universitetsakkreditering
Advarer mot å la politikere styre hvem som skal bli universitet
Politikerne bør ikke blande seg inn i hvilke høgskoler som skal få akkreditering som universitet. Det er gjennomgangstonen i innspillene til ekspertutvalget som vurderer reglene for å bli universitet.
Ekspertgruppen for akkreditering av universiteter og høgskoler har bedt om innspill til hva som bør være politikkens rolle i etablering av universiteter og hva som kan være egnede kriterier.
Utvalget ledes av viserektor for utdanning ved Universitetet i Sørøst-Norge, Ingvild Marheim Larsen, og skal levere sine anbefalinger til regjeringen før jul.
Det har fått sju skriftlige innspill, fire av dem fra universiteter og høgskoler: Høgskulen på Vestlandet, Høyskolen Kristiania, Høgskulen i Volda og NTNU.
I tillegg har NHO, Norsk studentorganisasjon (NSO) og Utdanningsforbundet svart.
Nei til politisk styring
Regjeringen har allerede foreslått at nedlegging av studiesteder og sentrale profesjonsfag med stor regional betydning skal være politisk styrt og ikke som i dag avgjøres av styrene. Forslaget møtte kraftig og union motstand i høringen om ny universitets- og høyskolelov nylig.
Nå har spørsmålet om politisk styring av hvem som skal få bli universiteter blitt løftet fram igjen, og ingen av de som har gitt innspill til ekspertgruppen synes at dette er en god idé.
Høyskolen Kristiania skriver at politikk bør ikke være en del av beslutninger om institusjoner skal bli eller bli værende universitet.
— Politikernes rolle er politikkutforming for sektoren, og gjennom dette etablere rammebetingelser for institusjonene, skriver rektor Trine Johansen Meza.
Hun sier videre at hvem skal skal ha betegnelser universiteter må ta utgangspunkt i et kriteriebasert system for universitetsakkreditering.
Rektor ved Høgskulen i Volda, Johann Roppen, sier det slik:
— Vi mener at universitetsstatus bør handle om kvalitet og ikke være et virkemiddel for andre mål, som for eksempel strukturelle endringer i sektoren.
To vil bli universitet
Høgskulen på Vestlandet påpeker at politikkens rolle er å utforme et lov- og regelverk som bidrar til mangfold i sektoren, og mener politikerne bør sørge for at arbeidslivsrelevans og regional rolle blir lagt mer vekt på enn i dag.
Høgskulen på Vestlandet planlegger å sende inn sin universitetssøknad i 2023 og Høyskolen Kristiania har som mål å bli Norges første private universitet. Høgskulen i Volda har enn så lenge ikke et uttalt mål om å bli universitet, og sier i sitt innspill at det med dagens kriterier ikke er et realistisk mål å få mange nok og store nok doktorgradsutdanninger det neste tiåret.
— Men vi vil følge vår vedtatte strategiplan basert på vurderinger av regionale behov og egen kapasitet og ambisjoner. Vi vil blant annet søke akkreditering av en doktorgrad nummer 2, ved siden av fellesgraden vi har i dag, skriver Roppen.
Norsk studentorganisasjon (NSO) sier i sitt innspill at politikernes rolle i akkreditering av universiteter bør være minst mulig.
— For NSO er det avgjørende at det er det faglige nivået på fagmiljøene og kvaliteten i utdanningene som skal avgjøre hva slags utdanninger institusjonene kan tilby. Vi mener derfor det ikke bør være politiske vurderinger som er utslagsgivende for hvilke institusjoner eller utdanninger som blir akkreditert, skriver NSO.
NHO påpeker at politikernes rolle er politikkutforming for sektoren, og gjennom dette å etablere rammebetingelser for institusjonene. Å bestemme hvem som skal ha betegnelsen universitet, må ta utgangspunkt i et kriteriebasert system for universitetsakkreditering, påpeker NHO.
Utvalgsleder: Sandpåstrøing i dag
Spørsmålet om politikkens rolle ved universitetsakkrediteringer et et av hovedspørsmålene i utredningen, som utvalgsleder Ingvild Marheim Larsen skal levere innen 15. desember.
Rapporten skal inngå arbeidet med ny universitets- og høyskolelov, som Kunnskapsdepartementet planlegger å legge fram for Stortinget neste år.
— I dag har den politiske behandlingen mer eller mindre vært sandpåstrøing av Nokuts vedtak i form av en kongelig resolusjon, sa hun i et intervju med Khrono i slutten av september.
Hun sa politikernes rolle for eksempel kunne handle om at de bestemmer at et sted eller en region eller i Norge trenger et universitet og at det så settes i gang en prosess der bestemte kriterier må oppfylles. Hun nevnte som et eksempel Malmø, der politikerne mente at byen trengte et universitet, noe som etter hvert førte til at Malmø universitet ble opprettet i 1998.
Vil ha enklere kriterier
Et annet spørsmål utvalget har bedt om innspill på er om kriteriene for å bli universitet er for omfattende i Norge i dag.
For å bli universitet i Norge må institusjonen ha minst fire egne doktorgradsprogram, mens til sammenligning krever den europeiske universitetsorganisasjonen EUA (European University Association) bare ett slikt program for å bli medlem.
De tre høgskolene som har svart mener alle at dagens krav om fire doktogradsprogrammer er for strengt. Det må dessuten uteksamineres minst fem doktorander per år over en treårsperiode på minst to av programmene.
Høyskolen Kristiania og Høgskulen i Volda mener at det må holde med ett eget doktorgradsprogram, eventuelt i kombinasjon med en felles grad med et annet universitet.
Hvis man bare har ett program kan dagens krav til antall studenter på programmet opprettholdes, men hvis man har en fellesgrad i tillegg kan antall doktorgradsstudenter reduseres, mener de to høgskolene.
Vil måles på relevans
Høgskulen på Vestlandet (HVL) stiller også spørsmål ved kravet om akkurat fire doktorgradsprogrammer, og spør om det ikke er et viktigere krav at doktorgradsområdene skal dekke vesentlige deler av institusjonens faglige virksomhet.
Generelt mener HVL at akkrediteringskravene bør gjenspeile mangfoldet som de nye universitetene står for.
— De nye universitetene som vokser fram i Norge bidrar til et viktig mangfold. De er arbeidslivsrettet og skaper kunnskap og kompetanse i samhandling på en annen måte enn de tradisjonelle universitetene. Dette mener vi i lang større grad enn nå bør fanges opp i akkrediteringskravene vi blir målt etter, skriver prorektor Gro Anita Fonnes Flaten og prosjektleder for universitetsprosjektet i HVL, Dag Stenvoll.
Også Utdanningsforbundet mener at tiden er inne for å justere på kriteriene for akkreditering av institusjoner.
— Dagens system fanger ikke godt nok inn ulike utdanninger og fagmiljø, dette gjelder spesielt utdanninger som er tett koblet til arbeidsmarkedet, som for eksempel profesjonsutdanningene, skriver Utdanningsforbundet.
Advarer mot å spre ressursene
NTNU har to hovedpoeng i sin uttalelse. Det ene er at Norge kan ikke spre ressurser til infrastruktur og forskning for tynt utover, men bør prioritere slik at noen miljøer kan være i front internasjonalt. Det andre hovedpoenget er at det ikke må legges til rette for en utvikling der fagskoler utvikles til å bli høgskoler.
Alle norske utdanningsinstitusjoner kan ikke bli like gode, påpeker NTNU, som mener at det ikke er mulig å opprettholde en internasjonalt ledende posisjon dersom alle institusjoner i Norge likebehandles og ressurser spres tynt utover.
Videre skriver NTNU at det ikke må skapes uklarheter omkring universitetenes og høgskolenes ansvar for å tilby forskningsbasert undervisning og at det er viktig at kriteriene tydeliggjør forskjellene mellom universiteter og høyskoler på den ene siden og fagskoler på den andre.