Forskjellen må utgjøre en forskjell

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Etter nesten 20 år har vi fått ny forskrift for tilsetting og opprykk i vitenskapelige stillinger. Den gjelder fra 1. august 2024 med et års overgangstid. Samtidig gjør institusjonene tilpasninger. Det arbeidet pågår nå med frist 1. august 2025. Forskriftsendringen skaper en tydelig forskjell:

• Dosentstigen har fått tydelig terskelkrav om yrkeserfaring og/eller undervisningserfaring og faglig utviklingsarbeid.

• Professorstigen er like tydelig på forskningskravet.

Vi må se dette i lys av pressemeldinga fra Kunnskapsdepartementet om utdanning til brede profesjonsyrker som lærer-, ingeniør- og helse- og sosialfag fra 6. april 2024. De skal legge større vekt på erfaringsbasert kunnskap, bli mer fleksible i tråd med lokale behov slik at studentene er bedre rustet til å møte virkeligheten i arbeidslivet, og også gjøre utdanningene tilgjengelig for flere.

Dosentforenings styre støtter dette.

Debatt ● Tore Rokkan

Dosenter og førstelektorer er en del av løsningen for å klare samfunnsoppdraget

Vi setter samtidig dobbelt strek under kravet om faglig utviklingsarbeid som terskelkrav i dosentstigen. Her legges Frascati-manualens klare kriterier til grunn. Det eksperimentelle utviklingsarbeid som et beskrevet der, er fullverdig vitenskapelig innsats slik det er normert og allment anerkjent i OECD-området.

Ved OsloMet er for eksempel en prøveordning med oppfinnsomhet (entreprenørskap) i skolehverdagen blitt åpen valgretning for masteroppgavene. Den foretrekkes av halve kullet. De trenger gode veiledere som kan utviklingsarbeid. Det er midt i blinken for dosentstigen.

Debatt ● Yngve Troye Nordkvelle

Karriere-veileder med blinde flekker

Universitets- og høgskolerådet leder en annen prosess (fra 2019) for å utvide grunnlaget for opprykk i professorstigen i det som kalles Nor-Cam (Norwegian Career Assessment Matrix). Der legges det mindre vekt på tellekantene, som er på høy tid. Men samtidig settes det opp en meny av meritterende virksomheter som undervisning, lærebøker, ledelse og verv, samspill med «samfunnet» og innovasjon/utviklingsarbeid. Når forskerstigens kvalifikasjonsgrunnlag utvides med slike kvalifikasjoner, mens det eksplisitte kriteriet om faglig utviklingsarbeid ikke tas inn, vil førstelektor- og dosentveien forbli en marginal B-kategori. Det håndfaste utviklingsarbeidet forsvinner fra radaren. 

Nor-Cam-arbeidet har ikke landet, men faren og tendensen nå er at denne lista bli redskap for fortsatt akademisk drift. Det skjer på de brede profesjonsfagenes bekostning, men det er ofte der inntjeningen kommer. Vi trenger bedre balanse og høyere undervisningskvalitet i praksis — ikke flere artikler om det.

Dosentforeningen, som ble stiftet i 2023 som en interesseorganisasjon for førstelektorer og dosenter, ønsker å bistå institusjonene med å forstå og utvikle flere typer kompetanser i UH-sektoren. Vi utgjør en liten, men viktig yrkesgruppe med stort potensial. Dagens 200 dosenter og nær 1000 førstelektorer kan bedre bidra til å fornye undervisning, praksisordninger, digitalisering og partnerskap mellom institusjonene i og utenfor akademia. Det er behov for forskning på ny teknologi og KI, ja, men i minst like stor grad å gjennomføre faktiske forsøk som alle kan lære av. Da er ikke tidsskriftartikkelen målsnora, men å få håndfaste resultater — som noen ganger lykkes og noen ganger feiler. Det er del av eksperimentelt utviklingsarbeid. Det kan formidles på mange måter og i ulike formater.

ny forskrift

Foreslår tydeligere skille mellom dosent og professor

Vi inviterer med glede offentlige høgskoler og universiteter til samtaler og gjennomgang av kriteriene, Nor-Cam og Frascati-manualen med oss i Dosentforeningen. Noen institusjoner har allerede takket ja med fruktbar dialog som resultat og bedre retningslinjer ved disse institusjonene. Les mer og bli med på debatten på www.dosentforeningen.no.

Nor-Cam-arbeidet må altså bli mer balansert og i samsvar med de to kvalifiseringsstigene — ikke et motstøt. Forskjellen må utgjøre en forskjell.

Innlegget er skrevet av styret i Dosentforeningen:

Dorthea Sekkingstad, Førstelektor, Høgskulen på Vestlandet (HVL)

Helge Høivik, Dosent (em.), OsloMet

Katja Hakel, Dosent, Universitetet i Agder (UiA)

Marcin Andrzej Fojcik, Dosent, Høgskulen på Vestlandet (HVL)

Tore Rokkan, Førstelektor, Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS)

Debatt ● 33 dosenter

Er ikke vitenskapelig kompetanse relevant i akademia?