Fikk grønt lys som ny sjef for forsknings­­politikken

Brussel (Khrono): Iliana Ivanova er på vei til å bli ny EU-kommissær for innovasjon, forskning, kultur, utdanning og ungdom etter at EU-parlamentet tirsdag ga den bulgarske politikeren grønt lys i en avstemning i Strasbourg. 522 støttet kandidaturet hennes, 51 var avholdende og 27 stemte mot.

Resultatet var ingen overraskelse. 

Avstemningen kommer en uke etter at Ivanova ble grillet i EU-parlamentet, som en del av godkjenning. Hun ble på ingen måte presset hardt, reaksjonene fra parlamentsmedlemmer etter høringen pekte mot at godkjenning skulle bli banket gjennom. 

les også

Universiteter  krever minst to billioner kroner

Får en kort periode 

Ivanova har tidligere vært medlem av EU-parlamentet, men de siste ti årene har hun vært en del av revisjonsretten i EU.

Hun ble kandidat til kommissærposten etter at Mariya Gabriel trakk seg som kandidat for å danne regjeringen i hjemlandet etter et godt valg for det konservative GERB-partiet, som både Gabriel og Ivanova tilhører. Hun skal formelt godkjennes som kommissær av medlemslandene neste uke.

Det er en kort periode hun får. Ivanova blir sittende med makten over forskningspolitikken fram til EU-valget i juni neste år, da perioden til Ursula von der Leyens kommisjon går ut.

Ivanova får blant annet styringen over rammeprogrammet Horisont Europa, med 95,5 milliarder euro i potten. Hun får dessuten en hånd på rattet i utformingen av det neste rammeprogrammet, for selv om det går fra 2028 har dragkampen om det startet allerede. Utformingen av siste del av Horisont Europa vil dessuten ha stor betydning for hvordan det neste rammeprogrammet blir seende ut. 

les også

Grillet i EU-parlamentet

Presset om finansiering

Under høringen i parlamentet kom det ingen store overraskelser, hun gjentok stort sett kjent og vedtatt politikk. 

Hun ble blant annet presset på hva hun vil gjøre for å sikre nok finansiering for rammeprogrammet og unngå at penger tas ut av dette for å finansiere andre ting. I svaret sa Ivanova blant annet at programmet alene ikke er nok til å dekke inn finansieringsgapet og at hun vil «utforske alle mulige finansieringskilder, fra synergier med andre programmer innen langtidsbudsjettet og tiltrekke seg ytterligere nasjonale eller private kilder».

Representanter for forskningssektoren i Brussel har allerede pekt ut saker de håper Ivanova vil prioritere. 

Overfor Science Business ber flere om at den begrensede tiden brukes på å legge grunnlaget for nettopp det neste rammeprogrammet, som skal gå over en sjuårsperiode fra 2028. 

Krever «balanse» mellom forskning og innovasjon

Universitetsnettverket The Guild, der Universitetet i Oslo er medlem, beskriver de neste månedene som kritiske. Det peker på at både Erasmus+ og Horisont Europa skal midtveisevalueres og at de neste programmene skal utformes. 

I en uttalelse fra nettverket heter det blant annet at det støtter signaler fra Ivanova om å prioritere å gi forsknings og innovasjon «en nøkkelrolle i EUs vekstmodell». Det peker på Horisont Europa og det neste rammeprogrammet og ber om økte investeringer til Det europeiske forskningsrådet (ERC) og ordningen Marie Skłodowska-Curie Actions (MSCA), som ligger under «søyle 1» i rammeprogrammet, den delen som handler om fremragende forskning.

The Guild ber også om det sikres muligheter for samarbeid om grunnforskning i «søyle 2», som omfatter «globale utfordringer og europeisk industriell konkurransekraft», for å sikre «balanse mellom forskning og innovasjon».

les også

Dragkamp om milliarder til forskning i EU