Foreslår å kutte 150 årsverk ved Universitetet i Stavanger

Kostnadskutt tilsvarende cirka 150 årsverk innen 2026 er hovedpunktet i en økonomisk omstillingsplan som rektor Klaus Mohn legger fram for styret ved Universitetet i Stavanger 9. mars.

Dette utgjør 8 prosent av totalt antall årsverk ved universitetet, og en tredjedel av kuttet skal skje innen teknisk-administrative stillinger.

Styremedlem og førsteamanuensis Svein Erik Tuastad reagerer og advarer mot overdramatisering:

— Det er rett å anslå et beløp, men det er uheldig hvis saken skal komme til å handle om for eller mot å kutte 150 stillinger. Det kan bidra til å gi saken et for dramatisk preg, sier han.

Målet med omstillingsplanen er å sikre økonomisk balanse i perioden 2023-26 og videre framover, samt å sikre handlingsrom for strategiske satsinger fra 2026, går det fram av styresaken.

Bakgrunnen er trangere tider, politiske signaler om redusert økonomisk handlingsrom, økte priser på strøm og energi og et kostnadsnivå som ikke står i stil med inntektene, går det fram av et notat Mohn har sendt lederne ved fakulteter og enheter ved universitetet.

Utelukker ikke oppsigelser

Ifølge omstillingsplanen er målet å ta ut det meste av kostnadskuttet gjennom naturlig avgang, det vil si at ansatte som slutter ikke erstattes, vikarer og midlertidige får ikke forlengelse og kortvarige ansettelsesforhold avsluttes.

Dersom ikke dette fører fram, kan det bli aktuelt med oppsigelser eller eventuelt frivillige sluttavtaler.

— Oppsigelser er siste utvei og noe vi vil gjøre mye for å unngå, sier Klaus Mohn.

Han understreker at lønn utgjør den største kostnaden ved UiS og at det derfor er vanskelig å komme i mål uten kutt i årsverk.

— Hvordan skal disse kuttene gjennomføres?

— Jeg kan ikke si nøyaktig nå hvordan kostnadskuttene skal gjennomføres. Omstillingsplanen skisserer de overordnede utfordringene og setter en ramme, og så blir det opp til enhetene å komme opp med planer for tempo og tilpasning av kuttene ved hvert fakultet. Dette arbeidet er de i gang med, sier Mohn.

Universitetet i Stavanger

Vurderer nedlegging av studium, sponsing og meir marknadstenking.— Kontroversielt

Studier kan bli lagt ned

En del av omstillingsplanen er også å tilpasse studieporteføljen til de økonomiske realitetene. Blant annet kan det bli snakk om å flytte studieplasser og finansiering mellom fakultetene.

— Vi må ha et enda våknere blikk på studieporteføljen enn vi allerede har. Den må forvaltes i tråd med strengere ressursbruk, spesielt på fakultetsnivå, men også på institusjonsnivå, sier Mohn.

Han viser til at UiS har etablert et sett med indikatorer for styring av studieporteføljen. Disse ble vedtatt før jul og omfatter blant annet antall søkere per studieplass, tall på gjennomstrømming og frafall, og på hvor fornøyde studentene er underveis i studieløpet.

— Disse indikatorene vil vi følge over tid og studieprogrammer som framstår som sårbare vil måtte forbedres, hvis ikke må de saneres, slås sammen med andre, eventuelt legges ned, sier han.

Ifølge omstillingsplanen vil endringene i studieporteføljen, for eksempel nedlegging av studieprogram, være et lengre lerret å bleke siden studenter som har begynt på et studium må ha mulighet for å fullføre hele studiet.

Håper å komme styrket ut

— Er organisasjonen forberedt på disse omstillingene?

— Så godt forberedt som den kan bli, sier Mohn.

— Jeg ønsker å tone ned dramatikken i dette. Det er organisasjoner og bedrifter rundt oss som har vært gjennom tøffere tak enn dette. Dette må vi bare ta kontroll over selv, og da vil vi komme styrket ut og dermed kunne opprettholde våre strategiske ambisjoner og mål framover, sier han.

— I universitets- og høgskolesektoren er et slikt kostnadskutt unikt?

— Ja, det stemmer, men uh-sektoren må også sammenligne seg med samfunnet rundt av og til. Vi er også en sektor som kan være tjent med forbedring, endring og omstilling når det kreves, sier han.

studieportefølje

Advarer mot å la markedet styre mer av studietilbudet

Advarer mot overdramatisering

Førsteamanuensis Svein Erik Tuastad sitter i universitetsstyret, valgt inn av vitenskapelig ansatte.

Han sier at han har forståelse for at det er et behov for nedskjæringer, men han advarer mot å overdramatisere situasjonen.

— Her er det viktig å finne den rette balansen mellom kriseforståelse og dramatisering. Jeg mener det er prematurt å fastsette et antall stillinger som må kuttes, sier styremedlem Tuastad.

Tuastad understreker at ansatte har vist stor vilje til dugnadsinnsats, ikke minst under koronakrisen.

— I disse prosessene er det viktig å ha med seg de ansatte og vi forstår at det er behov for justeringer. Dermed bør vi kunne få til dette sammen, uten at situasjonen framstilles mer dramatisk enn den egentlig er, sier han.

Hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved UiS, Arnljot Corneliussen, vil vente med å kommentere omstillingsplanen.

— Vi skal ha møte i sentralt hovedavtaleutvalg mandag 6. mars, så jeg kan kommentere etter det, sier han.

Det lyktes ikke Khrono å få kommentar fra hovedtillitsvalgt i Norsk tjenestemannslag (NTL) ved UiS torsdag.