LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
rettssak
Saksøkte universitetet da inntektene fra oppfinnelse gikk ned
Forskeren mente UiT Norges arktiske universitetet handlet illojalt da det inngikk en avtale som reduserte inntektene fra oppfinnelsen hans. Han fikk ikke medhold i retten.
Publisert
En forsker ved UiT Norges arktiske universitet tok i november Kunnskapsdepartementet til retten for å få avklart om en avtale universitetet inngikk med et privat selskap, har påført ham et økonomisk tap.
Forskeren mener UiT handlet uaktsomt da det i 2023 inngikk en avtale som reduserte royalty-inntektene fra en oppfinnelse fra doktorgradsavhandlingen hans på midten av 2000-tallet.
Staten bestred ikke at avtalen hadde ført til lavere inntekter for forskeren, men mente at UiT ikke hadde handlet illojalt overfor sin ansatte av den grunn.
Før jul falt dommen i Tromsø tingrett, og staten vant fram med sitt syn på saken.
Forskerens advokat, Magnus Stray Vyrje, sier at de vurderer å anke dommen, men at de ennå ikke har tatt en endelig avgjørelse. Han mener saken er et skoleeksempel på uprofesjonell forvaltning av oppfinnerrettigheter.
Fant opp enzymer
Saken startet for over 20 år siden da forskeren utviklet to salttolerante enzymer som en del av doktorgraden ved UiT (2002–2006). Universitetet hadde rett til oppfinnelsen gjennom en arbeidsavtale, og doktorgraden var delvis finansiert av Biotec Pharmacon (nå ArcticZymes Technologies).
I 2010 inngikk UiT en lisensavtale med selskapet for kommersialisering av enzymene. Avtalen innebar at UiT mottok en prosentandel av salgsinntektene, hvorav en tredjedel skulle tilfalle forskeren. Nøyaktig hvilke satser som partene ble enige om, har retten bestemt at skal unntas offentlighet.
I 2011 ble enzymene videreutviklet etter forslag fra forskeren og to kolleger. Én mutant viste seg særlig lovende, og selskapet søkte om patent i 2013. Forskeren sørget for at han og kollegene ble oppført som medoppfinnere gjennom en IPR-avtale (avtale om immaterielle rettigheter) mellom UiT og selskapet.
Så langt hadde alt gått på skinner for forskeren, UiT og det private selskapet, men i 2020 tok saken en ny vending.
Norinnova, selskapet som har ansvaret for å kommersialisere forskning ved UiT, oppdaget at royalty-inntektene var halvert fra 2018 til 2019. ArcticZymes Technologies forklarte at salget av de opprinnelige enzymene var redusert til fordel for mutanten.
I samme e-post kom også selskapet med en beskjed som fikk forskeren til å protestere høylytt: Selskapet mente at den patenterte mutanten ikke utløste en plikt til å betale royalty.
Forringet verdien
Norinnova og det private selskapet fortsatte dialogen om det muterte enzymet, og dette utviklet eg etter hvert til å bli forhandlinger om en ny avtale.
Forskeren var ikke en del av forhandlingene, men tok til orde for å hente inn en ekstern juridisk vurdering av saken og om mulig gå til søksmål mot det private selskapet for å få slått fast at det hadde plikt til å betale royalty.
Forhandlingene ført til slutt fram til en ny avtale mellom UiT/Norinnova og ArcticZymes Technologies.
I avtalen ble det slått fast at det private selskapet skal betale royalty for salg av alle enzymene, men samtidig ble royaltysatsene redusert. Retten har lagt ned forbud mot å gjengi hva de nye satsene er og hvor stor reduksjonen var.
Den nye avtalen er bakgrunnen for søksmålet som forskeren anla mot UiT.
Han mener at avtalen fra 2023 er et brudd på universitetets lojalitetsplikt fordi den nye avtalen forringet verdien på enzymene som forskeren fant opp. Forskeren mener UiT er erstatningspliktig for de økonomiske tapene som den nye avtalen har medført, og at universitetet har handlet uaktsomt ved å inngå en ny avtale når det var kjent med at det private selskapet hadde økt omsetningen av de muterte enzymene betydelig.
Handlet ikke uaktsomt
UiT mente på sin side at de har handlet lojalt overfor sin ansatt.
De argumenterte med at UiT og forskeren ikke hadde krav på royalty av selskapets omsetning av produkter basert på mutanten og at de heller ikke kunne kreve det basert på avtalen fra lisensavtalen fra 2010 eller IPR-avtalen fra 2014.
«I denne situasjonen vurderte UiT og Norinnova det som klart mer gunstig å inngå en ny avtale som omfattet samtlige produkter enn å fastholde lisensavtalen fra 2010 for (de opprinnelige enzymene). Dette valget var ikke illojalt overfor NN», står det gjengitt i dommen.
UiT mente de ikke har handlet uaktsomt fordi de utredet og vurderte flere alternative løsninger, og forsøkte forgjeves å argumentere for løsninger overfor ArcticZymes Technologies som var i tråd med forskerens ønsker.
De mente også at det ikke var mulig å forutse utviklingen i selskapets omsetning på tidspunktet avtalen ble inngått.
Over 200.000 kroner
I dommen får UiT gehør for dette synet.
Selv om tingrettsdommer Sigrid Nysted konkluderer med at universitetet har en plikt til å beskytte og forvalte forskerens arbeidsresultat på den økonomisk mest gunstige måten, mener hun at UiT ikke har handlet uaktsomt ved inngåelse av en ny avtale i 2023.
Nysted vektlegger at ArcticZymes Technologies ikke hadde en plikt til å betale royalties på omsetning av det muterte enzymet som selskapet fikk patent på i 2014. At UiT aksepterte dette som et premiss for en reforhandling av avtalen, kan derfor «ikke anses som illojalt overfor NN», skriver dommeren.
Et viktig moment for tingrettsdommeren er hvilken informasjon om inntektene fra enzymene UiT og Norinnova hadde da de inngikk avtalen. Omsetningen økte kraftig i 2023, men dette kunne ikke UiT forutse i sin forhandling om en ny avtale fordi universitetet hadde kun salgstallene opp til 2021 tilgjengelig, mener dommeren.
«Det er ikke holdepunkter i bevisførselen for at UiT kunne eller burde ha forutsett denne utviklingen», skriver Nysted.
Forskeren blir i dommen dømt til å betale statens saksomkostninger på 228.288 kroner.
Tapt 30—40 millioner
Advokat Magnus Stray Vyrje, som representerte forskeren i retten, mener saken har stor økonomisk betydning for universitetenes forskere.
— Min klient har nå fått rettens medhold i at universitetene plikter å forvalte forskernes oppfinnerrettigheter på den måte som er mest økonomisk gunstig for universitetene og forskerne.
— Tingretten frifinner likevel staten ut ifra en konkret vurdering av UiTs opptreden. Denne delen av dommen er min klient uenig i, først og fremst fordi retten fraviker sitt eget utgangspunkt om at UiT pliktet å forvalte hans rettigheter på en måte som var mest mulig gunstig for universitetet og ham.
Vyrje mener UiT og Norinnova har skuslet bort alle krav på inntekter fra forskerens doktorgradsarbeid.
— Dette ved å inngå kommersielle avtaler som, basert på rettens avtaleforståelse, medfører at universitetet bare i løpet av de siste tre-fire årene har gått glipp av 30—40 millioner kroner i royalty. Tapet vil øke i årene som kommer. Av disse pengene skulle min klient ha vært godskrevet én tredjedel.
— Skandaløs
Han mener saken er et skoleeksempel på uprofesjonell forvaltning av oppfinnerrettigheter.
— Måten UiT og Norinnova har forvaltet min klients rettigheter på, er skandaløs. Norinnova har ingen ansatte jurister og engasjerte heller ikke ekstern ekspertise, til tross for at min klient ba om det.
Forskeren er nå i tenkeboksen om en eventuell anke, men Vyrje mener uansett at UiTs forvaltning bør granskes.
— Vi kan ikke ha det slik at universitetenes forskere skal være nødt til å overlate forvaltningen av sine verdifulle rettigheter til arbeidsgivere som ikke besitter nødvendig kompetanse.
Ikke realistisk
Advokat Thea Westhagen Edell hos Regjeringsadvokaten, som førte saken for UiT, er fornøyd med resultatet.
— Tingretten kommer til at UiT har opptrådt fullt ut lojalt og aktsomt overfor saksøker. Universitetet har hele tiden søkt å ivareta saksøkers interesser ved å inngå gode avtaler med det kommersielle selskapet. Vi er fornøyde med at retten er enig i dette.
Edell påpeker at avtaler inngås gjennom forhandlinger der begge parter må være enige, og UiT kan ikke fremtvinge avtaler som kun er til fordel for dem og deres arbeidstakere.
— Det er ikke realistisk at et kommersielt selskap ville inngått slike avtaler som saksøker har i tankene. Hans påstand om at universitetet har gått glipp av 30—40 millioner kroner i royalty bygger altså på helt urealistiske forventninger.
Hun påpeker også at Norinnova har inngående teknisk og kommersiell kompetanse knyttet til denne typen avtaler og legger til at avtalene har blitt vurdert av en jurist ved UiT.
Edell er enig med forskeren at avtalen inngått i 2023 genererer lavere inntekter per i dag enn 2010- og 2014-avtalene ville gjort, men påpeker at det er snakk om under 200.000 kroner i differanse.
— Den nye avtalen fra 2023 er dessuten langt gunstigere enn de tidligere avtalene på flere punkter, noe som sannsynligvis vil gi høyere inntekter for både UiT og saksøker i fremtiden.