Akademisk frihet og korona: — Den frie forskningen kan havne i en knipetang

Brussel (Khrono): — Den frie forskningen kan havne i en knipetang mellom mindre offentlige ressurser på en side og mer kanalisering inn mot det som er kortsiktig nyttig på den andre.

Advarselen kommer fra jussprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo.

Han mottok onsdag Akademikerprisen, som siden 2008 er blitt delt ut årlig av Akademikerne. Han fikk prisen i hendene på et seminar med tittelen «Akademisk frihet under press» arrangert med noen tilstede fysisk på et hotell i Oslo, og enda flere digitalt.

• Her kan du se seminaret og prisutdelingen

— Tendens til å blande sammen verdi og nytte

At akademisk frihet står under press internasjonalt dokumenteres grundig i den årlige rapporten Free to Think fra Scholars at Risk. Siden 2011 har de rapportert om over 1400 angrep på høyere utdanning i over hundre land.

Så hva med Norge?

Etter å ha slått fast at det generelt er gode kår for den akademiske friheten i Norge, peker Graver på både strukturer og press mot den akademiske friheten til enkeltforskere. Strukturelt mener han det mest utfordrende er «en tendens til å blande sammen verdi og nytte».

Les også:

— Det er ikke amerikanske tilstander i norsk akademia

— Hvis man bare legger vekt på nytte, og særlig kortsiktig nytte, kan konsekvensen bli at man ønsker å styre den akademiske virksomheten for å få mest mulig nytte av den, sier Graver til Khrono.

Det er her advarselen i starten kommer inn.

Kamp om offentlige midler

Som eksempel peker Graver på koronapandemien, der store ressurser settes inn for å løse konkrete utfordringer samfunnet står overfor.

— En kan få en tendens til at man ser på den akademiske virksomheten som et instrument for å realisere mer konkrete samfunnsmessige mål. Det vil kunne være en utfordring for den akademiske friheten, forskningen må i sin natur være mer langsiktig og nysgjerrighetsdrevet for å også være nyttig på lengre sikt, sier han.

Kan presset for å gi svar på konkrete utfordringer under pandemien også gi press på den akademiske friheten?

— Det kan gjøre det, svarer Graver og peker på to effekter.

— Det ene er belastningen av pandemien på samfunnets økonomi og statens budsjetter, det kan føre til at kampen om offentlige midler blir hardere og at det dermed blir mindre til fri og uavhengig forskning. Den andre er at det kan bli ønske om å satse mer penger på kortsiktig nyttedrevet forskning for å utvikle kur mot Covid-19, vaksine og andre ting som er direkte knyttet til den aktuelle situasjonen.

Styring av akademisk virksomhet

Selv om den akutte situasjon under pandemien er unik, er ikke debatten ny, understreker han.

Samtidig peker denne debatten mot noe annet, det Graver beskriver som «mangel på erkjennelse av den vitenskapelige virksomhetenes egenart og troen på at man kan betrakte den som enhver annen offentlig eller privat virksomhet».

— Dels har man diskusjonen om hvorvidt man kan ha felles type styringssystemer for næringsliv og offentlige institusjoner, hele diskusjonen om new public management har jo både faglige og politiske elementer, sier han og fortsetter:

— Spørsmålet om hvilke styringssystemer som passer for akademisk virksomhet er en dimensjon i tillegg. Det synes jeg man har en tendens til å underkjenne i den allmenne politiske debatten.

Press mot enkeltforskere

Graver peker ikke bare på strukturer, men også på konkrete tilfeller av press mot enkeltforskere. På spørsmål om eksempler peker han på den ferske boka «Research and Human Rights», redigert av UiO-professor Jakob Lothe.

— Den har eksempler på at norske forskere er blitt utsatt for press og trusler, på grunn av sin forskningsvirksomhet. Ikke fra myndighetenes side, men fra andre aktører i samfunnet.

Han legger til:

— Så har vi jo disse eksemplene knyttet til den generelle diskusjonen om ytringsfrihet og reaksjoner på ytringer noen finner upassende. Vi har eksempler på at forskere har opplevd at institusjonene har tatt opp ytringene deres, der institusjonene kanskje har vært vel så opptatt av institusjonens renommé som av akademisk frihet.

Han svarer bekreftende på spørsmål om han sikter til slikt som den såkalte tyskervits-saken.

Ser større press internasjonalt

Norge er en ting, Graver peker på flere eksempler på at den akademiske friheten er truet internasjonalt.

— Der samfunnet generelt går i autoritær retning vil ofte undertrykkelsen også rette seg mot den akademiske friheten. Det har vi sett tydelig i for eksempel Tyrkia.

Jusprofessoren peker også på det han beskriver som en veldig politisering rundt pandemien og pandemiforskningen.

— I USA er det påfallende hvordan de politiske myndighetene dels undergraver selvstendigheten og troverdigheten til de vitenskapelige institusjonene og helsemyndighetene.

Les også:

Akademisk frihet under press i Ungarn

— Er det generelt et større press på akademisk frihet enn tidligere?

— Ja, jeg synes vel det. Det vi ser nå, som vi ikke har sett på lenge, er at man har et seriøst press mot akademikere og akademiske institusjoner i land som tradisjonelt står nær oss i politisk kultur og styring, sier han og peker både på europeiske land som Polen og Ungarn, og på USA.

Undergraving av tilliten til forskning

Med blikket rettet mot USA peker også Graver på forsøk på å politisere og undergrave tilliten til forskning.

— Dette er veldig tydelig dokumentert i disse rettssakene som var om erstatningskrav mot tobakksfabrikanter i USA. Der så vi at industriinteresser helt systematisk gikk inn for å undergrave tilliten til uavhengig forskning. Vi ser det samme når det gjelder klimaforskningen.

Selv om det ikke er bevist på samme måte gjennom rettssaker, mener Graver det er er mange tegn som tyder på at det samme nå skjer med klimaforskningen.

Han advarer mot at det kan spre seg et inntrykk av at kunnskap som kommer fra forskning kan sees på linje med andre meningsytringer.

— Da vil den akademiske friheten stå mer laglig til for hugg, for det vil bidra til å undergrave forståelse i befolkningen for betydningen av den.

Opprop og motopprop om Covid-19

Graver slipper ikke helt tak i koronapandemien.

— Hos oss er det ganske stor faglig og vitenskapelig konsensus om pandemien og hvilke tiltak en må ha, men den siste tiden har vi sett at det også fra vitenskapelig hold blir stilt spørsmål ved det som har etablert seg som sannheter hos myndighetene og de ledende forskningsinstitusjonene. Vi ser at det foreløpig er veldig vanskelig å få noen debatt, debatten den siste uka har vært i form av underskriftslister, vitenskapsfolk går til opprop mot hverandre.

Det er en veldig fremmed måte å føre en vitenskapelig debatt på, legger han til.

Det Graver sikter til er debatten rundt oppropet «Great Barrington Declaration», som også er undertegnet av norske leger. Det står ifølge NRK britiske og amerikanske forskere fra universitetene Stanford, Harvard og Oxford bak oppropet der det tas til orde for å bygge flokkimmunitet ved å la smitten spres fritt blant unge og friske, mens eldre og risikogrupper isoleres.

— Det blir spennende å se hvordan vi ser på denne situasjonen når vi får det mer på avstand og man begynner å se mer nøkternt faglig på det, om den brede konsensusen fortsatt vil være der når man ser tilbake om ett år eller to og hvilke konsekvenser det vil få for synet vårt på fri og uavhengig forskning.

Grunnlovsfestet akademisk frihet?

— Det er vel være en styrke for den akademiske friheten at du selv i en presset situasjon som dette har forskere som stiller spørsmål ved konsensusen?

— Jo, det synes jeg absolutt er en styrke. Men det er et tankekors at denne diskusjonen tar form av opprop og motopprop, at de som er kritiske til den etablerte konsensusen må gripe til et sånt middel for å bli hørt sier noe om situasjonen. At det ikke fører til en nyansert faglig debatt, men motopprop, er et tankekors, sier han og fortsetter:

— Det er viktig med flere stemmer, også i en situasjon hvor vi må samles om en politikk. Da er det kanskje spesielt viktig at man har en faglig diskusjon om den.

— Til slutt: Har den akademiske friheten god nok beskyttelse?

— I forbindelse med grunnlovsreformen i 2014 ble det reist et forslag om å grunnlovsfeste den akademiske friheten. Jeg synes kanskje vi burde ta opp den diskusjonen opp igjen.