Det er behov for en felles nordisk beredskap for kriseforskning

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

COVID-19-pandemien viste oss hvor viktig forskningssamarbeid kan være i krisesituasjoner — og hvor avgjørende det er å komme raskt i gang med slikt samarbeid. Under pandemien gjorde NordForsk det mulig for nordiske forskere å mobilisere og raskt reagere på behovet for ny kunnskap om COVID-19, noe som ga et viktig vitenskapelig grunnlag for politiske tiltak. 

Men samtidig som suksessen med initiativet viste styrken i det nordiske samarbeidet, viste det også behovet for å etablere permanente strukturer for rask mobilisering i fremtidige kriser.

Vi mener derfor at det er nødvendig med en nordisk mekanisme for hurtigfinansiering av kriseforskning. En slik mekanisme vil skape et forutsigbart rammeverk for forskningssamarbeid i krisesituasjoner på tvers av vår region og sikre at fremtidige svar på kriser — fra pandemier til klimarelaterte trusler — kan mobiliseres raskt og effektivt. Ved å bygge videre på erfaringene fra COVID-19 kan vi styrke beredskapen og motstandskraften vår.

Debatt ● Arne Flåøyen

Nordisk forskningssamarbeid skaper stor merverdi

Hva lærte vi fra pandemien? For det første har forskerne selv, i en egen evaluering, understreket hvor viktig det er med rask og fleksibel finansiering av forskningsutlysninger. I COVID-19-utlysningens tilfelle var den raske og vellykkede responsen delvis mulig på grunn av en rekke gunstige omstendigheter: Finansieringen var tilfeldigvis tilgjengelig, de politiske interessene var sammenfallende, og nettverk som var bygget opp gjennom tidligere investeringer i nordisk forskningssamarbeid, kunne utnyttes. 

Men vi kan ikke regne med å ha samme flaks i fremtiden. En egen finansieringsmekanisme vil sikre at ressursene er tilgjengelige, fjerne økonomiske og administrative flaskehalser og gjøre det mulig å komme i gang med forskningen uten forsinkelser.

En slik mekanisme vil også bidra til langsiktig resiliens. COVID-19-prosjektene viste at effekten av forskningssamarbeidet ofte fortsatte også etter at den akutte krisen hadde lagt seg. Publikasjoner og policyanbefalinger fra forskningen har fortsatt å gi verdifull kunnskap til Norden, og de styrkede forskningsnettverkene eksisterer fortsatt i dag. Disse prosjektene understreker den varige verdien av å investere i forskningssamarbeid, og mange forskere i vår utlysning uttrykte behovet for fortsatt finansiering slik at vellykkede prosjekter kan vokse og utvikle seg i takt med at omstendighetene endrer seg. 

Her kan finansieringsmekanismen gi mulighet til å opprettholde og videreutvikle viktig forskning etter den akutte kriseperioden og sikre at kunnskapen som er opparbeidet i krisens hete, kan omsettes i politikk, praksis og fremtidig forskning.

Debatt ● Arne Flåøyen

Norden trenger et fond for beredskapsforskning

Vi mener at de nordiske landene har en unik mulighet til å gå foran med et godt eksempel og vise at beredskap kan handle like mye om tilgang til kunnskap som om logistisk kapasitet. En nordisk finansieringsmekanisme for kriseforskning vil ikke bare sikre ressurser til rask respons, men også styrke vår felles forpliktelse til kunnskapsbasert krisehåndtering. 

I en stadig mer usikker fremtid vil denne mekanismen være et verktøy for å bygge en mer motstandsdyktig nordisk region.

Pandemi

Vaksineforskar Gunnveig Grødeland: Mykje meiningslaus covid-forsking