Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser

I et brev til Signe Bjotveit, daværende politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet og  nåværende statssekretær samme sted, uttrykker Anders Ulstein, som leder det nasjonale sekretariatet for forkursene for ingeniørutdanningene, en frykt for at flere skal legge ned sine forkurs-tilbud.

Forkursene er et tilbud til elever som mangler nødvendig studiekompetanse for å søke seg inn på de treårige ingeniørutdanningene og integrerte masterprogram i teknologiske fag.

Bakgrunnen for brevet er diskusjonen om forkursenes fremtid ved Høgskolen i Østfold, en diskusjon som endte med at kursene der i fremtiden må omtales i fortid.

— Forkursene er et nasjonalt tilbud som skal sikre rekrutteringen. Det er Universitets- og høgskolerådet (UHR) som er oppdragsgiver, og det er et tema av nasjonal interesse å gjøre ingeniørutdanningen tilgjengelig for flere, sier Ulstein til Khrono.

— Dette er et tydelig signal i en rekke av regjeringens ulike styringsdokumenter, slik som profesjonsmeldingen og perspektivmeldingen, men forkursene finansieres og driftes i dag av ni ulike universiteter og høgskoler. Når de fleste av disse institusjonene nå står i økonomisk vanskelig tider, stiller jeg spørsmålet: Hvem ivaretar de overordnede nasjonale interessene? Dette er en svakhet ved hele styringsmodellen.

Ulstein sier han frykter at flere forkurstilbud kan bli svekket eller redusert. Han viser som eksempel til NTNU, hvor han selv til daglig jobber som universitetslektor. Der tilbys det ikke lenger et helårig kurs i kun matematikk og fysikk. I stedet tilbys kurset nå som et intensivkurs over et halvår.

— Noe av det viktigste som opptar denne regjeringen er mangelen på arbeidskraft, og da bør departementet være oppmerksomme på det som er en mulig uheldig konsekvens av styringsmodellen.

studiestart

Tjuvstarta på studie­start med mattekurs: — Får skrudd på hjernen

OsloMet ønsker seg flere plasser

En av institusjonene som tilbyr forkurs for ingeniørutdanningene er OsloMet.

— Så vidt jeg kjenner til er det ikke planer om verken å styrke eller svekke forkurset hos oss, sier førsteamanuensis Leiv Øyehaug, faglig leder for forkurset ved OsloMet.

Men det burde det vært, mener Øyehaug. I hvert fall planer for å styrke forkurset. De har nemlig mange flere søkere enn de 90 de har plass til.

— Vi er i ferd med å få et stort rekrutteringsproblem, både inn i ingeniørstudiene, men også videre ut i næringslivet. Og der vil forkurset kunne avhjelpe ganske mye. Derfor burde vi hatt flere plasser, sier han.

Samtidig ser han at forkursene i seg selv er et underskuddsprosjekt, også for dem. 

— Det kommer penger inn, men det er ikke lønnsomhet i kurset i seg selv. Lønnsomheten i forkursene er indirekte og ligger i at vi får flere som er kvalifisert til videre studier. 

— Burde det vært en nasjonal finansiering og øremerkede midler til dette?

— Absolutt. Spesielt når vi ser hvor få av de som kommer fra videregående som er aktuelle for en ingeniørutdanning. 

Min doktorgrad

Ho skulle verta ingeniør, men mattebøkene skremde henne

Færre fordyper seg

Uten disse kursene kan det etter hvert bli mange tomme studieplasser. Per i dag er det ifølge Ulstein flere studieplasser som krever matematikk på høyeste nivå fra videregående, også kjent som R2, enn det er elever som går ut av videregående med disse fagene.

Og tall fra Utdanningsdirektoratet viser at antallet som fordyper seg de vanskeligste regnestykkene har falt de siste ti årene.

— Samtidig er det stadig flere som tar yrkesfag på videregående. Dette er studenter som er veldig verdifulle for ingeniørutdanningen, og da særlig de med fagbrev. Mange av disse er superstudenter som har en praktisk erfaring og interesse som er viktig både for læringsmiljøet og for kompetansen i utdanningen, sier han.

— De som kommer rett fra studiespesialiserende og aldri har holdt i en skiftenøkkel stiller jo med et enormt handikap når de skal lære seg hvordan det praktiske fungerer. De med praktisk kompetanse er enormt viktige for å skape gode ingeniører. 

Samtidig er Ulstein opptatt av at ansvaret her ikke skal legges på den enkelte institusjon. Han har også forståelse for at Høgskolen i Østfold endte med å legge ned sitt forkurs.

— De hadde litt høy strykprosent, og når en da på toppen av det oppdager at de åtte studentene som klarer å fullføre forkurset søker seg til andre institusjoner, da driver de jo egentlig bare med ren veldedighet, sier han.

— Når elevene går fra å ta forkurs til å bli studenter ved samme institusjon, har det en gevinst. Ved NTNU går så å si alle studentene fra forkurset videre hos oss. Vi får igjen for de pengene vi bruker på forkurset. Den gevinsten fikk de ikke i Østf0ld. 

Til syvende og sist mener han forkursene bør få en mer forutsigbar finansiering, for eksempel gjennom en øremerking.

— Så lenge institusjonene selv styrer dette vil det være sånn at når innholdet i pengeskrinet minker, da gjør økonomisjefene sine vurderinger. Og da er det lett at de langsiktige tankene i både perspektiv- og profesjonsmeldingen kommer i bakgrunn.

Khrono har vært i kontakt med Kunnskapsdepartementet. De svarer at de ikke har anledning til å svare på våre spørsmål før over nyttår.