Fusk
Rektorer åpner for å harmonisere jukseregler.
— Vi trenger et felles regelverk
Rektor ved Universitetet i Oslo erkjenner at det er behov for felles nasjonale regler og forståelse av hva som er fusk.
Regjeringen vil ikke ha en felles definisjon av hva som er fusk. Det vil jussprofessorer, og det vil også rektor ved landets eldste universitet, Universitetet i Oslo, Svein Stølen.
På Facebook konkluderer Stølen i et innlegg:
— Jo, Oline Sæther og Norsk studentorganisasjon har nok rett. Vi trenger et felles regelverk. Regelverket må tydeliggjøre at faglige vurderinger og skjønn er påkrevd.
Leder i Universitets- og høgskolerådet, rektor Sunniva Whittaker ved Universitetet i Agder, sier at hun er åpen for å diskutere harmonisering av eksamensforskriftene.
— Avhenger av alvorlighetsgrad
Svein Stølen utdyper overfor Khrono sine tanker om et felles regelverk.
– Jeg vet ikke om regelverk er riktig ord, men mitt spørsmål er om vi skal vurdere om forskriftene som finnes på hvert enkelt universitet og høgskole bør være formulert likt.
Han trekker fram et eksempel: Ved hans universitet står det i forskriften om fusk at «eksamenskandidaten kan mistenkes for fusk/forsøk på fusk hvis kandidaten for eksempel…».
Stølen mener at enkelte andre utdanningsinstitusjoner har en annen ordlyd som mer sier at dette er fusk.
– Jeg er ingen jurist, og jeg er også opptatt av at vi ikke må gjøre dette om til juss alene. Plagiat er ikke lov, men det handler også om alvorlighetsgraden. Skal vi ha en felles forskrift, må det være rom for å blant annet gjøre forskjell på om en student er ny eller erfaren, sier Stølen og viser til et tidligere innlegg i Khrono.
– Hvordan kan dette løses? Kan dette samkjøres i Universitets- og høgskolerådet (UHR), for eksempel?
– Det kan samkjøres der. Vi er i hvert fall nødt til å snakke sammen og se hvordan vi kan sikre at det er lik praksis. Jeg skjønner at det er forvirrende for studentene at det er ulik ordlyd på institusjonene.
Stølen er opptatt av å trekke fram at fuskesakene er få.
– I fjor ble det skrevet cirka 100.000 eksamener ved UiO og vi hadde 65 fuskesaker. Målet vårt er ikke å finne feil hos studentene, men å utvikle dem. Fokuset som er på disse sakene nå, gjør at studentene blir usikre på hvordan disse sakene bedømmes og gjør at de kan tro at én feil kan være nok. Derfor er det viktig at vi jobber godt sammen med studentene slik at de forstår institusjonenes forskrift.
Åpen for diskusjon
I sitt høringsinnspill til ny lov mener også Universitets- og høgskolerådet (UHR) at fusk ikke bør defineres i den nye loven, først og fremst fordi den vil kunne være for rigid i møte med nye vurderingsformer og en teknologisk utvikling som er vanskelig å forutse.
Etter å ha hørt om Stølens innspill, sier leder av Universitets- og høgskolerådet, Sunniva Whittaker, at hun er åpen for en diskusjon.
— I UHR er vi for erfaringsutveksling for felles forståelse av regler og lik praksis. En diskusjon om behovet for å harmonisere de institusjonelle forskriftene tror jeg ingen ville være motstander av, sier hun.
Begrunner med at institusjonene er forskjellige
Sist uke sa statsminister Jonas Gahr Støre nei til at man kan ha felles nasjonal definisjon av hva som er juks, slik man har i forskningsetikkloven for de faglige ansatte.
En av hans begrunnelser var: «Det er forskjell på en idrettshøgskole som vurderer resultater hos dem, og en akademisk institusjon som Nord Universitet». Dette ble sagt på NRKs Debatten tirsdag 24. januar i forbindelse med Kjerkol-saken.
Rektor ved Norges idrettshøgskole (NIH), Lars Tore Ronglan, reagerte momentant:
— Ja, det er forskjell på NIH og Nord universitet. Men vi er begge akademiske institusjoner. NIH er en vitenskapelig høgskole med doktorgradsutdanning og masterutdanninger. Og høgskolen er blant de mest forskningsintensive institusjonene i sektoren.
Støre trekker fram at det er et viktig prinsipp at lærestedene gjør egne vurderinger omkring fuskesaker basert på studieprogrammenes egenart.
— Det er vi helt enig i. Og vi kan forsikre at også NIH tar problematikken omkring fusk på største alvor. Som akademisk institusjon, sier rektor i en nyhetsmelding på hjemmesidene til Idrettshøgskolen.
— Må erstatte de råtne trinnene
Blant jussekspertene som er enige i at det bør formuleres en nasjonal fellesforståelse av hva som er fusk, og at det trengs gode friske formuelringer på dette området, er professor emeritus Jan Fritdjof Bernt ved Universitetet i Bergen.
Han avslutter et leserinnlegg i Khrono med:
«Det er formuleringer i proposisjonen som kan være egnet til å skape usikkerhet om dette, ikke minst etter avgjørelser fra Felles klagenemnd. Dette er råtne trinn i den logiske og tankemessige stigen departementet burde gi oss opp mot en balansert, forståelig og juridisk holdbar tolking av begrepet «fusk» universitets og høgskoleloven. Jeg håper vår nye statsråd fortest mulig sørger for å erstatte disse bedrøvelige tankekonstruksjonene med friske trinn.»
— Det kan være kritikkverdig både faglig og etisk, men ikke i seg selv «fusk» hvis studenten glemmer å legge inn anførselstegn og notetegn ved enkeltstående formuleringer som hen like gjerne kunne lansert på egen kjøl, skriver Bernt og poengterer: Så lenge dette ikke har en plass i fremstillingen eller et omfang som gir fremstillingen karakter av et «klipp og lim-arbeid» i stedet for studentens selvstendige presentasjon av og refleksjon over temaet.
— Det er også vanskelig å se hvordan konstruksjonen «selvplagiering» kan brukes som begrunnelse for å statuere fusk. Et forbud mot å gjenta og tanker og formuleringer fra egne tidligere arbeider er absurd, og i strid med alminnelige kunnskapsmessige og vitenskapelige idealer, understerker Bernt og fortsetter:
— Formålet med både studiet og vitenskapen er jo å bygge erkjennelse sten på sten, og da er det meningsløst å svinge øksen over en student som synes hen har funnet frem til og sagt noe som fortjener å gjentas i ny kontekst, og dermed kan eksponeres for ny kritikk. Og hvis dette forbudet koker ned til et krav om man må legge inn fotnoter og vise til egne tidligere arbeider av ulik karakter, blir det direkte latterlig.
Selnes i politisk kvarter
Foreløpig har ikke den nye statsråden, Oddmund Hoel, tatt pasningen fra Bernt. Lise Selnes avviste også forslaget i Politisk kvarter forrige uke. Hun er utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet og saksordfører når innstillingen til universitets- og høyskoleloven skal legges fram for Stortinget denne uka.
— Vi vil at institusjonene skal samordne sine retningslinjer for fusk, men vi vil ikke definere fusk inn i universitets- og høgskoleloven. Forslaget fra Norsk studentorganisasjon (NSO) om å innarbeide dette i forskrifter, kan være en mulig løsning. Forskriftsarbeidet gjøres etter at UH-loven er vedtatt, skriver Selnes i en sms til Khrono.
Selnes ble intervjuet på politisk kvarter, NRK, fredag morgen. Der sa hun også blant annet:
— Det er også viktig å si at de ulike lærestedene også har ulike type eksamener. Det er det enkelte lærestedet som utvikler eksamenen som studentene skal få der. Og det er det vitenskaplige ansatte på det lærestedet som da også vurderer om den eksamener er plagiert eller selvplagiert.
Selnes skriver til Khrono at hun mener en uttømmende definisjon av fusk er tilnærmet er umulig i UH-loven, med tanke på en rivende teknologisk utvikling og ikke minst at vi har så ulike institusjoner, med ulike vurderingsformer.
— Det er forskjell på kulturhistorie og matematikk, eller anatomi og teatervitenskap. Selnes legger samtidig til at for Arbeiderpartiet er studenters rettssikkerhet svært viktig.
— Derfor må vi ha en tydelig og klar UH-lov, tydelige forskrifter til UH-lov og klare forventninger om at institusjoner samordner sine retningslinjer.
— Man har en tydelig beskrivelse av forskningsetikk i forskningsetikkloven. Man klarer dette for ansatte, hvorfor ikke studentene. De ansatte befinner seg jo på like mange ulike lærersteder og fagområder?
— De forskningsetiske retningslinjer for vitenskaplige ansatte er viktig. En debatt om dette er det også viktig at sektor tar, er Selnes sin respons, både til Khrono, men også på politisk kvarter.
Ganske like forskrifter. Unntatt på ett punkt
Alle universiteter og høgskoler har hver sin forskrift for studier og eksamen. Khrono har lest gjennom mange av dem, og de fleste forskriftene er ganske likt bygd opp, og har ganske like formuleringer når det kommer til hva som er fusk og omtalen av dette, og reaksjoner knyttet til fusk.
På et punkt er det imidlertid forskjeller slik Khrono tidligere har dokumentert. Dette handler om hvor tydelig det som er blitt kalt selvplagiat, eller gjenbruk av egne tekst er omtalt. Under punktet «Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen eller prøve regnes blant annet», heter det på litt ulike institusjoner:
- UiT sin forskrift: «Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen eller prøve regnes blant annet: å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger».
- Høgskolen i Innlandet sin forskrift: «Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen regnes bl.a.: å sitere eller på annen måte benytte egne tidligere eksamensarbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger»
- UiO sin forskrift: «Eksamenskandidaten kan mistenkes for fusk/forsøk på fusk hvis kandidaten for eksempel: lar være å gi opplysninger om gjenbruk av eget tidligere arbeid».
- Universitetet i Agder sin forskrift: «Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen eller vilkår for å gå opp eksamen (jf. § 1 f), regnes bl.a.: «å sitere eller på annen måte benytte egne tidligere prøve- eller eksamensarbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger».