— Jeg vil si at det svarer ut på minimumsnivå.

• Les også: NTNUs saksdokumenter

Skallerud peker på at når det for eksempel gjelder undervisningsareal, så er det to helt ulike måter å se dette på. Ledelsen har tatt antall kvadratmeter med undervisningsareal og delt på antall timer og kommet fram til et gjennomsnittstall.

Dette mener han ikke viser noe om etterspørselen etter auditorier.

Han viser til et innlegg fra professor Arild Holm Clausen som i Universitetesavisa har regnet seg fram til at belegget på store auditorier på Gløshaugen i dag er på 90 prosent.

— Da nytter det ikke å si at vi skal bygge ett stort auditorium. Vi må ha mer enn det for å få inn de store fagene fra Dragvoll. Her er det for dårlige svar.

— I styredokumentene er det mye som er uklart nå, som skal ordnes fram i tid, blant annet gjennom NTNUs masterplan. Hvordan ser du på det?

— Det er problematisk, så absolutt.

NTNUs campusprosjekt

Sterk tvil i NTNUs styre om campus­samling er liv laga

Pågang fra ansatte

Ansattrepresentanten sier han har merket ekstra pågang fra NTNUs ansatte den siste uka.

— De er opptatt av det som er kjernepunktet: Arbeidsplass, undervisningsareal og bærekraftsperspektivet. De fleste som har kontaktet meg, har et negativt syn på campusprosjektet.

Når Khrono spør ham hva han vil stemme når NTNUs styre nå skal ta stilling til campusprosjektet, ler han:

— Det sier jeg ikke noe om nå.

Han vil flagge sitt syn når styret har hatt sin diskusjon den 6. mars.

En som forlengst har flagget sin mening, er ansattrepresentant Anne Elster. Hun har tidligere sagt at hun ikke kan støtte samling av campusene. Hun gikk til valg på å beskytte ansattes enekontor og foreløpig er det ingenting som har gjort at hun har endret mening.

--Jeg kan ikke gå inn for campussamling slik prosjektet nå foreligger. Det vil være et dårlig valg for NTNUs framtid og ikke forsvarlig. Risikoen er stor for at det blir verre i stedet for bedre.

— Når det eventuelt kommer til votering, vil du stemme nei selv om du kanskje blir det eneste styremedlemmet som gjør det?

— Ja, det vil jeg gjøre, med mindre det ikke kommer fram overraskende momenter som jeg ikke har hørt om tidligere. Man skal aldri si aldri, sier Elster til Khrono.

Forskerforbundet vil ha stans

Entusiasmen er laber også hos Forskerforbundet ved NTNU, som anbefaler at NTNU ikke går videre med campusprosjektet.

— Medlemmer har sendt et tydelig signal i undersøkelsen vi har hatt i desember, og kunnskapsgrunnlaget som foreligger er langt fra tilstrekkelig. Derfor mener Forskerforbundet ved NTNU samlet sett at NTNU-styret ikke med samvittighet kan si ja til å gå videre med campussamlingsprosjektet, sier styreleder Patric Wallin til Universitetsavisa.

Instituttstyret ved Institutt for psykologi har tatt kraftig til motmæle mot planene for Senter for psykisk helse, som er den del av campusprosjektet.

I et vedtak heter det:

«Instituttstyret ved IPS stiller seg i direkte opposisjon til at planleggingen av prosjektet Senter for psykisk helse fortsetter slik det gjør i dag.»

Forrige uke kom instituttstyret til Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse med et vedtak om instituttets mulige flytting til innovasjonssenteret i Hesthagen, et annet bygg som er en del av campussamlingen.

«Instituttstyret ser ikke at det nåværende byggeprogrammet gjør det mulig for instituttet å bidra positivt til å oppnå effektmålene i gevinstrealiseringsplanen som ligger til grunn for NTNU Campussamling», heter det i vedtaket Khrono har fått tilgang til.

— Det beste alternativet

Da statsråd Ola Borten Moe grep inn i byggeplanene for en samling av NTNUs virksomhet i Trondheim, ble resultatet en halvering av kostnadene fra 12 til 6 milliarder kroner.

I det nedkuttede prosjektet ble det heller ikke rom for å samle alt på Gløshaugen, der hovedkvarteret i dag ligger.

Nå anbefaler rektor Anne Borg styret ved Norges teknisk-vitenskapelige universitet (NTNU) likevel å gå inn for realisering av det kraftig nedkuttede campussamlingsprosjektet. I sin sakstilråding beskriver Borg et valg mellom ulike ikke-optimale løsninger, der det å godta det nedkuttede alternativet vil være det beste for NTNU.

Kan koste dyrt

I saksfremstillingen får NTNU-styret forelagt et regnestykke som viser hva det vil koste NTNU dersom de ikke går inn for den nedkuttede campussamlings-investeringen.

Det såkalte nullalternativet innebærer oppgradering av eksisterende bygninger og andre tiltak som uansett må gjennomføres, men da for NTNUs egen regning. Dette innebærer oppgradering av flere ulike bygg på Dragvoll og Gløshaugen. Det handler også om at området på Gløshaugen må stabiliseres med en fylling for å støtte terrenget.

Slik tallene presenteres for styret, kan et nei til den nedkuttede investeringen føre til en ekstra kostnad på NTNUs egne budsjetter på mellom 3,3 og 4,9 milliarder kroner de neste årene. Ved å si ja til det nedkuttede campussamlingsprosjektet, vil tilsvarende kostnader i NTNUs egne regnskaper bare være 260 millioner.

Også funksjonelt argumenteres det i rektors saksfremstilling mot nullalternativet.

«Nullalternativene med campus både på Dragvoll og Gløshaugen gir ikke studentene de tverrfaglige mulighetene som samlingsalternativene gjør. Avstand er et reelt hinder for studentenes mulighet til å velge emner på tvers av fagfelt, og dagens to-campus-situasjon gjør det vanskelig å kombinere teknologi, naturvitenskap, helse og økonomi med humaniora og samfunnsvitenskap», skriver Anne Borg i styresaken.

Ikke plass nok

Et punkt som har bekymret mange ved NTNU, er at investeringsforslaget slik det ligger i bordet, har antall ansatte i 2018 som grunnlag. Men siden den gang har NTNU vokst med 184 medarbeidere. Dette er behandlet i et eget punkt i forslaget til styrevedtak.

«Styret ber om at håndtering av ansattvekst og arbeidsplassareal for ansatte som ikke løses i redefinert Campussamling ivaretas i arbeidet med masterplan», skriver Borg i innstillingen.

Hovedforskjellen i forhold til selve campussamlingstanken er at delene av Institutt for musikk (IMU) som er i Olavskvartalet og Kunstakademiet i Trondheim (KIT), ikke blir flyttet.

Maksimalt areal er på 91.000 kvadratmeter i det nedkuttede prosjektet, og er basert på plassbehovet i 2018. Men de berørte fagmiljøene har vokst med 184 personer siden den gang.

NTNUs campussamling

Utfordrer Statsbyggs innflytelse på enekontor

En arbeidsgruppe har konkludert med at hele ansattveksten ikke får innplassering slik det nedkuttede prosjektet er utformet nå. Tidlig i februar opprettet NTNU en partssammensatt arbeidsgruppe for å vurdere forholdet mellom enekontor og åpne landskap, for å se om det finnes løsninger på plassproblemet.

Som Khrono allerede har omtalt, er det nå enighet mellom NTNU og ledelsen om at antall enekontor skal tilsvare minst 40 prosent av det samlede antallet ansatte for de deler av en faglig klynge som inngår i nybygg og større prosjekter.

— Overstyring av Statsbygg

Styremedlem Bjørn Skallerud stiller seg positiv til den enigheten som nå foreligger mellom fagforeninger og ledelse om enekontor.

— Det er kjempepositivt. Fagforeningene har gjort en god jobb for å få overbevist og minnet ledelsen om at store endringer av arbeidsplass, er en forhandlingssak i henhold til Hovedavtalen.

Slik Skallerud ser det, har Statsbygg kommet fra sidelinja og overstyrt dette med arbeidsplass.

— Her har fagforeningene fått avklart seg imellom at Statsbygg ikke kan diktere hvordan kontorarbeidsplasser skal bli. Det er veldig viktig å få klargjort.

Anne Elster ser slik på avtalen.

— Det er veldig bra at fagforeningene har fått gjennomslag for flere enekontor, men 40 prosent er ikke bra nok. Behovet er mye større.

Ikke bestemt

Studentrepresentant Roar Høiby Brakstad i NTNU-styret sier han ikke har bestemt seg når det gjelder hvilket alternativ han vil gå for.

— Akkurat nå bruker jeg all tilgjengelig tid jeg har til å sette meg inn i sakspapirene som er lagt frem for styret. Samtidig så følger jeg med på den pågående debatten som foregår, og leser alt av innspill som blir sendt i innboksen. Det er mange tanker og innspill å ta hensyn til, og jeg ser derfor frem til styremøte for å få diskutert og forhåpentligvis lande på en avgjørelse som har bred enighet i styret. Utenom dette viser jeg til styreleder Remi Eriksen for ytterlige kommentarer, skriver Brakstad i en SMS til Khrono.

Hans kollega i styret, studentrepresentant Emilie Faarup Storvik, har heller ikke bestemt seg. På spørsmål om hva hun vil gå inn for når det gjelder campussamling svarer Storvik at hun ser fram til debatten i styret mandag og vil ta en beslutning da.

Styremedlem Kjersti Møller representerer de administrativt ansatte. Hun melder ikke noe om ståsted i campussamlingsspørsmålet på forhånd.

— Det er en viktig og krevende sak styret skal behandle i møtet mandag, og jeg er helt sikker på at styret kommer til å behandle den med den grundighet den fortjener. Utover det har jeg ingen kommentarer, skriver Møller i en melding til Khrono.

Ansattrepresentant Ingrid Bouwer Utne har ikke svart på Khronos henvendelser.

Kuttlisten

Dersom styret mandag velger å gå for det nedskalerte campussamlingsalternativet må de samtidig ta stilling til hva som må kuttes dersom byggeprosjektet skulle sprekke.

I statlige byggeprosjekter må institusjonene lage en kuttliste på mellom 10-15 prosent av totalrammen som en sikring dersom budsjettet skulle sprekke. I styresaken har NTNU-rektoren lagt inn tre forslag til aktuelle kutt, dersom byggeprosjektet går ut over seks milliarder kroner.

Kuttlisten ser slik ut:

• Kutte felles logistikksentral, varm garasje og grafisk senter, totalt 160 millioner kroner.
• Kun realisere tilbygg og tilrettelegging universell utforming i sokkelen på hovedbygningen, 35 millioner.
• Ikke realisere hovedbygningen, 440 millioner

Totalt blir dette 635 millioner kroner.