Avviser betaling av fagfeller, mener det truer den akademiske dugnaden

Er det på tide forskere få betalt for å gjøre fagfellevurderinger?

Nei, er det klare svaret fra sosiologiprofessor Aksel Tjora ved NTNU. Han mener det er å begynne i feil ende og at det er en trussel mot en akademisk dugnad som står under press.

— Hvis man skal begynne å betale reviewere fordi økonomien til de store forlagene er basert på veldig manges gratisarbeid, da begynner man i feil ende. Man burde heller se på det problematiske i hvordan publiseringssystemet er bygd opp, sier han på telefon fra forskeropphold i Australia før han legger til:

— Universitetsverden må ta vare på det dugnadsbaserte.

Forlag med enorme overskudd

Tjora er med andre ord uenig med UiO-professor Jonas R. Kunst som ikke bare tar til orde for at fagfeller skal få betalt for jobben, men også har startet et eget forlag der de utfordrer forlagsgigantene ved å betale for nettopp fagfellevurderinger.

— Systemet må endres. Vi har ikke tro på at de etablerte forlagene er interessert i det, de tjener kjempegodt på et system som utnytter forskerne, så vi startet vårt eget forlag, sa Kunst til Khrono.

Han rettet fingeren mot forlag med enorme økonomiske muskler, som dominerer markedet for vitenskapelig publisering. Fem store forlag kontrollerer over 50 prosent av markedet, de kan viser til enorme overskudd.

Samtidig anslås det at forskere globalt brukte over 100 millioner timer på fagfellevurderinger i 2020. Verden på denne jobbe er anslått til over 1,5 milliarder dollar for fagfeller i USA alene, mens den for fagfeller i Kina er anslått til over 600 millioner dollar.

les også

Utfordrer forlagsgigantene – tilbyr betaling for fagfellevurdering

Fagfellevurderingene, som skal sørge for kvalitetssikring av forskning ved at eksperter vurderer vitenskapelige artikler før publisering, er stort sett ubetalt. Det er blitt sett på som del av en akademisk dugnad for kvalitetssikring av forskningen.

Kunst beskriver på sin side hvordan forespørslene er å vurdere artikler er blitt stadig flere. Han vil ha slutt på gratisarbeid for forlag med milliardinntekter.

Et dugnadsaktig fellesskap

Tjora viser til at han selv har forsket på fellesskap som sosiolog.

— Det faglige akademiske fellesskapet er en ganske skjør ting som det er verdt å ta vare på, sier han.

Han er inne på noe av det samme i en artikkel i boka Universitetskamp fra 2019.

«Det akademiske fellesskapet må betraktes som en effektiv koordinerende og motiverende mekanisme – en organisk måte å organisere akademisk arbeid på – som vi står i fare for å ødelegge med en form for industrialisering av universitetssektoren», skriver han der.

Som eksempel viser han nettopp til forskningspublisering og erfaringen som redaktør i Sosiologisk tidsskrift i en fireårsperiode for rundt ti år siden, en erfaring han beskriver som «en illustrasjon på kampen for å opprettholde et slikt dugnadsaktig fellesskap».

Han beskriver det som å sitte «i navet av et nasjonalt akademisk fellesskap» og skriver at han «opplevde da hvordan et nasjonalt akademisk fagfellesskap ble skapt og bekreftet gjennom en dugnad av sosiologer i hele landet som bidro med artikler, fagfellevurdering og bokomtaler til tidsskriftet».

Gjør mye som ikke er betalt

— Er betaling av fagfeller en trussel mot den akademiske dugnaden?

— Ja, er det raske svaret fra Tjora, før han fortsetter:

— Når du begynner å betale et arbeid som har vært gratis er du inne i en veldig uheldig utvikling. Skal jeg ta betalt for å snakke med deg nå? Skal jeg ta betalt for å svare en journalist som ringer fra NRK, som jeg snakker med i en halvtime for ett minutt på radio? Da er vi inne i en utvikling hvor det blir et fryktelig byråkrati.

les også

Ny norsk avtale om åpen publisering med storforlag

Tjora spør om han da skal få eget institutt til å fakturere og sier man ender opp med å lage enda mer byråkrati, mindre faglig frihet og mer styring av individene om alle oppgaver skal følges av en økonomisk transaksjon.

— At sektoren kan holde det gående med et høyt faglig nivå, uten at det er så mye økonomiske transaksjoner involvert, er knyttet til en faglig entusiasme, som utspiller seg i en holdning til at man gjør mange ting som ikke er betalt, sier han.

Selv har Tjora som utgangspunkt at han sier ja på forespørsler om fagfellevurdering, forutsatt at det er noe han har god peiling på.

Mener det publiseres for mye

Kunst beskrev også et hardt press for redaktør på å skaffe fagfeller. Det er noe Tjora kjenner igjen fra perioden som redaktør.

— Det er et økende problem å få tak i reviewere, men det er mer symptom på en større svikt, sier han og peker på omkvedet «publiser eller forsvinn», et økende publiseringspress.

— Det er en vanvittig økning i antall tidsskrift og det er en stor økning i antallet artikler som publiseres i de ulike tidsskriftene. Det gjør at behovet for reviewere har økt konstant over lang tid. At vi har fått tellekantsystemet i Norge har gjort at vi har en betydelig økning i publiseringer også blant norske akademikere.

Han mener likevel at betaling av fagfeller er å starte i feil ende.

— Problemet er at det publiseres for mange artikler. Nitti prosent av artiklene som publiseres er unødvendige artikler, sier han og peker på boka «Tomhetens triumf» av den svenske forskeren Mats Alvesson.

les også

Skandaleartiklene siteres årevis etter at de ble trukket

— Det er en hel haug av artikler man ikke hadde trengt å publisere fordi de egentlig ikke inneholder noe nytt, de er premature eller sier det samme om igjen for å generere publiseringspoeng eller for at et forskningsprosjekt finansiert av for eksempel Forskningsrådet eller EU skal kunne liste opp alt som har kommet ut av prosjektet når det er ferdig, mens sentrale funn kunne ha vært skrevet i én artikkel.

Høye publiseringspoeng gjør også at de som forskere må lese mye unødvendig, mener han.

— Man starter i feil ende om man skal begynne å betale reviewere, man må heller jobbe langsiktig og forsøke å dempe mengden artikler som publiseres, sier Tjora. Han mener også at en dermed «forspiller muligheten til å jobbe med en struktur på villspor».

«En hærskare av ekspertreviewere»?

I et innlegg i Khrono i 2019 skrev Tjora at man var «i ferd med å ødelegge noen av de viktigste drivkreftene i sektoren, den akademiske dugnaden, som fortsatt preger kjernen i akademisk arbeid og undervisning, men som er under press». Han pekte mot medisin og skrev at «det vokser fram en hærskare av ekspert-reviewere som får stykkvis betalt for sine artikkelvurderinger».

— «En hærskare av ekspertreviewere», er det en reell frykt?

— Det var en spissformulering, men saken er at vi nå har en del open access-tidsskrifter hvor forfattere blir bedt om å betale for å publisere artikler. Da er det økonomi i å få artikler gjennom, da blir det også økonomi i å ha reviewere. Jeg har opplevd reviewere i et medisinsk tidsskrift som jeg ikke vil nevne med navn, som går inn i teksten og gjør endringer, som om de er medforfatter. Da får du en situasjon hvor reviewer er med på å pushe artikkelen gjennom, sier han.

Det er en uheldig utvikling, sier han og legger til:

— For meg blir det en rar ting å forholde seg til et profesjonelt apparat med en stor økonomi, som vil være avhengig av å få publisert så mange artikler ut som mulig.

Tjora mener også at det skaper en underlig økonomi at forfatter må betale.