Sier opp og tar et kraftig oppgjør: «En giftig fryktkultur gjennomsyrer universitetene»

Brussel (Khrono): Fryktkultur, maktmisbruk, forskningstyveri, sexisme og trusler.

Noe er råttent i dansk akademia, ifølge Maria Toft.

I en kronikk i Politiken denne uka leverer hun en bredside der hun skriver at «en giftig fryktkultur gjennomsyrer universitetene». Kronikken bygger på et sju sider langt oppsigelsesbrev hun serverte ledelsen ved Københavns Universitet (KU) tidligere i januar, med tittelen «Københavns Universitet, det er ikke mig men dig. Jeg siger op».

Toft beskriver det hun blant annet karakteriserer som en «fryktkultur som er oppstått på bakgrunn av en enerådende ledelse, som møter konstruktiv kritikk med krasse represalier». En fryktkultur hun selv sier hun har fått kjenne på.

Den danske forskeren forteller Khrono at hun nå jobber med å systematisere bevismateriale for å ta universitetet til retten.

— Jeg vil føre en sak for brudd på arbeidsmiljøloven, likebehandlingsloven og ulovlig overvåking av e-post, sier hun.

Toft retter kritikk mot blant annet instituttledelse og fakultetsledelse, samt sin tidligere prosjektleder. Hun har også henvendt seg til den øverste ledelsen ved universitet, inkludert rektor Henrik Wegener, men hun sier de har vært tause om kritikken.

Startet to kampanjer

Toft er ikke et ukjent navn i dansk universitetsdebatt, hun har det siste året vært initiativtaker til to forskningspolitiske kampanjer som har satt dagsorden og vakt debatt i dansk akademia.

Våren 2022 startet hun kampanjen #Pleasedontstealmywork, sammen med Phd Association Network of Denmark (PAND). På kort tid rant det inn med historier om såkalt forskningstyveri, eller «ghost authoring».

Senere samme år var ph.d.-stipendiaten en av initiativtakerne bak kampanjen #sætforskningenfri. Over 2000 danske forskere skrev til slutt under på et åpent brev til danske politikere, der det ble advart mot toppstyrte universiteter og press på forskningsfriheten.

Over 10o forskere sto fram med sine historier i #pleasedontstealmywork, de fortalte om eldre kollegaer som tok æren for arbeidet. En fersk dansk studie tyder på at det ikke er enestående. I denne svarer hver tredje ph.d.-student at de har gitt medforfatterskap til en mer erfaren kollega, skriver Uniavisen. Utdannings- og forskningsminister Christina Egelund sier til avisa at hun nå skal gå inn i saken.

Hadde ventet reaksjoner

I kronikken i Politiken, om sin egen oppsigelse, peker Toft på det åpne brevet fra danske forskere.

«Jeg innledet en kampanje for å sette forskningen fri. Det fikk ledelsen til å true og sjikanere meg. Nå har jeg sagt opp for å slippe fri fra den tyranniske ledelsen», skriver hun.

Overfor Khrono sier Toft at hun hadde ventet seg reaksjoner da hun startet sin tretrinnsrakett, der hun først fortalte om egne opplevelser og senere fyrte av de to kampanjene, for først å «blottlegge kulturen» gjennom eksempler og deretter peke på mer strukturelle forhold.

— Det overrasket meg likevel hvor hardt det var, sier hun, og forteller om et møte med en prodekan, under kampanjen mot forskningstyveri, som ifølge Toft, nærmest ut av det blå, skal ha sagt at «det burde være lettere å gi ph.d.-studenter sparken».

«Det var ikke min skyld at du ble gravid»

For Toft startet det som sagt med egne opplevelser.

Hun beskriver det hun karakteriserer som en sexistisk og nedlatende holdning fra sin daværende prosjektleder. I Politiken skriver hun at hun ble møtt med «bebreidelser og latterliggjøring» av sin egen svangerskapspermisjon da hun sa fra om en forfattertvist overfor sin tidligere prosjektleder.

Der skal hun blant annet ha blitt møtt med ordene «det var ikke min skyld at du ble gravid».

— Ergo hadde han rett til å ta mitt arbeid og bruke det i en artikkel, uten at jeg visste det, sier hun.

Toft sier også at hun skal ha blitt tvunget til å jobbe i slutten av sin andre graviditet, mens hun var i svangerskapspermisjonen, hun skulle levere analyser for en artikkel som skulle presenteres tre dager før termin.

«Arbeidet medførte akutt overbelastning like før jeg skulle føde», skriver hun. Dette skal hun ha nevnt i forbindelse med forfattertvisten, hun skal også ha bedt om kompensasjon for tapt permisjon. Ifølge Toft skal det deretter ha blitt åpnet en sak mot henne der hun skulle fortelle om arbeidet under permisjon, som ville bli trukket i den andre enden.

— Jeg blir fullstendig ydmyket

Toft forteller også om et forsoningsmøte i januar 2022, en måned før hun kom tilbake fra foreldrepermisjon.

«Da jeg for tredje gang opplevde brudd på forskningsintegriteten og billige forsøk på å ta æren for mitt arbeid, endte sakene hos ledelsen. Der ble det lagt lokk på. Under et forsoningsmøte ble jeg angrepet og anklaget av en avdelingsleder, som ba meg begrunne hvorfor jeg ikke kunne fullføre en forskningsartikkel mens jeg var i foreldrepermisjon,» skriver hun.

I oppsigelsesbrevet beskriver hun hendelsen mer detaljert.

«Rystet sier jeg at det er helt sprøtt at jeg skal sitte og forsvare retten min til svangerskaps- og foreldrepermisjon. Jeg blir fullstendig ydmyket på grunn av mitt morskap. Jeg tenkte på hvor absurd det var at en forsker i sosial ulikhet – for øvrig nåværende likestillingssjef ved Institutt for menneskerettigheter – skulle angripe meg og dermed kvinner på den måten», skriver hun.

Toft sier at det under dette møtet ble inngått en medforfatterskapsavtale som gjorde at hun var sikret rettighetene til arbeidet, men sier hun ikke klarte å gå tilbake til arbeidet med doktorgraden på vanlig vis.

Har sett døden i øynene

I oppsigelsen beskriver hun en noe uvanlig oppvekst for forskere, med en alenemor med en for stor hang til rødvin og harde oppdragelsesmetoder. Som fjortenåring ble hun foreldreløs, for så å bli plassert i en fosterfamilie.

— Jeg tåler seksuelle vittigheter, jeg kommer fra et hardt miljø, men når de ydmyker meg på grunn av mitt morskap, da tråkker de ikke bare på meg, de tråkker også på barna mine. Det gjorde meg rasende. Så tenkte jeg på alle de som ikke kan si ifra, som kanskje ikke klarer å si ifra, sier hun.

Selv hadde hun nettopp flyttet tilbake til Danmark etter et utenlandsopphold, hun var blitt skilt, vært gjennom sykdom, det de trodde var en kreftsvulst.

— Jeg har sett døden i øynene og tenkte at livet er kort, vi må gjøre det som er riktig, sier hun.

«Jeg innså (...) at mine egne erfaringer bare var ett symptom blant mange i en forskningsverden som var blitt mer kald og kortsiktig på grunn av økt fokus på kvantitet foran kvalitet, skjeve finanseringsrammer og en mer vanvittig ledelsesstruktur. Dagene etter møtet kommer jeg meg langsomt og beslutter at jeg må gjøre noe med det. En beslutning som innebærer at jeg risikerer å miste jobben», skriver hun i oppsigelsesbrevet.

Hun beskriver også det hun opplevde som trusler fra ledelsen etter at hun startet de nasjonale kampanjene. Hun hevder hun ble en syndebukk for allverdens forhold på fakultetet og skriver at forskningsarbeidet ble vanskeliggjort.

— De kan kanskje ikke sparke stipendiater, men de kan gjøre det umulig for dem å arbeide, sier hun.

Peker på dansk universitetslov

Toft tror det hun har beskriver er utbredt.

— Det er en grunn til at det er så få kvinner i akademia. Det er undersøkelser som viser at når menn i akademia får barn øker lønn og ansiennitet, når kvinner i akademia får barn stagnerer de ofte. Jeg kjenner kvinnelige professorer som har valgt å ikke få barn.

Ifølge Toft skal hun ha blitt anbefalt, av sin egen ph.d.-skoleleder, å leie en au pair som svar på utfordringen med å balansere barn og arbeid.

— Er det du beskriver typisk dansk?

— Jeg tror det er typisk dansk og jeg tror det av en eller annen grunn er verre på Københavns Universitet. Jeg tror det er typisk dansk på grunn av universitetsloven fra 2003, som vi kritiserte i #sætforskningenfri. Det er ingen «checks and balances» av ledelsen, dårlig ledelse får ingen konsekvenser. På 20 år har ledelseskulturen gått til å bli fullstendig eneveldig, det legges lokk på alle saker der det kan tyde på ledelsessvikt, sier Toft.

Hun har ikke gitt opp akademia, selv om hun nå har sagt opp jobben. Det har vært vanskelig å jobbe aktivt med doktoravhandlingen om betydningen av fellesskaper og sosiale normer i den grønne omstillingen det siste året, men hun vil gjøre den ferdig, og hun vil forske. Hun anslår at hun har igjen ett års tid av avhandlingen.

Vil ha uavhengig klagesystem

Men først skal hun systematisere beviser for å reise sivil sak mot universitetet, sier Toft.

Hun anklager også ledelsen ved fakultet for ulovlig overvåking av e-posten hennes. Toft sier hun skrev et personlig brev til den øverste ledelsen ved universitetet, som hun sendte dette til en rekke journalister og forsikret seg via telefon om at ingen av dem gikk videre med det. Noen dager etter skal dekan Mikkel Vedby Rasmussen ha fortalt om brevet under et instituttmøte, med en feilaktig informasjon om at brevet ville bli offentliggjort gjennom mediene.

«På universitetene er det ikke noe system som fanger deg opp om du har vært utsatt for maktmisbruk, trusler, sexisme eller rasisme. Spesielt ikke når disse represaliene stammer fra lederne selv», skriver hun i Politiken.

På vegne av danske ph.d.-studenter har hun foreslått overfor utdannings- og forskningsministeren at det opprettes et uavhengig klagesystem for alle universiteter. «Det vil være et viktig første steg i retning noe som kan kalles 'rettssikkerhet', samt sikring av 'et trygt arbeidsmiljø på universitetene», mener hun. Toft sier hun så langt ikke har fått svar personlig, men viser til at ministeren har uttalt at hun vil gå inn i saken rundt forfatterskap.

Men tror hun det er andre universiteter som vil ansette henne etter denne banbullen av en avskjedshilsen til Københavns Universitet? Hun svarer at det nok er noen som ikke vil ha henne, som hun selv heller ikke gidder å jobbe for.

— På den måten har aktivismen min vært effektiv i å skille fårene fra bukkene. Det er dessuten viktigere for meg å kunne se meg selv i øynene med mine valg, og som den kloke Astrid Lindgren sa: «Noen ganger må du gjøre ting du ikke tør, ellers er du ikke et menneske, men bare en liten dritt», sier Toft.

Kritikk også fra annet hold

Toft er ikke den eneste som har rettet kritikk mot ledelsen ved Universitetet i København. I oppsigelsesbrevet viser hun til at det har vært debatt om ledelsen på samfunnsvitenskapelig fakultet, ved dekan Mikkel Vedby Rasmussen, som også Toft peker på i sin kritikk.

«Magtfuldkommenhed, vanvittige beslutninger, elendig ledelse og undervisere, der nærmest bævrer af skræk for deres chef», slik beskrev studenter ved universitetet hverdagen ved fakultetet, under dekanen, i et innlegg i Politiken i desember, der de viste til en arbeidsplassvurdering der under en tredjedel av de ansatte sier de har tillit til måten fakultetet ledes på, en nedgang på 17 prosentpoeng fra en lignende undersøkelse i 2019. 41 prosent svarte at de ikke har tillit til dekanens ledelse, skriver Uniavisen.

Khrono har henvendt seg både til dekan Vedby Rasmussen og rektor Henrik Wegener ved Københavns Universitet med spørsmål om kommentere Tofts kritikk, både den generelle beskrivelsen av kultur og ledelsen ved universitetet, samt de konkrete anklagene i oppsigelsesbrevet og kronikken i Politiken.

Visedirektør Jasper Steen Winkel ved universitetets kommunikasjonsavdeling skriver i en e-post til Khrono at det er snakk om en personalsak, som rektoratet ifølge dansk forvaltningslov ikke kan uttale seg om. Fra fakultetet vises det til svaret fra rektor.

Vi har også spurt om rektor ønsker å kommentere den mer generelle kritikken rundt ledelse ved universitetet, samt studentenes kritikk mot Rasmussen. Her viser de til at dekanen selv har kommentert dette tidligere.

I et svarinnlegg i Politiken skriver Rasmussen om det han mener er et «bekymringsfullt lavt» studentengasjement. «Aktivistgrupper dominerer debatten uten å engasjere seg i demokratiet. De er radikalt resignerte. Sinte og rasende over endring, men ikke villig til å lytte til andres synspunkter og inngå kompromissene som er essensen av demokratiet – selv på et universitet,» skriver han.

I innlegget vedgår Rasmussen at ikke alt er som det skal på fakultetet. «Det er riktig at det er problemer på fakultetet. Den siste arbeidsplassvurderingen taler sitt tydelige språk. Det tar jeg dypt alvorlig og jeg jobber med en rekke initiativer. Omgangstonen blant medarbeidere og studenter er for hard», skriver han.