Europeiske universiteter
Ber Borten Moe avvise juridisk status for universitetsallianser
Forskerforbundet mener forslag om juridisk status for allianser og felles europeisk grad utfordrer «grunnleggende verdier som institusjonell autonomi og akademisk frihet».
— Forslaget virker ikke tilstrekkelig utredet, vi er blant annet usikre på hva det vil bety for styring på nasjonalt nivå, for den institusjonelle autonomien, for den akademiske friheten og de ansattes vilkår. Her er det mye som må utredes godt før man hopper i det.
Dét sier Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind til Khrono.
Det hun snakker om er forslaget fra EU-kommisjonen om å opprette en egen europeisk grad og en juridisk status for europeiske universitetsallianser.
Forslagene kommer i en «europeisk strategi for universiteter», som ble offentliggjort av EU-kommisjonen i januar. Neste uke ligger den på bordet under et EU-rådsmøte i Luxembourg. Strategien har fire såkalte «flaggskip-initiativer». Det ene er å utvide antallet europeiske universiteter — allianser av universiteter i ulike land — til 60 innen 2024. I dag er 41 slike. I tillegg foreslås det å etablere en juridisk status for alliansene, en felles europeisk grad og et europeisk studentkort.
I forkant av EU-rådsmøtet har Kunnskapsdepartementet bedt norske aktører om å komme med innspill til hva som skal være den norske posisjonen. De ber spesielt om kommentarer rundt felles grad og juridisk status. Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) har tidligere sagt til Khrono at de er «avventende tilbakeholden» på de to punktene.
Som Khrono allerede har skrevet om, har flere universiteter og høgskoler kommet med innspill.
- Les om disse her: Europeisk grad og juridisk status for allianser? Dette svarer norske universiteter
Kunnskapsdepartementet opplyser til Khrono at den norske posisjonen vil være klar først over påske.
Mener grunnleggende verdier utfordres
I sine innspill stiller både Forskerforbundet og Unio seg kritisk til både jurdisk status og europeisk grad. Det stilles også spørsmål ved andre deler av strategien.
— En så kraftig satsing på universitetsallianser kan på sikt innebære en harmonisering av sektoren, og at redusert institusjonelt mangfold vil gjøre sektoren som helhet mindre egnet til å håndtere skiftende utfordringer i framtiden. Vi mener det også er grunn til å frykte at universitetsalliansene over tid vil virke begrensende for den institusjonelle autonomien, som vi mener det er prinsipielt viktig å fastholde, skriver Unio.
De skriver også at de ikke kan «støtte de to initiativene i strategien om felles rettslig status og felles europeisk grad», fordi de «mener de to initiativene utfordrer sentrale prinsipper i høyere utdanning, og fordi de er for lite utredet til at vi kan se de fulle konsekvensene av tiltakene».
Forskerforbundet skriver på sin side blant annet de mener forslagene om juridisk status og europeisk grad utfordrer «grunnleggende verdier som institusjonell autonomi og akademisk frihet».
De ber om at norske myndigheter ikke støtter forslaget om juridisk status og stiller «spørsmål ved om etablering av en felles europeisk grad vil innebære uhensiktsmessig harmonisering og ensretting på bekostning av faglig mangfold».
Vil ha bedre utredning
På spørsmål om å utdype dette starter Lind med å understreke at de er ikke er mot internasjonalisering. I det skriftlige innspiller heter det at de er «positive til europeisk og globalt samarbeid innenfor forskning og høyere utdanning».
— Vi støtter opp om deltakelse i Horisont Europa og Erasmus+, samfunnsutfordringene vi står overfor og kunnskapsbehovene vi har, krever internasjonalt samarbeid innen forskning og utdanning. Så vi er ikke negative til at, sier Lind før hun fortsetter:
— Når vi er skeptiske til en felles europeisk grad er det fordi det er mange ubesvarte spørsmål knyttet til graden. Vi synes ikke forslaget virker tilstrekkelig utredet, vi er blant annet usikre på hva det vil bety for styring på nasjonalt nivå og for den institusjonelle autonomien, for den akademiske friheten og de ansattes vilkår. Her er det mye som må utredes godt før man hopper i det.
Lind viser også til Bolognaprosessen, et samarbeid som omfatter 49 land.
— Gjennom Bologna er det etablert et tydelig system med felles gradsstrukturer, og gjensidig anerkjennelse av kvalifikasjoner. Norge er allerede forpliktet gjennom Bolognaprosessen, spørsmålet er om en nå lager en tosporsløsning, med et parallelt system til Bologna. Det er en bekymring vi har, sier hun.
Frykter for lønns- og arbeidsvilkår
Lind mener norske myndigheter må «ta en fot i bakken» og ta til orde for nærmere utredning av både felles grad og juridisk status.
Hun sier de også er bekymret for lønns- og arbeidsvilkår for ansatte ved universitetene.
— Det er store forskjeller på tvers av de europeiske landene, derfor er det utfordrende om de ansatte kan flyte fritt på tvers av institusjonene som tilhører en universitetsallianse, sier hun og viser til en rapport som ble offentliggjort av OECD i fjor om det de karakteriserer som forskerprekariatet.
— Den pekte på at mobilitet kan føre til mer usikre ansettelsesforhold, til økt bruk av midlertidige kontrakter, som allerede et stort problem. Det kreves god utredning før man hopper på noe man kanskje ikke har sett rekkevidden av, mener Lind.
Også ETUCE, som samler fagorganisasjoner innen utdanning i ulike europeiske land, har advart mot noe av det samme.
Sju norske i allianser
Forskerforbundet mener også at forslaget «utfordrer utdanning som nasjonalt anliggende».
— Hvis man lager en ny europeisk grad må det være noen som bestemmer hvordan den skal se ut og legger føringer for hvordan den kan være, sier Lind før hun stiller en rekke spørsmål:
— Hva er felles europeisk grad? Hva ligger i det? Er det samme faglige innhold? Er det føringer på studieprogram? Hvem utsteder graden, alliansene eller er det et overnasjonalt organ? Hvordan skal det tilpasses de nasjonale systemene og kvalitetssikringen? På hvilken måte sikres undervisere faglig innflytelse over innholdet i undervisningen? Hva innebærer dette av ressurser og byråkrati?
Lind viser til at sju norske universiteter allerede er med i slike allianser.
— Det skjønner vi godt, det åpner for spennende forskning og utdanningssamarbeid og det er prestisje og finansiering knyttet til det. Det vi er bekymret for er hva som skjer når man går fra disse løse, frivillige alliansene, til mer formelt samarbeid med en juridisk status. Det er der vi synes det går for fort i svingene.
Hun vedgår at de har flere spørsmål enn svar og sier det må utredes for å få flere svar.