høgskolen i innlandet
Står fast på fusjon. Nå skal saken avgjøres
Rektor ved Høgskolen i Innlandet står fast på at to fakulteter innen filmkunst, medier og teknologi skal slås sammen, til tross for stor motstand. Torsdag avgjør høgskolestyret saken.
Styret ved Høgskolen i Innlandet skal torsdag avgjøre om Den norske Filmskolen skal fortsette som eget fakultet eller slås sammen med Fakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologi.
Rektor Peer Jacob Svenkerud holder fast på fusjon, til tross for massiv motstand, blant annet i en høringsrunde med frist i september, der det kom inn 52 innspill fra ansatte, studenter og eksterne. Etter at Svenkerud la fram sin foreløpige innstilling 16. november, har innspillene fortsatt å komme inn.
— Det har kommet mange innspill etter at den foreløpige innstillingen i saken ble presentert. Det har ført til noen presiseringer og justeringer i den endelige innstillingen. Men mitt overordnede råd til styret er fortsatt at en sammenslåing av fakultetene vil være riktig for framtiden, sier Svenkerud.
Innstillingen innebærer at dagens tre skoler, Den norske filmskolen, TV-skolen og Spillskolen, videreføres som enheter eller institutter i et samlet fakultet som skal etableres fra 1. august 2024.
Det nye fakultetet skal ledes av en dekan som primært er faglig vurdert ut ifra kunstfaglige kriterier innenfor et av fakultets fagområder, heter det i innstillingen, men ledererfaring og strategisk evne er også viktige kompetansekrav.
— De innspillene vi har fått har gitt forbedringer i min endelige innstilling til styret. Nå er innstillingen sendt til styremedlemmene sammen med en stor mengde dokumenter som underlag i saken, sier rektoren på høgskolens nettside.
Føler seg overkjørt
I alt er styredokumentene til møtet torsdag på 527 sider, hvorav 200 sider handler om den foreslåtte fusjonen.
Høringsuttalelsene som er vedlagt styrepapirene kommer fra bransjeorganisasjoner, ansattes organisasjoner, regionale filmsenter, fagmiljøer og tekniske og administrative miljøer ved begge fakulteter, studenter og enkeltpersoner.
Ifølge sammenfatningen som et eget høringssekretariat har gjort, skriver et bredt flertall av de som har kommentert prosessen at de opplever den som mindre god. Flere reiser bekymringer om strukturelle problemer ved prosessen, som har ført til slitasje og mye støy, og påpeker at rapporten mangler konsekvensanalyse, faglig forankring og en konkret plan for gjennomføring.
Fakultetsrådet ved Filmskolen skriver i sin uttalelse at det føler seg direkte overkjørt når det kommer til prosess.
— Vi kjenner i liten grad igjen de strategiske diskusjonene i rådet i den endelige rapporten. Dette svekker tilliten til rapporten og er en ytterligere bevegelse i retning av at rådet er i ferd med å bli et ubetydelig organ, skriver fakultetsrådet.
Sjokkerte studenter
— Vi studenter er veldig sjokkerte over rektors innstilling. Det er ikke gitt noen som helst gjennomslag for innspill fra oss studenter, fagansatte eller bransjen, sier Jens Dahle-Granli, student ved Filmskolens produsentlinje og studentrepresentant i fakultetsrådet.
Han viser til tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet for 2023, der det står at regjeringens tillitsreform har som mål å la de ansatte få større innflytelse over oppgaveløsningen og at reformen skal utvikles nedenfra og opp i systemet.
Videre står det at profesjonsutdanningene skal utvikles med tett kobling til praksisfeltet, i dette tilfellet filmbransjen.
— Så innstiller rektor likevel på et vedtak i strid med alle innspill fra studenter, faglig ansatte og bransjen. Vi studenter reagerer spesielt på at vi ikke blir hørt, slik universitets- og høgskoleloven sier at vi skal, sier han.
Studentene reagerer også, i likhet med flertallet av høringsinnspillene, på prosessen og hastverket i denne saken.
— Vi er ganske sikre på at det har med universitetssøknaden å gjøre, og ønsket om å skille seg ut ved å ha et eget audiovisuelt fakultet med film, spill og TV-produksjon samlet, selv om rektor sier at det ikke er noen sammenheng, sier Jens Dahle-Granli.
Snakker med styremedlemmer
— Ifølge innstillingen skal det sammenslåtte fakultetet ha en dekan som primært er faglig vurdert ut fra kunstfaglige kriterier innenfor et av fakultets fagområder. Er ikke dette å komme dere i møte?
— Vi anser ikke vårt krav om kunstfaglig ledelse innfridd, for her er det ikke noe absolutt krav. Ledererfaring og strategisk evne er også viktige kompetansekrav, ifølge innstillingen, og kan lett komme til å bli prioritert over det kunstfaglige, sier han.
— Gjør dere noe mer for å få fram synspunktene deres nå før styremøtet?
— Nå prøver vi å snakke med styremedlemmer og håper at styret avviser rektors innstilling, sier han.
Svenkerud: Vil bli satset på som før
Rektor Svenkerud forsikrer at Den norske filmskolen, TV-skolen og Spillskolen vil bli ivaretatt og bli satset på akkurat som før. Han viser til at disse miljøene har en tydelig plass i HINNs strategi og i utviklingsavtalen med Kunnskapsdepartementet.
— Dette ville være nøyaktig det samme ved en eventuell videreføring av gjeldende organisering, men som det fremgår av saken, vurderes et samlet fakultet som en bedre og mer fremtidsrettet løsning for å følge opp prioriteringene, skriver han i innstillingen.
— Godt grunnlag for beslutning
Svenkerud påpeker at selv om det har vært en lang prosess med betydelig rom for deltakelse og innspill fremkommer det kritikk mot prosessen i flere av høringsinnspillene og uttalelsene også etter at han la fram den foreløpige innstillingen.
— Selv om det har vært en lang prosess med betydelig rom for deltakelse og innspill fremkommer det kritikk mot prosessen i flere av høringsinnspillene og uttalelsene etter fremleggelse av den foreløpige innstillingen. Rektor vurderer likevel at det har vært en bred og åpen prosess, med rom for alle som berøres både internt og eksternt til å fremme sine synspunkter, sier han i innstillingen og konkluderer med at det foreligger et godt opplyst grunnlag for å ta beslutning i saken.