Europeisk havallianse med NTNU i nøkkelrolle: Vil ha 8 felles forsknings­programmer

Brussel (Khrono): — Dette er viktig for NTNU.

Det er en tydelig fornøyd Anne Borg vi møter i EU-parlamentet torsdag formiddag. Det er bare noen minutter siden NTNU-rektoren satte signaturen sin på sjøsettingen av European Ocean Research and Education Alliance (EOREA), en allianse med mål om å styrke havforskningen, lansert torsdag formiddag, i den belgiske hovedstaden, etter måneder med forarbeid.

— Vi har hav som et tematisk satsingsområde, vi jobber med å bygge Norsk havteknologisenter, det blir en nasjonal forskningsinfrastruktur som vi skal drive på vegne av staten. Vi er store nasjonalt og internasjonalt veldig dyktige innenfor maritime fag.

Det sier Borg til Khrono før hun peker på både havbruk, bærekraftig skipsfart og ikke minst et sikkerhetsaspekt som ble aktualisert med ødeleggelsene på Nord Stream i Østersjøen.

— Dette er et viktig fagområde, understreker rektoren.

Åtte fellesprogrammer

Det er en storsatsing de sjøsatte torsdag, i et arrangement som ble åpnet av EU-kommisær Mariya Gabriel. Bak alliansen står 13 institusjoner spredt over like mange europeiske land (se oversikt i faktaboks).

De neste tre årene skal de blant annet få på plass åtte felles forskningsprogrammer.

Gjennom disse programmene heter det blant annet de skal utføre «utfordringsbaserte forskningsaktiviteter ved å utveksle og samkjøre aktiviteter». Det skal også utvikles felles utdanningsaktiviteter basert på denne samkjøringen. En vil også «fungere som en arena for å gi globale, europeiske og nasjonale institusjoner og myndigheter politiske råd», heter det. I en presentasjon under lanseringen het det også at en vil fremme tverrfaglighet innen havforskningen.

Selv om de nevner utdanning sikter de ikke mot felles programmer for utdanning.

— Vi starter ikke med felles studieprogrammer, det er et møysommelig arbeid, det tar tid, sier Siri Granum Carson, direktør for NTNU Havrom, til Khrono.

Skal posisjonere seg

Carson har vært sentral i arbeidet med alliansen, etter at ideen ble født ut av et bilateralt møte mellom NTNU og fransk Aix Marseille Université. Hun er en av to koordinatorer for alliansen.

De starter med felles forskningsprogrammer, understreker Carson.

— Vi skal sette oss ned og ser på hva slags forskningsprogrammer vi har på nasjonalt og europeisk nivå som er viktig for oss, sier hun og beskriver hvordan de skal posisjonere seg inn mot store europeiske forskningsutlysninger.

I presentasjonen av alliansen pekes det blant annet mot «Restore Our Ocean and Waters by 2030», et av de såkalte samfunnsoppdragene som er en del av Horisont Europa, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon.

— Det handler om å ikke måtte starte fra scratch, men allerede ha på plass et konsortium, sier Carson.

Peker på klima og biodiversitet

Men hvor skal de egentlig rette inn siktet? I en presentasjon av alliansen serverte Carson en liste over sentrale tema innen havforskning. Lista besto av ikke mindre enn tolv punkter.

— Om du skal snevre inn og konkretisere dette, hva er det viktigste?

les også

Måtte stanse samarbeid med russiske forskere: Forskning på klima og Arktis rammes

— Det er så mye som er viktig, den oversikten viste tematiske områder vi ser for oss at kan være tema for fellesprogrammene vi skal bygge opp. Da er både klima og biodiversitet viktig, havet er en nøkkel når det gjelder å ta vare på biomangfold og finne ut hvordan klima og havet henger sammen. Så er det matproduksjonen, for å komme over til et bærekraftig samfunn trenger vi å produsere mer mat i havet, samtidig som havet er under press. Det må vi ta tak.

De ser for seg å starte der, sier Carson før hun peker på akvakultur som viktig for NTNU.

— Det er et sentralt tema, det er også viktig for oss ved NTNU, jeg vil si at allerede har et velfungerende tverrfaglig samarbeid der, gjennom NTNU Oceans.

Med hånda på rattet

For NTNU betyr denne alliansen at en «tar hånda på rattet», sier Carson.

— Vi sier at vi vil være med å styre hvilken retning det går, vi vil være med å bidra, vi vil være en ansvarlig organisasjonen som bidrar til å bære havforskningen framover.

— Det snakkes om å samkjøre og integrere aktiviteter, hvor tett skal det være?

— Vi søkere mot at det skal være tettere, sier Carson før hun legger til at de også vil røske opp i en havforskning der det er noen veldig store, tunge spillere, mens andre ikke er like tungt inne.

les også

Bergenskrefter i kamp for EU-midler til havforskning

— Vi ønsker å «level the playing field», som det heter på nynorsk, det skal være lettere å melde seg på.

Selv kommer NTNU fra et havland med flere havforskere per innbygger enn noe annet land. Da alliansen ble lansert viste Anne Borg til at de var sikret flere hundre millioner til Norsk havteknologisenter — Ocean Space Center — etter at regjeringen, som først ville utsette oppstarten, snudde.

— Dere stiller med litt muskler her?

— Absolutt, det gjør vi. Å slenge Norsk havteknologisenter på bordet, som Anne gjorde, handler om si at vi satser på havforskning, det er et signal vi sender om at vi er klare for å bruke musklene våre i en europeisk setting, sier Carson.

— Styrker også andre allianser

Borg peker overfor Khrono på at de allerede samarbeider med flere av universitetene i alliansen, både gjennom universitetsnettverket Enhance og gjennom Nordic Five Tech, en allianse av fem tekniske universiteter i Danmark, Finland, Norge og Sverige. Fire av de fem universitetene i Nordic Tech Five er også med i EOREA.

— Det styrker også andre allianser som vi har, sier hun.