Det blir flere kvinnelige professorer, men det går sakte

I 2019 var 31,6 prosent av professorene kvinner. Fem år senere, i 2024, har andelen økt til 37,8 prosent. I 2019 var 53,9 prosent av de ansatte kvinner. I 2024 er andelen 55,5 prosent.

I mange stillingsgrupper er nå kvinner i flertall, og for de fleste stillingsgrupper ligger man innenfor en fordeling på 40—60 prosent mellom kjønnene.

Men professorkategorien henger etter.

Antall registrerte studenter passerte 300.000 høsten 2024. Av disse var 60,8 prosent kvinner. Totalt antall årsverk registrert ved universiteter og høgskoler var 42.246, der 55,5 prosent av årsverkene er besatt av kvinner.

Stor variasjon i professorandel

Det er Lovisenberg diakonale høgskole som har størst andel kvinnelige professorer med 87,84 prosent. Tett fulgt av en annen privat høgskole Dronning Mauds Minne Høgskole med 77,14 prosent.

Blant universitetene er det OsloMet som har størst andel kvinnelige professorer med drøyt 57 prosent. Det er NTNU blant universitetene som har lavest andel kvinnelige professorer med 29,6 prosent.

Minst andel kvinnelige professorer blant de statlige institusjonene har Norges handelshøyskole med 19,66 prosent.

De fire private høgskolene Ansgar høyskole, Høgskolen for grøn utvikling, Høyskolen for ledelse og teologi 0g Steinerhøyskolen har ingen kvinnelige professorer, men de har heller ikke mange professorer totalt sett.

NMBU: Har mål om 40 prosent i 2030

Styret ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) behandlet denne uka årsrapport fra arbeidet med likestilling og mangfold ved universitet. Av rapporten går det fram at NMBU har et overordnet mål om kjønnsbalanse i alle stillingskategorier.

NMBU er det universitetet med nest lavest andel kvinnelige professorer, viser oversikten Khrono har satt sammen fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH/HK-dir).

— Utfordringen ligger fremdeles spesielt på professorstillingene. Som delmål vil NMBU derfor jobbe for innen 2030 å ha minimum 40 prosent av det underrepresenterte kjønn førsteamanuenser og professorer på organisasjonsnivå. På fakultetsnivå vil man innen 2030 ha målsettingen på minimum 40 prosent av det underrepresenterte kjønn førsteamanuenser og minimum 25 prosent av det underrepresenterte kjønn professor. 

I 2019 var 24,6 prosent av professorene ved NMBU kvinner. I 2024 har dette økt til 32,1 prosent. Det er stor variasjon mellom de ulike fakultetene ved universitet.

— Kvinnelige rollemodeller viktig

Annegreth Dietze-Schirdewahn er professor ved Fakultet for landskap og samfunn ved NMBU. Det er et fakultet som er ganske nær å nå NMBUs egen målsetting om en andel på 40 prosent kvinneandel blant professorene.

— Det går for sakte, men det er et godt spørsmål om årsakene til dette, og jeg tror det er sammensatt sier Dietze-Schirdewahn til Khrono.

Hun legger til at det er verdt å merke seg at det er store forskjeller mellom fagfelt og disipliner.

— Det er jo gjort mye forskning på dette, og flere svar kan hentes herfra. Vi ser at kvinner trenger rollemodeller. Samtidig er det nok også slik at vi lever i et samfunn der det tidvis gjør det vanskeligere for kvinner å prioritere karriere framfor familie og lignende, sier Dietze-Schirdewahn.

— Kvinner er ikke så flinke til å stille seg i første rekke når det kommer til å høste anerkjennelse. Færre førsteforfattere er kvinner, kvinner får også færre tildelinger i forsknings- og prestisjeprosjekter, og det trenger man for å bli professor.

Hun trekker fram at for å komme så langt som til en professortittel, kreves det mye publisering og at man leder store forskningsprosjekter.

— Vi ser nok at kvinner i større grad også tar ansvar forarbeid som nødvendigvis ikke er meritterende. Dette kan nok også være en hemsko, sier Dietze-Schirdewahn.

Hun trekker igjen fram at det å få fram er viktig for å få større fart i arbeidet med å få en større andel kvinnelige professorer.

— Med flere kvinnelige professorer får man med gode rollemodeller og et større nettverk. Vi må støtte hverandre mer. Skape allianser og deler erfaringer, kunnskap og snakke hverandre opp. Lære av hva menn har drevet med i mange århundre i akademia, sier Dietze-Schirdewahn.

— Må ta mange oppgaver

Ruth Kjærsti Raanaas er professor ved Institutt for folkehelsevitenskap ved NMBU.

— En barriere kan handle om at mange kvinner ikke søker på tross av at de er kvalifisert, og at de må ha ekstra spark i baken for å søke. Jeg ser i alle fall det blant noen rundt meg at de burde ha tilstrekkelig, men likevel ikke søker, sier Raanaas.

Hun peker på at representasjon i råd og utvalg skal være jevn mellom kvinner og menn. Hvis det er færre kvinner å ta av i utgangspunktet, kan belastningen på disse kvinnene være større. 

— Det betyr at det er mindre rom for å utvikle karriere, sier Raanaas.

— Det er vel fortsatt slik at belastningen hjemme er større på kvinner og at det gjør noe med muligheten til å bygge karriere, sier Raanaas, som legger til at dette er synsing fra henne, dette har hun ikke forsket på.

Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn

I likestillingsrapporten fra NMBU har man også kartlagt lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

I snitt er lønna til kvinner ved NMBU betydelig lavere enn for menn, men det er variasjoner innenfor de ulike stillingsgruppene. Forskjellen er drøyt 60.000 i årslønn, eller 8 prosent. I rapporten heter det at en av de fremste forklaringsfaktorene er at de mest lavtlønnede stillingskategoriene er kvinnedominert.

Den største forskjellen finner vi i teknisk-administrative lederstillinger der kvinnene ligger 14 prosent lavere i lønn enn menn. 

Når det gjelder bibliotekstillinger (ST1), ligger kvinner 8 prosent over menn i lønn. 

Mannlige professorer tjener best ved NMBU, mens blant førsteamanuensene er lønna til kvinner i snitt høyere enn lønna til menn.