4 av 10 planlagte plasser ved fagskolene står ubrukt

Målt i forhold til planlagte studieplasser har fagskoler i Samordna opptak bare studenter nok til 59 prosent av plassene sine. — Det ser ut som det er fryktelig mange studieplasser, men dette skyldes at vi legger ut mange flere studieplasser enn vi har finansiert, sier rektor Eirik Hågensen ved Fagskolen i Viken. 

I 2023 møtte det opp 6744 nye studenter for å fylle opp 11.352 studieplasser ved fagskoler som har opptak gjennom Samordna opptak. Det betyr at det står 4608 studieplasser ledig, og at fagskolene bare klarer å fylle 59 prosent av plassene sine. Det viser den foreløpige sluttstatistikken fra Samordna opptak.

Det er 23 av landets 60 fagskoler som har opptak gjennom Samordna opptak. 

Til sammenligning dekker universiteter og høgskoler opp 93 prosent av sine studieplasser.

— Fagskoler har en helt annen måte å telle studieplasser på enn universiteter og høgskoler, sier Hågensen. Han forklarer det lave oppmøte per studieplass blant annet med at fagskolene legger ut flere studieplasser enn de har fått penger til.

Fagskolen i Viken der Hågensen er rektor hadde meldt inn 1960 planlagte studieplasser til Samordna opptak. De har nå meldt at de har 1120 aktive studenter i høst, en dekning på 57 prosent.

23 prosent vekst i studieplasser

Antall planlagte studieplasser ved fagskolene har økt med 2140 siden 2020, eller 23 prosent, men oppmøte har ligget stabilt de siste fire årene ved at det bare er i underkant av 6 av 10 studieplasser som er fylt opp med studenter.

2020 var det første året det ble tilbudt opptak gjennom Samordna opptak.

Antall ledige studieplasser i 2020 var 3815, i 2021 4842 og i 2022 stod det 4250 ledige studieplasser på fagskolene.

Hvis man ser på fagområder er oppmøte på helsefag 1417 studenter møtte til 2661 studieplasser, en oppmøteprosent på 53. Innen fagområdet tekno møtte det 3826 studenter til 5979 studieplasser, et oppmøte på 64 prosent.

Frykt for å miste studieplasser

Rektor Eirik Hågensen trekker fram at finansieringssystemet for fagskolene er svært komplisert. Han forteller at fagskolene opptrer ut fra ett sentralt mål: Få fylt de tildelte, finansierte studieplassene, i tråd med arbeidslivets behov, for å unngå at fagskolene får reduksjon neste år med færre tildelte studieplasser. 

Samtidig trekker Hågensen fram en rekke usikkerhetsmomenter fagskolene må leve med: Hvor mange studieplasser får de? Hvor mange søkere får de og hvilke studietilbud søker de seg til? Hvordan er trendene i arbeidslivet og hva etterspørres det om fra arbeidsgiverne? Hvilke bransjer går godt og hvem er i krise? 

— Alt er faktorer som vurderes kontinuerlig, sier Hågensen.

Han viser til at tildelingsprinsippene er slik at de studieplassene fagskolene har ett år, får man også neste år (automatisk restart) — så lenge de blir fylt opp. Fyller de ikke opp for eksempel 2000 finansierte studieplasser, men bare 1800 av dem, risikerer de å få redusert med 200 studieplasser påfølgende år.

— Men den grunnleggende utfordringen er at søkertallene og samfunnets behov øker raskere enn tildelingen av nye studieplasser til sektoren. Det gjør at stadig flere som ønsker studieplass ved en fagskole risikerer å bli skuffet. Vi har måtte justere ned ambisjonsnivået for skoleåret 2023/24, vi kunne tatt inn mange flere. Da det ikke er flere studieplasser å oppdrive. Vi hadde ved oppstart av skoleåret 100 prosent fyllingsgrad hos oss for det vi får betalt for. Vi har «tatt» taket og er prisgitt regjeringens opptrapping for å få vekst som møter arbeidslivets behov, sier Hågensen.

— Bruke studieplassene best mulig 

Fagskolen i Viken hadde ved fjorårets opptak 1298 heltidsekvivalenter som de eide og måtte fylle med studenter. Siden mange studerer på deltid, tilsvarte dette ca. 2400 unike studenter. Tok de inn flere enn disse, var det kun disse ekvivalentene de fikk betalt for. I år fikk de tildelt 48 nye heltidsekvivalenter, som de også har fylt og nå er studentmassen på 2555 unike studenter.

— Men siden vi har den studentmassen vi har, legger vi ut mange flere studietilbud enn vi har av finansierte studieplasser. Så ser vi på søkinga hvordan vi kan bruke ekvivalentene best mulig. Dette for å ha god effektivitet, god samhandling med arbeidslivet og underveis ha god dialog med fagskoleforvaltningen i de enkelte fylkene. 

Hågensen sier det da ser ut som fryktelig mange studieplasser, men at det i tallene ligger en god del studieplasser som ikke er finansiert. 

— Så man kan ikke se på Samordna opptak og tenke at alle tilbudene der vil bli startet. Da tolker man tallene feil, sier Hågensen.

Fyller fagskolene opp mer enn de finansierte studieplassene, må de dekke merkostnadene selv.

— Vi er veldig opptatt av å fylle opp tildelte studieplasser av frykt for å miste dem neste år. Derfor gjør vi som flyselskapene og overbooker, vi er veldig fokusert på å ikke miste dem da dette går utover økonomien i stor grad. Det er det umuliges kunst å få dette til å gå opp hvert år, og for store utdanningsinstitusjoner så er dette svært komplisert, sier Hågensen.

Nå skal Fagskolen i Viken søke om cirka 250 nye studieplasser for neste opptak. De vet ikke før sent i april hvor mange de faktisk får. 

— Men vi er ikke kjempeoptimistiske når det gjelder å få flere enn i fjor, det vil si ca. 50 studieplasser, sier rektoren.

Hågensen trekker fram at noe av det som gjør dette ekstra vanskelig er at Samordna opptak har frist 5. desember, og de har søknadsfrist på nye studieplasser 15. desember, og får svar i april. 

— Det vil si at vi legger ut nyutviklede og studier som har vært på pause uten å vite hva vi får tildelt i april. Det beste for oss hadde vært en direkte rammetildeling, og så kunne vi dimensjonert mer selv, sier rektor Eirik Hågensen.

— Lyser ut flere enn kapasiteten

Rektor Gard Tekrø Rolid fra Fagskolen Innlandet skjønner at Khrono gjør en kobling mellom antall studieplasser og antall møtte fagskolestudenter, men sier at dette er sammensatt. 

— Det er ikke uvanlig å lyse ut flere plasser enn egentlig kapasitet. Det er også studier som lyses ut, men som ikke settes i gang. Dette er enten på grunn av for få søkere, mangel på undervisningskrefter, eller fordi økonomien tilsier at vi ikke har penger til det. 

Hans inntrykk er at studieplass-begrepet er brukt annerledes i universitets- og høgskolesektoren, der studieplasser faktisk er knyttet opp mot klart definerte studieplasser. 

— Sektoren er i tillegg underfinansiert og vi prøver etter beste evne å lage mest mulig fagskole ut fra pengene vi får. Vi har i hvert fall aldri hatt så mange inne i et studietilbud som det vi har nå, sier Rolid. 

23 med opptak i Samordna opptak

Det er 23 fagskoler som har opptak gjennom Samordna opptak, det er både private og offentlige fagskoler. Totalt er det 60 fagskoler i Norge, hvorav 44 er private, 4 er statlige og 11 er fylkeskommunale. Det er tilnærma like mange studenter på private som offentlige fagskoler.

I 2023 er det registrert over 30.000 studenter ved de ulike fagskolene totalt. Det er en dobling siden 2016. Regjeringen foreslår å bevilge 1,459 milliarder kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett i 2024. Det er en vekst på 210 millioner sammenlignet med saldert budsjett for 2023, og nær 300 millioner mer en fagskolene fikk i 2022.

De tre med lavest oppmøte er Ytre kunstfagskole og Fagskolen i Nord med en dekning på henholdsvis 0,35 og 0,38. Best i opptaksklassen er Kunstskolen i Stavanger, Norsk fagskole for lokomotivførere og Høgskulen på Vestlandet 1,09 og 1,12