Refser akademia for angst­preget KI-tilnærming. — Går baklengs inn i fremtiden

Grimstad (Khrono): Morten Goodwin tar imot Khrono på Universitetet i Agders campus i Grimstad. Her tok han i sin tid selv bachelor og master i programmering, før han reiste videre til Ålborg i Danmark og sikret seg en doktorgrad innenfor kunstig intelligens (KI).

Det var lenge før fagfeltet var på alles lepper. I dag er han en av landets fremste KI-eksperter, en ettertraktet foredragsholder og hyppig brukt i media. Han er tilbake på campusen der han begynte å studere, nå som professor og blant annet som veileder for masterstudenter og doktorgradsstipendiater.

På oppdrag for Khrono lager han i disse dager en «KI-skole» i form av en artikkelserie som vil bli publisert i Khrono de nærmeste ukene. Målgruppen er undervisere, forskere og administrativt ansatte ved universiteter og høgskoler.

Et av målene er å vise hvordan kunstig intelligens kan gjøre akademisk arbeid mer effektivt og samtidig mye bedre. KI-skolen vil være spekket med praktiske tips blant annet om hvilke KI-verktøy som egner seg til ulike formål og hvordan man snakker med KI, men Goodwin vil også diskutere etiske dilemmaer og fallgruver. Og selvfølgelig vil han ta for seg KI i eksamenssammenheng.

publisering

Bruken av disse ordene har eksplodert etter ChatGPT

Angstpreget tilnærming

Goodwin er ikke i tvil om at en KI-skole trengs. Han synes akademia har hatt en angstpreget tilnærming til den nye teknologien siden ChatGPT kom som en rakett høsten 2022: 

I stedet for å kaste seg over og utforske mulighetene, har mange lukket øynene og nærmest håpet at det skulle gå over, mener han.

— Vi har vært altfor lite framoverlent. Frykten og skepsisen har vært den fremtredende reaksjonen, og tilnærmingen har vært angstpreget. Man har sett på dette nærmest som en ødeleggelse av undervisning og akademia. Fokuset har vært på at det er blitt så mye enklere å jukse på eksamen og at forskere nesten ikke skriver de vitenskapelige artikler sine selv, og man har vært mest opptatt av hvordan man kan ta knekken på dette, sier han.

— Da går man baklengs inn i fremtiden.

Goodwin forsikrer at han ser farer, han også. Men han mener mulighetene er mange flere. Han er ikke et øyeblikk i tvil om at kunstig intelligens vil føre til store endringer i måten det jobbes på i kunnskapssektoren. Endringer til det bedre.

— Kunstig intelligens er et verktøy vi bare er nødt til å bruke og lære, hele akademia. Den kan potensielt gjøre hverdagen vår veldig mye bedre. Ikke bare mer effektiv, men vi kan også tenke på en helt annen måte når vi plutselig har en intelligens utenfor menneskekroppen som en tjeneste til å gjøre intelligente oppgaver for oss. Det kan være alt fra datainnsamling til å sette opp hypoteser, til å være kritisk til min egen forskning før jeg sender en artikkel inn til fagfellevurdering.

Goodwin bruker selv kunstig intelligens når han skriver vitenskapelige artikler. Men ikke til alt. Han pleier først å skrive teksten ferdig uten kunstig hjelp, og så kobler han på kunstig intelligens i ettertid, når teksten skal foredles og forbedres.

— Det er noe helt annet å bruke den som sparringpartner enn å be den skrive en artikkel for deg. Og så er det viktig å være veldig tydelig og åpen om hvordan man har brukt kunstig intelligens, presiserer han.

Spår nye undervisningsformer

KI-professoren minner om at det ikke er for å bestå en eksamen man går på et universitet. 

— Man går der for å lære. Hvis kunstig intelligens kan hjelpe studentene til å lære mer, må det bare være positivt. Da må vi tenke annerledes.

Blant annet gjør KI det mulig å persontilpasse undervisningen på en helt annen måte enn i dag, påpeker han, og illustrerer det med å vise til et grunnkurs i programmering som han hadde tidligere, hvor 200 studenter deltok.

— Det var så mange mennesker at jeg ikke kunne kjenne alle, og det var selvfølgelig helt umulig for meg å si til hver enkelt student at «du bør jobbe med den programmeringsoppgaven, og du den». Men med kunstig intelligens kan man det, sier professoren.

— Basert på studentens bakgrunn og hva vedkommende har levert før, kan kunstig intelligens identifisere akkurat hvilke oppgaver studenten bør få for å gi best mulig læring.

Goodwin oppfordrer studentene sine til å bruke kunstig intelligens mest mulig. Og han innrømmer at han blir skuffet hvis språket halter i en tekst han får til gjennomlesing.

— Hvorfor skal jeg språkvaske når ChatGPT eller en annen tjeneste kan gjøre det? 

eksamen

Student ble tatt for KI-språkvask — advokat advarer andre

Flere muntlige eksamener

Men selv professoren som omfavner KI, har justert eksamensgjennomføringen etter ChartGPTs inntog. Han gir fortsatt studentene både hjemmeeksamen og prosjektoppgaver, men i tillegg har han innført flere muntlige eksamener.

— Det betyr at de må komme inn og forklare hva de har gjort. De må vise at de forstår stoffet. Og hvis de ikke har forstått, så er det ikke bra nok. Om det er juks eller ikke så har de i alle fall brukt kunstig intelligens helt feil.

— Kan underviseren bli overflødig?

— Nei. Men vi vil få en annen rolle i framtiden. At vi blir ristet i, synes jeg bare er sunt. Undervisere og lærere vil det uansett alltid være behov for. Det å igangsette, motivere, og skjønne hva som ligger i et menneske av behov og potensial, til det tror jeg vi mennesker er ganske unike. Blant annet.

— Er ikke frykten for fusk en reell frykt som man må håndtere?

— Jo, og man bør tenke nøyere igjennom hvordan man evaluerer. Ett svar, innen noen fagområder, kan være færre hjemmeeksamener og flere tradisjonelle skoleeksamener, uten internett og kanskje til og med bare med penn og papir. Men i tillegg til det, så må man også lære å bruke disse nye verktøyene. På alle fagfelt. Det er noe studentene vil bruke hele livet, og de fortjener å ha det som en del av undervisningsopplegget.

Frykter tek-gigantene

Goodwin tror at hvis ikke universitetene og høgskolene setter i gang og tester ut hvordan den nye teknologien kan brukes, så vil andre gjøre det.

— Det kan være store amerikanske tek-firmaer. Det er allerede masse undervisningsmateriell på internett som er bygget på kunstig intelligens, og studentene har begynt å bruke det. De kan hente ut kompetanse på egen hånd. Jeg opplever selv at det er stor forskjell på å undervise nå og for fem år siden. I timene kan de sitte og spørre ChatGPT og kritisere meg fordi jeg sier noe feil. Og det er jo kjempeflott at de kan stille meg til veggs i stedet for å ta alt det jeg sier for gitt.

karakterer

Vil bruke kunstig intelligens til å gi karakterbegrunnelser

Han nøler ikke med å kalle det som har skjedd innen kunstig intelligens de siste årene for en revolusjon.

— Soleklart. Men mye av grunnteknikken er gammel og kom for mange tiår siden. Man visste ikke helt hva man satt på. Men når du nå kan dytte inn hele internettet og masse datakraft i ChatGPT, så får den til veldig mye mer enn det man fikk til med den mengden data man hadde tilgjengelig for eksempel på 1990-tallet.

— Hva har overrasket deg mest?

— Jeg er fortsatt overrasket over hvor god ChatGPT er og at den har så mye ekspertkunnskap som den har. Jeg kan spørre om noe dypt nede i mitt fagfelt, og veldig ofte svarer den riktig og godt. Det at du nærmest har en programmerer for hånden, som en kunstig intelligens i praksis er, kommer til å endre programmeringsfeltet. Og at den består jusseksamen i USA, for eksempel, kommer helt soleklart til å bety mye for hele jussfeltet. Og på samme måte vil fagfelt etter fagfelt endres av denne egentlig relativt enkle teknikken.

Debatt ● Simen Kvaal

KI er bullshit

— Eksplosjon

Interessen for kunstig intelligens ble vakt da Goodwin som bachelorstudent i programmering fikk i oppgave å lage et verktøy som kunne sjekke om nettsider var universelt utformet. Uansett hvor mange regler han programmerte, kom han aldri i mål. Men så fikk tips om å prøve kunstig intelligens-metoden og trene opp programmet i stedet. Da løsnet det.

— Plutselig kom jeg milevis lenger enn det jeg hadde gjort da jeg satt og knotet for meg selv. Etter den erfaringen var det helt åpenbart for meg at kunstig intelligens var fremtiden. Jeg ble helt bitt av basillen, forteller han.

— Hvordan oppleves det å ha jobbet med dette i så mange år, og så plutselig snakker alle om det?

— Det er kjemperart. Det var jo en eksplosjon. Jeg synes det er veldig, veldig positivt. Mesteparten av tiden jeg har jobbet med kunstig intelligens var det ingen som ringte og var interessert. Etter at ChatGPT ble lansert, har det ikke sluttet å ringe.

Skriver ny bok

I tillegg til å lage en KI-skole for akademia til Khrono, går han svanger med en ny bok. Mye har skjedd siden den forrige boka, AI — myten om maskinene, kom ut i 2020. Tittelen på den nye boka er Det teknologiske mennesket, og planen er at den skal komme ut tidlig i 2025.

Selv om han er grunnleggende optimist og ser mest muligheter med kunstig intelligens, er hovedbudskapet i den nye boka at teknologi påvirker livene våre langt mer enn vi ofte erkjenner.

— Når nyvinninger som kunstig intelligens utvikler seg i et svimlende tempo, beveger vi oss mot en fremtid hvor hverdagen vil være fundamentalt annerledes enn det vi er vant til. Likevel ser vi et skifte i maktbalansen — det er ikke lenger vi som holder tøylene, men snarere teknologien som griper styringen over oss, sier han.

Fra Olsen til Goodwin

Og for den som måtte lure — og dette vet selv ikke ChatGPT, i alle fall ikke før Khrono avslører det nå — Morten Goodwin er fra Tønsberg, og etternavnet kommer ifølge familietradisjonen fra en fjern forfar som var kaptein på ei skute som seilte mellom Norge og England. 

Tipp-tipp-oldefaren het Olsen. Men da skuta holdt på å forlise ved Goodwin Sands på østkysten av England, lovet han sin skaper at han ville bytte navn til Goodwin hvis han overlevde.

Og det gjorde han.