Åpen forskning på rett spor

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Forskningsrådet skal fra og med 2023 innarbeide åpen forskning i vurderingskriteriene for søknader om Forskerprosjekt og Kompetanse- og samarbeidsprosjekter. Dette er bakgrunnen for at Forskerforbundets leder Guro Lind i Khrono 9. desember spør hvordan forskere skal oppfylle krav til åpen forskning uten at infrastrukturen for dette er på plass.

Debatt ● Guro Elisabeth Lind

Toget kan ikke gå før skinnene er lagt

Åpen forskning har gått fra å være et forskningspolitisk mål til å bli "den nye normen" for forskning og kunnskapsdeling. Overgangen til åpen forskning krever innsats fra forskningsmiljøene og de som finansierer forskning og infrastruktur. At åpen forskning nå blir del av vurderingskriteriene i søknadsbehandlingen vår, vil ha en positiv effekt på videre arbeid med å sikre åpne resultater og data fra forskning.

Som Lind peker på, skjer det allerede mye godt arbeid både ved norske institusjoner og i EU. Horisont Europa har innarbeidet åpen forskning i størstedelen av sine utlysninger, ekspertvurderinger, kontraktsvilkår og i forventninger til hvordan forskningen skal utføres og kommuniseres. At Forskningsrådet nå går i samme retning, vil bidra til å kvalifisere norske forskere til å søke utlysninger i Horisont Europa, hvor åpen forskningspraksis allerede blir vurdert.

forskningsfinansiering

Forskere skal evalueres på åpen forskning. — Rett og slett ugreit

I Forskningsrådets søknadsbehandling blir åpen forskning innarbeidet under hovedkriteriet Virkninger og effekter. For å få gode vitenskapelige virkninger og effekter av forskningen vi finansierer, må forskningsresultatene være transparente, etterprøvbare og, hvis mulig, kunne gjenbrukes ved at relevante data, metoder og modeller er tilgjengelige. Åpen forskning er også tatt inn i vurderingen av formidling, kommunikasjon og utnyttelse.

Gjennom panelvurderingen av søknader er det fagekspertene som avgjør hvor godt søknadene svarer på de ulike kriteriene. Vurderingen av hva som er god og riktig åpen forskningspraksis vil bli gjort av fagfeller innenfor de ulike fagområdene. Ekspertene har ofte erfaring fra Horisont Europa og begynner å bli vant til å vurdere åpen forskning i søknader ut fra forutsetningene innenfor sine fagområder.

Siden 2009 har Forskningsrådet investert over en milliard kroner i både generiske og fagspesifikke datainfrastrukturer som bidrar til deling og gjenbruk av forskningsdata. Flere av disse infrastrukturene er del av det europeiske samarbeidet om datainfrastruktur, der også norske forskningsinstitusjoner deltar. Vår erfaring er at åpen forskning er høyt på agendaen blant norske institusjoner og i stor grad blir realisert nettopp gjennom institusjonenes deltakelse i det europeiske samarbeidet om datainfrastruktur.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Jeg har stor forståelse for at arbeidet med åpen forskning og forutsetningene for å oppfylle Forskningsrådets krav til åpen forskning, er ganske forskjellig på ulike fagområder og ved ulike institusjoner. For eksempel er det særskilte utfordringer knyttet til personsensitive data og forskningsresultater. For hvert enkelt forskningsprosjekt må forskere vurdere hvordan forskning kan gjøres så åpen som mulig, og så lukket som nødvendig.

Å sikre langsiktig finansiering til nødvendig infrastruktur og tilrettelegging av forskningsdata, bør være et nasjonalt ansvar, slik det til en viss grad er innenfor arkiv-, bibliotek og museumssektoren i dag. Langtidslagring av forskningsdata kan ikke dekkes av enkeltprosjekter med begrenset budsjettperiode, men må sikres gjennom langsiktig og forutsigbar finansiering på nasjonalt eller internasjonalt nivå. Dette krever samordning og koordinering av flere finansieringskilder, gjerne i kombinasjon med at datagenererende institusjoner selv bidrar med midler til infrastrukturen. Her har altså myndighetene og institusjonene et felles ansvar.

Også forskningsmiljøene og enkeltforskere spiller en viktig rolle i det videre arbeidet for åpne resultater og data fra forskning. De som kjenner behovene innenfor sine fagfelt og skal bruke infrastrukturen, kan bidra ved å bringe erfaringer og behov videre innenfor egne institusjoner og overfor myndighetene.