Advares mot å ta forskning som gissel i politisk strid

Brussel (Khrono): — De virkelig katastrofale konsekvensene vil være langsiktige.

Ordene kommer fra Jan Palmowski, generalsekretær i det europeiske universitetsnettverket The Guild, der også Universitetet i Oslo er medlem. Bakteppet er en kampanje som ble sjøsatt tirsdag ettermiddag for å legge press på de politiske lederne i EU, Storbritannia og Sveits.

Bak kampanjen Stick to Science står tunge aktører på forskningsfronten i Europa, inkludert en rekke nobelprisvinnere, rektorer og universitetsallianser.

Se hele listen over de som har signert her.

De ber nå om at forskning ikke skal lide under politiske uenigheter om andre ting, og at det snarest mulig bankes på plass assosieringsavtaler for britisk og sveitsisk deltakelse i Horisont Europa, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon.

— Vanskeligere å samarbeide

Palmowski mener det vil få betydelige konsekvenser på kort sikt om det ikke kommer på plass slike avtaler.

— For forskere i EU, EØS og assosierte land vil det bli langt vanskeligere å samarbeide med britiske og sveitsiske partnere, sier han til Khrono.

I tillegg mener han stipender fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) og gjennom ordningen Marie Skłodowska-Curie Actions (MSCA) vil bli mindre prestisjefylte om du tar bort konkurransen fra forskere i Sveits og Storbritannia.

— Vi vil også intensivere en usunn rivalisering der vi forsøker å lokke store forskere vekk fra hverandre, i stedet for å forsøke å være best selv, legger han til.

Men det er altså på lang sikt Palmowski mener konsekvensene kan bli størst.

For forskere i EU, EØS og assosierte land vil det bli langt vanskeligere å samarbeide med britiske og sveitsiske partnere.

Jan Palmowski

— Hvis Storbritannia lager separate finansieringsmekanismer en gang, frykter jeg at de kan komme for å bli. Og at Storbritannia, som har vært gjennom etableringskostnadene for disse nye strukturene, ikke vil ønske en assosiering senere. Det vil kutte i et uvurderlig økosystem for forskning og innovasjon, sier han.

Den politiske striden bak

Bakgrunnen for kampanjen er at Storbritannia og Sveits står utenfor forskningsprogrammet, til tross for at begge land ønsker en avtale som assosiert, på linje med land som Norge.

For Storbritannia sin del er deltakelsen i Horisont Europa skrevet inn i avtalen de signert med EU i desember 2020, i etterdønningene fra Brexit, det er bare formaliteter som gjenstår før landet er assosiert. Til tross for dette er det fortsatt ikke på plass en assosieringsavtale, mer enn ett år senere.

Det skyldes ikke uenighet om forskningssamarbeid, men andre ting, som striden om den såkalte Nord-Irland-protokollen.

Sveits har på sin side deltatt som assosiert i tidligere rammeprogrammer, men regnes nå som et ikke-assosiert tredjeland. Det gjør at forskere i Sveits kan delta i rundt to tredeler av Horisont Europa, men de kan ikke lede eller koordinere forskningsprosjekter som er finansiert gjennom programmet.

Heller ikke her handler det om strid om forskningssamarbeid. Sveits har gjort det klart at de ønsker en assosieringsavtale og at de er klare til å forhandle om det. Alt lå klart, men etter bruddet i forhandlingene om en ny rammeavtale mellom EU og Sveits, våren 2021, ble landet fjernet fra EUs liste over land som i løpet av kort tid kunne bli assosiert.

Det advares nå mot å holde forskningssamarbeid som gissel.

— Vi kan ikke lenger akseptere at forskningssamarbeid fortsatt holdes som gissel for bilateral politikk, som Ludovic Thilly, styreleder for universitetsnettverket Coimbra, sier det i en pressemelding.

Mener budsjettet kan økes med 18 prosent

I grunnlagsmateriale for kampanjen argumenteres det for at en ekskludering av Sveits og Storbritannia vil ødelegge forskernettverk som er bygd opp over flere år, og dermed også forskningskvaliteten på viktige områder.

Det anslås også at budsjettet for Horisont Europa, som fra før er på 95,5 milliarder euro, vil økes med 18 prosent, eller 17,2 milliarder euro, om de to landene blir assosierte medlemmer i rammeprogrammet.

Det pekes på begge land har sterke forskermiljøer. Palmowski peker i et innlegg på at rundt 25 prosent av mottakerne av ERC-stipender i siste år av Horisont 2020, var ved sveitsiske eller britiske institusjoner.

— Konsekvensen for ERC er at den samlede tyngden av fremragende forskning i ERCs portefølje blir svekket når en stor andel av de beste forskerne i Europa ikke får være med, sier Eystein Jansen, professor ved Universitet i Bergen og medlem av ERCs vitenskapelige råd, til Khrono.

Han legger til at de første utlysningene øker sjansene for forskere på ventelisten dersom mange prosjekter ledet av forskere ved britiske og sveitsiske universiteter, med finansiering fra ERC, faller ut. Som Khrono skrev mandag mottok 28 forskere i Sveits og 46 i Storbritannia, millioner i prestisjetunge ERC-stipender i januar. For å beholde disse må de flytte til et annet EU-land eller et assosiert land.

— På lengre sikt er ikke dette viktig når det gjelder konkurransesituasjonen, ettersom assosierte land vil betale inn til ERC etter hvert i samsvar med de prosjektene som er blitt finansiert, og ERCs budsjett vil øke tilsvarende, sier han.

Politisk gisselsituasjon?

Jansen mener det vil gjøre det europeiske forskningsområdet mer fragmentert når to viktige forskningsnasjoner ikke er med i Horisont Europa.

— Det vil svekke Europa i den internasjonale forskningssammenhengen og konkurransen med andre forskningsintensive regioner, sier mener han.

Klimaforskeren er en av flere norske som hadde signert da kampanjen ble lansert. Det samme hadde professor Nils Chr. Stenseth ved Universitetet i Oslo, rektorene Svein Stølen (UiO) og Margareth Hagen (UiB). Også Forskningsrådets direktør Mari Sundli Tveit har signert.

Avtalen for Storbritannia er altså klar, Sveits har sagt de vil delta, er dette en politisk gisselsituasjon?

— Slik oppfatter jeg det, sier Jansen og fortsetter:

— Det er stor oppslutning om å ha et intakt European Research Area, så det er ingen forskningspolitiske føringer her, snarere tvert imot. Dette vil eventuelt strande på mer overordnet nivå på bakgrunn av forhold rundt Brexit og den sveitsiske posisjonen når det gjelder avtaler med EU. Det er nok størst mulighet for at problemet med UK vil kunne bli løst i tide. For Sveits tror jeg toget er gått for de første rundene av Horisont Europa, dessverre.

Palmowski sier han mener det ikke er rettferdig å skylde på bare en side.

— Før den institusjonelle rammeavtalen mellom Sveits og EU vaklet, koblet begge sider assosieringen til Horisont Europa til det å fullføre en avtale, sier han og legger til at han mener det trengs en pragmatisk politisk visjon som anerkjenner at man er avhengig av hverandre, og at vitenskapen er i kjernen av en gjensidig avhengighet.

Også reist krav tidligere

Det er ikke første gang det reises krav om å forhandle fram assosieringsavtaler for forskningssamarbeid uavhengig av andre forhandlinger.

Senest i november skrev Khrono om et åpent brev til EU-kommisjonens leder Ursula Von der Leyen, fra flere europeiske forskningsaktører, der de ba EU om å få på plass en forskningsavtale med Storbritannia.

les også

Ber EU få på plass forsknings­avtale med britene: — Har ikke noe å gjøre med pølsehandel

Kravet om en særavtale for forskningsfeltet ble også reist etter at Storbritannia formelt gikk ut av EU 31. januar 2020.

Les også

Simulerte forhandlinger mellom EU og Storbritannia — nå vil de ha en særavtale for forskningsfeltet