1 av 8 studerer i distriktene

For flere politiske partier er det et uttalt mål å få flere studenter til å studere i distriktet. Men hvor mange av dagens studenter gjør det allerede?

Khrono har identifisert hvor mange offentlige studiesteder/campuser i Norge som ligger i en distriktskommune (se definisjon under). Svaret er at 26 studiesteder ligger i distriktet i 25 kommuner i Norge.

Tall fra Database for statistikk i høgre utdanning (DBH) viser at det til sammen går 27.870 studenter på disse studiestedene/campusene våren 2021.

I Norge er det i dag 227.694 registrerte studenter. Dermed er andelen som studerer i distriktene 12,2 prosent.

Hva er et «distrikt»? Det er ikke klart definert i dagligtalen, men både Distriktsmeldingen, Demografiutvalget og Distriktsnæringsutvalget forholder seg til Statistisk sentralbyrås Sentralitetsindeks for å definere «distrikt».

Sentralitetsindeksen rangerer alle kommuner fra 0 til 1000 etter befolkningens tilgang til arbeidsplasser, tilgang til private og offentlige tjenester og avstanden til disse. Indeksen er inndelt i seks klasser fra 1 (mest sentrale kommuner) til 6 (minst sentrale kommuner).

280 norske kommuner ligger i distriktene. 76 ligger i bykommuner.

Bare 25 av distriktskommunene har et studiested.

Både Demografiutvalget og Distriktsnæringsutvalget velger å definere sentralitetsklassene 4, 5 og 6 som «distrikter». De omfatter til sammen 79 prosent av landets kommuner og 1,6 millioner innbyggere. Det er tilsvarende 30 prosent av landets befolkning.

Fra Stord til Rauland

De fleste studiestedene/campusene på denne listen befinner seg på sentralitetsklasse 4. Det vil si at de så vidt kommer innunder definisjonen av distrikt. Her befinner disse studiestedene seg:

• Stord (Høgskulen på Vestlandet)
• Førde (Høgskulen på Vestlandet)
• Levanger (Nord universitet)
• Mo i Rana (Nord universitet og UiT Norges arktiske universitet)
• Namsos (Nord universitet)
• Steinkjer (Nord universitet)
• Alta (UiT Norges arktiske universitet)
• Hammerfest (UiT Norges arktiske universitet)
• Harstad (UiT Norges arktiske universitet)
• Narvik (UiT Norges arktiske universitet)
• Notodden (Universitetet i Sørøst-Norge)
• Kristiansund (Høgskolen i Molde)
• Molde (Høgskolen i Molde)
• Volda (Høgskolen i Volda)

Noen studiesteder/campuser befinner seg på sentralitetsklasse 5. Det gjelder disse:

• Sogndal (Høgskulen på Vestlandet)
• Vesterålen (Nord universitet)
• Kirkenes (UiT Norges arktiske universitet)
• Bardufoss (UiT Norges arktiske universitet)
• Rena (Høgskolen i Innlandet)

(LES VIDERE ETTER AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Og noen studiesteder/campuser befinner seg på steder som regnes som veldig usentrale (klasse 6):

• Nesna (Nord universitet)
• Bø (Universitetet i Sørøst-Norge)
• Rauland (Universitetet i Sørøst-Norge)
• Evenstad (Høgskolen i Innlandet)
• Kautokeino (Samisk høgskole)

Svalbard (UiT Norges arktiske universitet) har ingen definert klasse, men Khrono regner med dette som «distriktet».

Sterk fraflyttingstendens

— Vi har oppdaget for sent hva som er i ferd med å skje, og kommet bakpå. Ingen ønsker at distriktet skal dø, men det er viktig å få tydelig fram at det ikke nytter å krysse fingrene og håpe på det beste, sa leder av Demografiutvalget, Victor Norman da rapporten ble lagt fram i vinter.

Også Distriktsnæringsutvalget advarer mot hva som vil skje hvis politikerne ikke tar aktive grep for å hindre sentralisering. De anbefaler å innføre insentiver for at universiteter og høgskoler skal etablere flere studiesteder.

Begge utvalgene peker på høyere utdanning som en viktig løsning på problemet. De som velger å studere i samme region som de kommer fra, velger ofte å bli værende i denne regionen også etter endt utdanning.

Fagkonsulent i forskningsinstituttet Nifu, Terje Næss, sier til Khrono at det gir mening at antallet studenter i distriktene er såpass lavt.

— Vi har gjort noen undersøkelser som viser at de fleste studenter trekkes mot de store byene, sier han.

I Danmark skjer den samme fraflyttingen fra bygda som i Norge. En radikal utdanningsreform står nå på trappene der. Det vil blant annet innføres restriksjoner på hvor mange unge som kan tas opp i de store byene og det opprettes 25 ny studiesteder i distriktene.

Roppen: — Lovende

Rektor ved Høgskulen i Volda, som huser rundt 4700 studenter, Johann Roppen, liker tanken på at det kanskje kan komme litt flere studieplasser til Volda og andre distriktskommuner.

— Hvis tallet basert på sentralitetsindeksen skal brukes som kriterium på hvordan man skal satse på utdanning i distriktet, er jo det lovende, sier han til Khrono.

Roppen mener Høgskulen i Volda historisk sett var en slags Bygde-Norges motkulturelle hovedstad.

— Vi har en historie for det, med norskdom, nynorsk og kristendom, sier han.

Han viser til at to tredjedeler av studentene som begynner hos dem er fra regionen Møre og Romsdal og Nordfjord.

— De ønsker seg til et godt studiested i nærheten. Og så er det en del studenter som ønsker å studere på en litt mindre plass, med nærhet til fjord og fjell. Hadde det ikke vært en høgskole i Volda, hadde de ikke hatt dette tilbudet, sier han.

Roppen synes det danskene nå gjør er interessant.

— De prøver å gjøre et ordentlig kraftfullt politisk grep, ved å flytte studieplasser fra de store byene til andre deler av landet. På mange andre områder i forskningspolitikken har vi kopiert danskene, så det skal bli interessant å se om dette blir foreslått i Norge også, sier Roppen.

Asheim: — Må gjøre tilbudene tilgjengelig for flere

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim (H), sier han er opptatt av at det skal være gode desentraliserte utdanningstilbud.

— 12,2 prosent — høres det mye eller lite ut?

— Det høres for så vidt lite ut sammenlignet med resten av befolkningen. Men ser vi på demografien i mindre kommuner, er det mange i studiealder som flytter til større institusjoner for å studere. Dette kan nok stemme godt, sier Asheim til Khrono.

— Er det et mål i seg selv for Høyre og regjeringen at mange studerer i distriktene?

— Vi er opptatt av en desentral studiestruktur og at folk skal kunne utdanne seg gjennom hele livet, uavhengig av hvor de bor. Det finnes over 60 campuser og studiesteder i landet. Dette handler ikke nødvendigvis om å opprette nye læresteder overalt, men å sørge for desentraliserte og fleksible og samlingsbaserte tilbud, sier han.

— Hva mener du vil være en naturlig fordeling i Norge når det gjelder studieplasser?

— Når vi tildeler studieplasser, er det først og fremst til utdanningsinstitusjonene, og vi ser på hvilke utdanninger de tilbyr, sier han, og viser til at regjeringen kommer med en egen strategi før sommeren om desentraliserte og fleksible utdanninger.

— Dette handler om å bruke gode fagmiljøer på institusjonene til å gjøre tilbudene tilgjengelig for flere, sier han.

Ligger muligheter i teknologien

— Det er få som studerer i distriktene i dag. Tenker du at det gir belegg for Senterpartiets og Arbeiderpartiets politikk her?

— Jeg mener Senterpartiet og Arbeiderpartiet er veldig gammeldagse i sin tilnærming. De ser ikke hvilke fantastiske muligheter som ligger i teknologien. Den gjør utdanning tilgjengelig for flere, sier Asheim og fortsetter:

— De som bor og tar utdanning på små steder, ønsker gjerne å gjøre dette på en annen måte enn å bo på studenthybel og ha forelesning klokken åtte. De ønsker at utdanningen skal være tilpasset et liv med familie og jobb. Den forelskelsen i å ha bygninger overalt syns jeg er litt spesiell. Verden har kommet lenger enn som så, sier han.

— Hva tenker du om det danskene gjør, med å sette et tak på hvor mange som kan studere i byene?

— Vi må huske på at Danmark er et knøttlite land geografisk. Det er mindre enn gamle Finnmark fylke alene. Da blir diskusjonen litt annerledes. Jeg mener ikke løsningen er å sette et tak på hvor mange som kan gå på de ulike institusjonene. En del unge i distriktene ønsker også å flytte til et annet sted for å ta utdanning og oppleve noe nytt, men det er også viktig å ha en politikk for hvordan vi kan få flere til å flytte tilbake, sier han.

Mener prosenten må opp

Hva sier Senterpartiet og Arbeiderpartiet til dette?

— Den prosenten må opp, sier utdanningspolitisk talsperson i Senterpartiet, Marit Knutsdatter Strand.

Hun mener at Norge har mer å gå på her.

— Hvor levedyktig tenker du at veldig små studiesteder er?

— Det er en sammensatt diskusjon. Vi må sørge for at det er attraktivt å studere ved de små studiestedene også. Da må det satses på miljø og velferdstilbud rundt selve studiet også. Jeg tror noe av utfordringen til de mindre stedene er manglende stedlig ledelse, og at utviklingen her fort kan nedprioriteres når det er en del av en større institusjon, sier hun.

Strand viser til at dette er 12,2 prosent av de som allerede studerer.

— Men det er Senterpartiets misjon å fange opp flere av de som ikke studerer, og som ikke opplever at høyere utdanning er relevant for dem, slik situasjonen er i dag, sier hun.

— De fleste distriktskommuner har ikke et eget studiested i dag. Tror du det vil bli vellykket om man oppretter flere små studiesteder i distriktene, eller bør man heller satse på de som allerede finnes?

— Ja takk begge deler. Det kan også være andre ting enn studiesteder, som desentraliserte og fleksible tilbud eller nettbaserte tilbud, sier hun.

— Hva er det minste tilbudet man kan komme unna med å opprette, tenker du? Holder det med en studentbolig og nett-tilgang?

— Det må vi se nærmere på. Det finnes også andre måter å finansiere høyere utdanning på, som statlig finansierte studiesentre, sier hun.

Vil virkelig ta fatt i dette

Arbeiderpartiets Nina Sandberg mener vi allerede ser en kraftig urbanisering. Hun syns utdanningsreformen i Danmark er interessant.

— Det er en tendens til at studentene søker seg til de største byene. Det fører til en kompetansetapping. Det skal også satses på etter- og videreutdanning. Det må være nær folk. Vi vil satse på desentralisert utdanning, sier Sandberg til Khrono.

Dette innebærer både utdanningssentre rundt omkring og en langsiktig opptrapping av studieplasser i områder av Norge som mangler fagfolk, ifølge Sandberg.

— Når det er et tilbud, fører det til at flere faktisk studerer. Mange blir også igjen i den regionen de har studert i. Men dette er vanskelig. Det skjer er skikkelig tung endring i samfunnet nå, som må ha politiske svar. Dette er noe av det vi virkelig vil ta fatt i hvis det blir regjeringsskifte, sier hun.