lærerutdanninger
Opp mot 4 av 10 skoler sliter med å få lærerne de trenger
Mellom 20 og 40 prosent av skolene sliter med å få den fagkompetansen de trenger. Størst er utfordringene ved små skoler og i distriktene, viser ny rapport.
I en ny rapport er skolenes utfordringer med å rekruttere lærer kartlagt.
Flere kartlegginger viser at mellom 20 og 40 prosent av skolene opplever det som utfordrende å rekruttere lærere med ønsket fagkompetanse. Dette gjelder spesielt for mindre skoler og skoler i distriktet. Utfordringene er størst for trinn 1—4 og kunst og håndverk, mat og helse, KRLE og fremmedspråk.
— Med denne rapporten vet vi mer om i hvilke fag og på hvilke trinn det trengs flest nye lærere, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel i en pressemelding fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).
Vet mer om hvor det trengs lærere
I rapporten har direktoratet kartlagt student- og kandidattall, fagtilbud og fagvalg ved de skolerettede lærerutdanningene.
— Rapporten viser blant annet at man må ha særlig oppmerksomhet på fagområder som praktiske og estetiske fag og fremmedspråk. Universitetene og høgskolene skal prioritere lærerutdanningene. Det er viktig at de opprettholder et bredt fagtilbud, slik at vi får utdannet de lærerne vi trenger til skoler over hele landet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel.
— Vi har også sett på skolers kompetansebehov og arbeidsmarkedet for lærere, basert på eksisterende data og undersøkelser, sier Stig Helge Pedersen, avdelingsleder i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.
Han legger til at målet er å gi et helhetlig kunnskapsgrunnlag om lærerutdanningene, med særlig vekt på samsvaret mellom nyutdannede læreres kompetanse og skolenes behov.
Utfordrende for mange fag
Nedgangen i studenttall er i seg selv en utfordring og vil også kunne påvirke fagtilbudet ved utdanningsinstitusjonene negativt.
— Flere institusjoner oppgir at de allerede har kuttet eller vurderer å kutte i fagtilbudet i grunnskolelærerutdanningene, sier Pedersen.
Akkurat dette sto også på dagsordenen ved Universitetet i Stavanger på styremøtet torsdag, der det ble besluttet å flytte 50 studieplasser fra lærerutdanningene.
Pedersen peker på at det er en nedgang i antallet studenter som velger fagene kunst og håndverk, mat og helse, og kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE).
Samtidig er det svært få kandidater som uteksamineres innen fremmedspråkene fransk, tysk og spansk.
— En konkret anbefaling i rapporten er at det trengs mer kunnskap om hva som påvirker de unges utdanningsvalg og hva som kan bidra til at flere velger lærerutdanning, sier Pedersen.
— Det er stor enighet blant skoler om at nyutdannede grunnskolelærere har færre undervisningsfag enn tidligere. Dette forsterker utfordringene skolene står overfor når det gjelder å rekruttere lærere med ønsket kompetanse, og det er en nedgang i antallet studenter som velger fagene kunst og håndverk, mat og helse, og kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE), sier Pedersen.
Nyeste artikler
Stipendiat får avhandlingen sin bedømt ved UiO likevel
Universitets-biblioteket nominert til Årets bibliotek
Tre universitet diskuterer hvem som skal få drive bokhandel på campus
Fleire universitet stenger oljeindustrien ute
KI er viktig for fremtidens jurister, men opplæringen bør overlates til institusjonene
Mest lest
Finland svartelister 271 tidsskrifter
Foreslår å legge ned landets lærerutdanninger: — Det er skolekrise
Studentene strømmer til det finske lærerstudiet. — Norge må lære av Finland
Akademikere i møte med total kunnskapsløshet
Skuldingar om juks har hange over professoren i fire år. No skal høgskulen ta stilling til saka