Politikk
Selvplagiering tas opp på Stortinget: — Rigid og fordummende
Rødt-politiker Sofie Marhaug mener sakene om selvplagiering viser at universiteter og høgskoler har tolket loven for strengt. Nå ønsker hun en oppklaring fra Ola Borten Moe.
«Vil statsråden ta initiativ til en klargjøring av loven slik at den ikke benyttes til å omdefinere uskyldige og hederlige studenter til kjeltringer?»
Spørsmålet fra stortingsrepresentant Sofie Marhaug (R) er rettet mot forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).
Hun kaster seg nå inn i debatten om selvplagiering som går i norsk akademia.
— Jeg har jobbet på Universitetet i Bergen, og har drevet med sensur. I min erfaring virker det som en spesiell måte å praktisere lover og regler, sier Marhaug til Khrono.
Tolket loven for strengt
Det har skapt store reaksjoner etter at en student ved Høgskolen i Innlandet ble utestengt i ett år for å bruke to lengre avsnitt fra en ikke-tellende eksamensbesvarelse på en konteeksamen.
Studenten ble felt for fusk i den lokale klagenemnda og Felles klagenemnd, og da hun saksøkte staten for å omgjøre vedtaket, tapte hun saken i Oslo tingrett. Hun har nå anket avgjørelsen.
Marhaug skriver i sitt skriftlige spørsmål til Borten Moe at Høgskolen i Innlandet «er en av institusjonene innen høyere utdanning som opererer med et regelverk for fusk på eksamen som mange av de faglig ansatte i sektoren — inkludert ansatte ved HINN — mener bryter med veletablerte standarder for gjenbruk av tekst i oppgave- og eksamenssituasjoner».
Marhaug tror administrasjonen og rettsapparatet har tolket universitets- og høyskoleloven for strengt.
«Vi kan ikke ha en rettspraksis hvor studenter stenges ute fra universitetet, stigmatiseres og forsinkes i sitt utdanningsløp av grunner som de faglig ansatte ikke gjenkjenner som fusk».
Dette sier loven
Marhaug har pause fra stillingen som stipendiat ved Universitetet i Bergen mens hun er valgt inn på Stortinget. Hun argumenterer med at eksamen blir sett på som en del av læringsprosessen, når hun utdyper hvorfor hun mener universiteter og høgskoler har tolket loven for strengt.
— Pedagogene mener at eksamen er en del av læringsprosessen. Da blir det merkelig for meg at studentene ikke kan bruke ting man har lært i den læringsprosessen på eksamen. Da blir systemet for rigid og fordummende, og jeg kan ikke tro at loven var ment å bli tolket på den måten.
Det er § 4—7 og 4—8 i Universitets- og høgskoleloven som omtaler fusk for studenter. Her står det:
«Styret selv eller institusjonens nemnd for studentsaker, jf. § 5-1, kan annullere eksamen eller prøve eller godkjenning av kurs hvis kandidaten (...) forsettlig har forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket i forbindelse med gjennomføring av, eller forut for endelig sensur av, vedkommende eksamen eller prøve, eller under gjennomføring av vedkommende kurs».
I § 4—8 blir det slått fast at en student kan utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen i inntil ett år.
Venter på svar
Da regjeringen la fram sitt forslag til en ny Universitet- og høgskolelov i 2022, ble fusk viet en god del plass. For det står nemlig ikke definert i loven hva fusk er. I høringsnotatet skriver Kunnskapsdepartementet at de er kjent med at flere mener det er uklart hvilke handlinger som skal eller kan regnes som fusk.
«Etter departementets vurdering handler mye av kritikken mot reglene om fusk i universitets- og høyskoleloven om hvordan reglene praktiseres og ikke om innholdet i reglene».
Det står videre at det kan være vanskelig å finne en dekkende og varig definisjon av fusk. De konkluderer derfor med at det fremdeles er best at institusjonene selv definerer hva som anses som fusk. Men de oppfordrer institusjonene til å ha en felles forståelse av hva fusk er, og vil i lovproposisjonen til den nye UH-loven gi eksempler på hva som kan være fusk.
Nå venter Marhaug spent på hva Borten Moe mener om saken.
— Jeg ønsker å få det tydeliggjort hva ministeren mener om dette. Det er ingen som vinner på dette, verken institusjonene eller studentene.