Fakultetsdirektør i storm etter leserinnlegg

— Jeg blir tatt til inntekt for synspunkter som er langt fra det jeg står for. Dette er en tematikk som engasjerer, sier fakultetsdirektør Karoline Holmboe Høibo ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora ved Universitetet i Stavanger.

Et innlegg hun skrev i Stavanger Aftenblad, har de siste dagene nærmest gått viralt, og mottatt sterk kritikk fra bredt hold.

I innlegget kritiserer Høibo forsidebildet på Arbeiderparti-nestleder, Hadia Tajiks nye bok Frihet. En politisk og personlig historie.

Hun mener omslaget er feminisert og seksualisert og at bildebruken indikerer at kvinners meninger ikke er tilstrekkelig interessante i seg selv.

Bildet på omslaget er til forveksling likt bildet av Demokratenes Alexandria Ocasio-Cortez, som også har skapt debatt.

50 Shades of Grey

Høibo lurer på om fargevalget og posituren på benken er ment å lede tankene mot den erotiske boken «50 Shades of Grey»:

«Det er i så fall eit underleg val, sett i lys av dei interne utfordringane dei har hatt i Arbeidarpartiet dei siste åra, der nettopp eldre menn i maktposisjonar sitt seksualiserte blikk på unge kvinnelege partikollegaer, har vore kjernen i problema,» skriver hun og fortsetter:

«Det er ikkje slik vi kjenner ho (Hadia Tajik red.mrk.) frå mediebiletet elles, og den politiske bodskapen blir med eit slikt bilete redusert, nærast drukna i det sensuelle, som om bodskapen hennar ikkje står på eigne bein».

Til Khrono sier Høibo at det er interessant å se på hva slags assosiasjoner bildet gir, og hvilke forventninger det gir til teksten.

— Min påstand er at når forlaget bruket et slikt bilde gir det assosiasjoner til motemagasiner eller lettere lektyre, og reduserer kraften i budskapet hennes. Hva er det i samfunnet som gjør at Tajik og forlaget har valgt et bilde som er mye mer forførende enn slik vi er vant til å se henne, spør hun.

Skrev innlegget som privatperson

— Mange vil mene at alt Tajik har gjort er å kle seg fint. Hva er galt med det?

— Hun ser ut som om hun er kledd til fest. Man ville heller ikke reagert hvis hun var på forsiden av et motemagasin. Men når dette er inngangen til en politisk fortelling, gir bildet andre assosiasjoner. Hadia Tajik er en viktig opionionsleder. I alle år har hun vært med å utvide rommet for kvinnelige ledere — hun har all min respekt for det. Jeg er redd for at hun med dette bringer oss et skritt tilbake — når hun finner det nødvendig å bruke et mer forførende bilde, sier Høibo til Khrono.

Høibo sier at hun skrev innlegget for å rette søkelyset mot underliggende maktstrukturer og kvinners muligheter til å ytre seg på lik linje med menn.

— Hvordan brukte du din faglige bakgrunn da du skrev innlegget?

— Jeg har en administrativ lederstilling. Motivasjonen for å skrive handlet om å åpne rommet for kvinnelige ledere, politikere og opinionsledere.

— Mener du det er i tråd med din rolle som fakultetsdirektør å skrive et slikt innlegg?

— Den signaturen fulgte med, men det er meg som privatperson som formidlet innholdet, sier hun.

— Hvordan opplever du reaksjonene som har kommet?

— Personangrepene har vært overraskende. Det er nytt å kjenne dette på kroppen selv. Jeg blir tatt til inntekt for synspunkter som er langt fra det jeg står for. Dette er en tematikk som engasjerer, sier hun.

Ikke mindre forbilde etter dette

En av dem som har reagert på Høibos debattinnlegg er områdedirektør for politikk i NHO og tidligere rektor ved NMBU, Mari Sundli Tveit.

«En dag.. en dag damer, kommer den dagen da kul og dyktig politiker kan ikle seg grønn dress og kule sko på forsiden av sin egen biografi og være innafor det rommet som andre damer definerer som innafor for å bli tatt seriøst. En dag!» skriver hun på Twitter.

Rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, er blant de mange som har trykket liker på tweeten.

— Vi kan ikke definere kvinnerollen så smalt. En kvinne skal få kle seg i nøyaktig det hun vil på forsiden av sin egen bok, sier Sundli Tveit til Khrono.

— Det er ikke slik at jeg ikke forstår hva Høibos anliggende var, men eksemplene hun bruker, og karakteristikken om at bildet er seksualisert, er skivebom. Jeg syns ikke det er relevant hva Tajik har på seg. Det får være opp til henne. Kronikken er et uttrykk for at rommet for kvinner i offentligheten fortsatt er for smalt. Jeg syns Tajik er en utmerket rollemodell — hun er ikke mindre det etter dette coveret, sier hun.

Mandag ettermiddag slo også Hadia Tajik tilbake mot Høibo i en kronikk i Stavanger Aftenblad: «Hva er det med en kvinnekropp med klær på fra topp til tå, som gjør den så seksuell for enkelte?» spør hun.

Hun skriver også at: «Det kan ikke være slik at fordi «seriøsitet» en gang ble definert av menn i grå dress og kortklipt hår, så skal det være et ideal alle bare fortsetter å strekke seg etter.»

— Glad for at våre ansatte engasjerer seg

Rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, har selv mottatt kritikk fordi har har twitret og delte innlegget til Høibo, men vil ikke si om han er enig i innholdet.

— Jeg deler gjerne debattinnlegg på sosiale medier skrevet av ansatte, uten dermed å ta stilling til innholdet, sier Mohn til Khrono.

Mohn sier at han denne gangen delte innlegget som opptakt til en boksamtale med Tajik under «kåkånomics-festivalen» i Stavanger, lørdag.

— Uansett hvilket innhold det har? Selv om det hadde vært grovt rasistisk for eksempel?

— Dette innlegget er virkelig innafor alle grenser når det gjelder sånt, sier han.

— De som tror at rektor skal stå inne for alle oppfatninger fra ansatte, har ikke forstått hva et universitet er. UiS har ikke en oppfatning om innholdet i verken dette eller debattstoff fra våre ansatte. Det er vår rolle å romme et mangfold av meninger. Vi skal bringe ideer og kunnskap til torgs, gjerne på utfordrende måter, sier han.

— Du vil altså ikke uttale deg om innholdet i innlegget?

— Nei. Men jeg er glad for at våre ansatte engasjerer seg. Ideen om det åpne universitet er en kjepphest for meg at, sier han.

— Forstår du at det skaper engasjement når det i 2020 diskuteres hvilke klær kvinner skal ha på seg?

— Jeg forstår at det er stort engasjement i debatter rundt iscenesetting av sentrale politikere, sier han.