LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
universiteter og høgskoler
Vil ha tilbake 836 pensjonsmillioner
I statsbudsjettet for 2022 fikk universiteter og høgskoler et ekstraordinært kutt på 836 millioner knyttet til omlegging av pensjonsfinansiering. De vil ha pengene tilbake.
Publisert
FAKTA
Styret for Universitets- og høgskolerådet (UHR) 1. juli 2021-30.juni 2023
- Styreleder Sunniva Whittaker Rektor Universitetet i Agder
- Nestleder Svein Stølen Rektor Universitetet i Oslo
Styremedlemmer
- Klaus Mohn Rektor Universitetet i Stavanger
- Øystein Thøgersen Rektor Norges Handelshøyskole
- Hanne Solheim Hansen Rektor Nord universitet
- Arne Krumsvik Rektor Høyskolen Kristiania
- Unn-Hilde Grasmo-Wendler Direktør Norges idrettshøgskole
- Anne Borg Rektor NTNU
- Gunnar Yttri Rektor Høgskulen på Vestlandet
- Tuva Todnem Lund Leder Norsk studentorganisasjon
- Herman Siggerud Nestleder Norsk studentorganisasjon
Kilde: uhr.no
Universitets- og høgskolerådet (UHR) har diskutert sine innspill til revidert nasjonalbudsjett som blir lagt fram til mai. Som sin viktigste sak ønsker UHR å løfte fram den nye premiemodellen for pensjon som medførte et ekstraordinært kutt for universiteter og høgskoler på 836 millioner.
I et brev krever UHR:
«Saken er krevende for sektoren. UHR ber om at følgende endring gjøres i revidert nasjonalbudsjett 2022: De ekstraordinære kuttene på 836 millioner i institusjonenes rammer, som følge av ny premiemodell for pensjon, reverseres i sin helhet.»
Beregnet tapet til 836 millioner
— Ny premiemodell for pensjon i statlige virksomheter har ulike konsekvenser for ulike statlige virksomheter, mener UHR.
Saken ble også behandlet på styremøte i UHR fredag 25. februar.
De trekker fram at de statlige universitetene og høgskolene er i en særstilling i denne saken, og at i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 ble det lovet at Finansdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet skulle se nærmere på hvilke konsekvenser dette har, og eventuelt komme tilbake med endring i forbindelse med revidert budsjett.
I brevet trekker UHR fram at de har beregnet reduksjonen for universiteter og høgskoler til å være totalt 836 millioner, 682 millioner knyttet til egne budsjetter, og ytterligere 154 millioner knyttet til ekstern finansiert lønnsmasse.
— Omleggingen er dermed langt fra budsjettnøytral, og medfører en alvorlig svekkelse i finansieringen av UH-institusjonene, understreker UHR i sitt brev.
De legger til:
— UHRs prinsipielle standpunkt er imidlertid at endring i pensjonssatsen både må beregnes ut fra den bevilgningsfinansierte lønnsmassen, og sammenlignes med faktisk premiebelastning i 2021. Da skal sektoren kuttes 399 millioner kroner, noe som er 682 millioner kroner lavere enn forslaget til statsbudsjett for 2022.
Etterlyser dialog med statsråden
UHR er heller ikke fornøyd med måten Kunnskapsdepartementet og regjeringen har styrt på knyttet til opprettelse av nye studieplasser innen sykepleie.
18. desember 2021 annonserte regjeringen økning i kapasiteten på sykepleierutdanningene. 200 av i alt 500 plasser skulle finansieres av institusjonene.
— Nyheten kom etter at statsbudsjettet var debattert og vedtatt, uten forutgående dialog med sektoren, og uten at kjente barrierer for å utdanne sykepleiere var adressert. Blant disse er praksisplasser, utfordringer knyttet til EUS yrkeskvalifikasjonsdirektiv, og mangel på veiledningskompetanse, understreker UHR i sitt brev.
På styremøtet ble dette nevnt som ett av flere eksempler der statsråden har grepet langt inn i detaljstyring av sektoren, og det uten dialog i forkant.
— Den pålagte omprioriteringen griper inn i universitetsstyrenes ansvar, medfører relativt store justeringer i institusjonenes budsjetter, og kommer på toppen av de andre kuttene i statsbudsjettet for 2022, peker UHR på.
UHR ber Kunnskapsdepartementet bes gå i dialog med Helse- og omsorgsdepartementet, helseforetakene og universitets- og høgskolesektoren for å sikre flere praksisplasser for sykepleierstudentene som starter høsten 2022.