32 millionar til studentar som har praksis

Styret ved Høgskulen i Volda vedtok 11. desember at dei ønskjer oppstart av sjukepleieutdanning frå august 2025. I vedtaket heiter det at ein går vidare med planane, men at ein i januar både skal handsama søknad om akkreditering og få ei sak om finansieringsplan.

Som Khrono har skrive, var både rektor og høgskuledirektør uroa for at prosessen går for fort. I styremøtet understreka begge at dei meiner at det er viktig at ein likevel satsar på august 2025. Dette var styret, etter ein lang debatt, samde om. Det var spørsmål knytt til finansiering og særleg til flytting av studieplassar, som gjorde at styret hadde ein del spørsmål. Høgskulen har ikkje fått eigne studieplassar frå Kunnskapsdepartementet til sjukepleie- og etterkvart vernepleieutdanning, så ein må sjølve finna rom for dette. Det er i første omgang snakk om tjue studieplassar i sjukepleie, i eit deltidsløp.

— Det er eit sterkt ønske om og stor entusiasme kring, desse studieplassane i samfunnet rundt oss. Me vil få eit forklaringsproblem dersom me utset oppstart, sa Jorunn Sem Fure.

Ho er dekan ved Avdeling for samfunnsfag og historie, som er dei som skal husa ei eventuell helseutdanning.

Fure sa i si orientering at både øvingslab og avtalar om praksisplassar er godt i rute.

Sykepleielærere ønsker å gjøre det enklere for sykepleiere å bli akademikere, skriver Sykepleien.

Mange nåværende sykepleielærere nærmer seg pensjonsalder. Det er behov for nye lærere, men overgangen fra praksis til akademia kan være et hinder. Det ønsker sykepleielærerne Tina Line Barken og Nastasja Robstad å gjøre noe med.

— Vi er avhengig av nye lærerkrefter for å sikre fremtiden, sier Tina Lien Barken, som selv underviser på universitetet, til Sykepleien.

Barken har sammen med kollega Natasja Robstad utført en studie som undersøker overgangen fra praksis til akademia. For mange sykepleiere er det tøft. Det er en stor forskjell på de to verdenene for sykepleiere:

— Når de starter i akademia, møtes de av store forventninger fra arbeidsgiver. Men de trer jo inn i et arbeid som de ikke har erfaring med. De mangler ofte forutsetningene for å innfri disse forventningene. Det må skje over tid, mener Tina Lien Barken.

Det kan være en barriere for å få inn nye faglærere. Derfor anbefaler de to førsteamanuensene at sykepleiere blir tilbudt mer opplæring og mulighet til å forberede seg på karriereovergangen fra universitetenes side.

I statsråd i dag fikk statssekretær Ivar Bühring Prestbakmo avskjed i nåde som statssekretær for forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel. Dermed står Hoel nå uten statssekretær.

Prestbakmo utnevnes som statssekretær for kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp).

Fra 2025 til 2027 vil ansatte i helse- og omsorgssektoren og solkraftbransjen få tilbud om korte og relevante videreutdanninger, skriver regjeringen i en pressemelding.

Dette tilbudet blir gratis. Det blir også satt av 15 millioner kroner for å videreføre eksisterende bransjeprogram for industri- og byggenæring i tre år til.

— Mangelen på kompetent arbeidskraft kan ikke bare løses ved å utdanne flere – kompetansepåfyll til de som allerede er i jobb er minst like viktig. Gjennom bransjeprogram får folk i jobb tilbud om fleksibel etter- og videreutdanning i hele Norge, og får oppdatert kompetanse tilpasset et raskt skiftende arbeidsliv, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) i pressemeldingen.

Disse bransjene har aktive tilbud i 2024 og 2025:

• Avfalls- og gjenvinningsbransjen (2022–2024)
• Jordbruks-, skogbruks- og gartnerinæringen (2022–2024)
• Finansnæringen (2024–2026)
• Informasjonssikkerhet og IKT-bransjen (2024–2026)
• Solkraftbransjen (2025–2027)
• Helse- og omsorgssektoren (2025–2027)
• Industri- og byggenæringen (tredje periode 2025–2027)

Statsråd Oddmund Hoel fikk en leke-gravemaskin i gave fra student og styreleder i SiO, Eilif Tanberg, da byggestart for 462 nye studentboliger på Nordberg i Oslo ble markert mandag.

Gaven var en påminnelse om at SiO, som er studentsamskipnaden i Oslo, er klar til å sette spaden i jorda på enda flere studentboligprosjekter. Nordberg Studentby er det siste store byggeprosjektet SiO har.

– Når disse byggene står ferdig om to år, får oslostudentene et skikkelig løft i boligtilbudet. Samtidig er SiO utålmodige etter å bygge mer. Det skal vi få til i samarbeid med stat og kommune, sier Tanberg.

Han trekker fram tilgang på egnede tomter og økt byggetilskudd som viktige faktorer for å kunne bygge mer.

Oddmund Hoel deltok i åpningen av et nytt utdannings- og forskningsbygg på Nord universitet, skriver de på sin nettside.

Torsdag var det storstilt feiring av nybygget Noatun, der Fakultet for akvakultur og biovitenskap holder til. 80 prosent av bygningsmassen er tiltenkt forskning og utdanning. Rektor Hanne Solheim Hansen kaller det Norges mest moderne laboratoriebygg.

– Dette bygget vil være med på å forme landsdelen i fagfeltet blå næring, som er et prioritert forskningsfelt. Når vi i tillegg vet at Nord universitet dekker rundt 40 prosent av vår totale kystlinje, gir dette bygget universitetet et unikt utgangspunkt for å drive forskningsbasert undervisning, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel.

Bygget er 8.400 kvadratmeter stort, og inneholder blant annet to kjemilaboratorium og biologilaboratorium med kapasitet for opptil 50 studenter. Det er også dyrepleieklinikk, simuleringslab koplet til oppdrettsanlegg, og auditorium for undervisning.

28 store prosjekt får penger til nye og oppdaterte laboratorium, utstyr, databaser og annen forskningsinfrastruktur, skriver Kunnskapsdepartementet på nettsiden sin.

— Nå styrker vi infrastrukturen for forskning over hele landet. Denne milliardtildelingen er avgjørende for at Norge skal lykkes med omstilling, nyskaping og innovasjon. Sterk og moderne infrastruktur er en stadig viktigere forutsetning for at norske forskings- og innovasjonsmiljø skal hevde seg i den internasjonale konkurransen, sier forskings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp).

Til sammen deler Forskningsrådet ut 1,3 milliarder kroner. Midlene går til 20 prosjekt som skal etablere ny eller oppgradere etablert forskningsinfrastruktur, samt åtte forprosjekter.

Blant mottakerne er NTNU og Kavliinstituttet, Oslo universitetssykehus, Sigma2 og Norges geotekniske institutt. Hele listen kan ses her.

Noreg og Brasil skal samarbeide meir om utdanning. Forskings- og høgare utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) signerte fredag ein fornya avtale mellom Kunnskapsdepartementet og det brasilianske utdanningsdepartementet.

Målet er meir utveksling av elevar, studentar og tilsette, meir samarbeid mellom utdanning, forsking og næringsliv – og betre kvalitet i utdanningane.

– Vi veit at fleire norske utdanningsinstitusjonar ønsker å bygge sterke og langsiktige partnarskap med Brasil. I tillegg reiser stadig fleire norske studentar til Brasil på utveksling. Vi vil gjerne ha meir slik utveksling – både til og frå Noreg. Det legg den fornya avtalen til rette for, seier Hoel i ei pressemelding.

Forskningsrådet har tildelt 102 millioner kroner i støtte til 49 doktorgrader i bedrifter.

Målet er å styrke konkurransekraften, kompetansen og kapasiteten i næringslivet, skriver regjeringen.no.

Prosjektene handler blant annet om kunstig intelligens (KI), kartlegging av sårbar natur i Arktis og rehabiliteringstiltak i spesialisthelsetjenesten.

— Nå setter vi KI-milliarden ut i livet, og finansierer en rekke doktorgradsløp som skal utvikle konkrete løsninger for bruk av kunstig intelligens i næringslivet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp).

Syv av ti sykepleiere oppgir i en undersøkelse at de er uenige i vedtaket om å fjerne karakterkrav for opptak til sykepleieutdanning, skriver Sykepleien.

Undersøkelsen som er gjennomført av Sykepleien har blitt besvart av over 3000 sykepleiere og studenter med medlemskap i Norsk Sykepleierforbund.

Per mai 2024 har norske forskningsmiljøer konkurrert seg til rundt 12,7 milliarder kroner gjennom det europeiske rammeprogrammet Horisont Europa, skriver Kunnskapsdepartementet (KD) i en pressemelding.

— Dette er særdeles gode resultater, og en fjær i hatten til hele Forsknings-Norge, uttaler forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel.

Den totale verdien av alle prosjektene som norske forskere deltar i per i dag er på rundt 76 milliarder kroner.

Instituttsektoren og universitets- og høyskolesektoren har de høyeste andelene av midlene til Norge fra Horisont Europa, med henholdsvis 32 og 29 prosent, mens næringslivet har 19 prosent. Norske forskere deltar så langt i 1 185 prosjekter gjennom Horisont Europa, som tilsvarer 10 prosent av alle prosjektene.

— Kunnskapen er internasjonal i sin natur, og skal vi klare å møte morgendagens utfordringer er det det helt avgjørende at norske forskningsmiljøer samarbeider internasjonalt, sier Oddmund Hoel.

Horisont Europa varer fra 2021 til 2027 og har et totalbudsjett på rundt én billion norske kroner.

• Dette var status for et halvt år siden: Norske forskings­miljø hentet hjem 6 milliarder kroner fra EU i 2023