To av tre forskere har foreldre med høyere utdanning: — Må motvirke dette

I 2022 hadde 66 prosent av forskerne i akademia foreldre med høyere utdanning. Yngre forskere hadde en vesentlig høyere andel foreldre med høyere utdanning enn eldre forskere.

Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Leder av Universitets- og høgskolerådet (UHR), Sunniva Whittaker, sier til Khrono at tallene viser at UHR og resten av sektoren må fortsette arbeidet for like muligheter for tilgang til høyere utdanning, og mangfold på universitetene og høgskolene.

— Et viktig tiltak framover vil være å føre en god karrierepolitikk på institusjonsnivå som er kjennetegnet av åpenhet, større bredde i vurderingene og helhetlige vurderinger, sier Whittaker, som i tillegg til å være UHR-leder også er rektor ved Universitetet i Agder.

klasse

Glad for at sosial bakgrunn nå kommer i fokus

«Ikke hvem som helst»

Det er første gang at Statistisk sentralbyrå har koblet foreldrenes utdanningsnivå til forskere og faglig personale i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren for årene 2012—2022.

Når man ikke regner med personer der det mangler opplysninger om utdanningsnivå, viser tallene at 66 prosent, altså to av tre forskere har foreldre med høyere utdanning.

For studenter er det tilsvarende tallet 60 prosent, mens det for befolkningen generelt ligger på 32 prosent. Blant de som er høyt utdannet, har 46 prosent foreldre som også har høyere utdanning.

I en artikkel på SSBs nettside uttaler seniorrådgiver ved seksjon for FoU, innovasjon og næringsutvikling i SSB, Bjørn Magne Olsen, at tallene viser at det ikke er hvem som helst som blir forskere i Norge.

— Fare for å overdrive

Kifinfo har intervjuet prorektor ved OsloMet, Silje Fekjær, om de ferske SSB-tallene.

— Forskere er ikke som folk flest, det er flere som har foreldre med høyere utdanning, og jeg tror absolutt på at det gjør det enklere å kjenne seg hjemme. Samtidig er det en fare for at vi overdriver og skaper mer følelse av fremmedhet enn det er grunnlag for, sier prorektoren.

Videre peker Fekjær på at man ikke er alene dersom man ikke er født inn i akademia. Hun viser blant annet til at tallene forteller at det blant professorer og andre i toppstillinger er klart vanligere å ha foreldre som ikke har tatt utdanning etter videregående enn det er å ha foreldre som har en master- eller doktorgrad.

— Jeg er redd for at et sterkt søkelys på at det er umulig å lykkes i akademia uten akademikerforeldre, kan overdramatisere, sier Fekjær til Kifinfo.

— Mindre ulikhet er viktig

UHR-leder Sunniva Whittaker sier til Khrono at hun er opptatt av hvordan sosial bakgrunn påvirker rekrutteringen til forskningen.

— Vi har ikke hatt god nok statikk på dette tidligere, men nå dokumenteres en tydelig sosial reproduksjon som vi som organisasjon arbeider for å motvirke. UHR jobber for mangfold i akademia og samfunnet ellers, poengterer Whittaker.

— Mindre ulikhet er en viktig del av den bærekraftige utviklingen UHR skal bidra til, og et sentralt bærekraftsmål, legger hun til.

SSBs ferske tall viser ellers et tydelig mønster for forskernes sosiale bakgrunn for de forskjellige aldersgruppene. Det er de yngste forskerne, i aldersgruppene under 30 år og de mellom 30—39 år, som har den høyeste andelen foreldre med høyere utdanning. 

Kontrastene mellom aldersgruppene er mest tydelig mellom de yngste og de eldste aldersgruppene. Blant de yngste er andelen med høyere utdannede foreldre 82 prosent i 2022, mens den synker til 49 prosent blant de eldste. 

De eldste aldersgruppene har hatt en sterkere økning i andelen foreldre med høyere utdanning enn de yngre aldersgruppene i perioden.

bok

Forskjellene mellom folk er større enn vi tror